Stortingsvalget endte 88-81 i borgerlig mandatfavør. Den blågulgrønne regjeringsblokken beholdt flertallet ut året og økte endog opp til 93-76 i januar. Både februar og mars forløp med over 90 borgerlige mandater i behold. Men i april gir snittallene en mandatfordeling på 85-84 i rødgrønn favør. Da regnes både Rødt, MDG, SV, Sp og Ap inn på rødgrønn side, hvilket ville gitt et parlamentarisk landskap med betydelige utfordringer å manøvrere i for en eventuell Støre-ledet regjering.
Rødts framgang er nøkkelen til det ferske rødgrønne flertallet. For første gang løfter partiet seg over sperregrensen. 4,3 prosent er et svært hyggelig tall, sett med Rødt-øyne. Det ville gitt partiet hele åtte mandater; to distriktsmandater fra Oslo, samt utjevningsmandater fra Akershus, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Hadde det blitt valgresultatet i høst, så ville Bjørnar Moxnes fått selskap av sine partikolleger Seher Aydar, Silje Kjosbakken, Jeanette Syversen, Ingunn Kandal, Ragna Vorkinnslien, Synne Bjørbæk og Jens-Ingavald Olsen på Stortinget.
Rødt har svært høy lojalitet, og henter en del velgere fra Ap. Men også SV, Sp og MDG har et klart negativt bytteforhold til Rødt for tiden. Aps problemer gir Rødt muligheter, men partiet har også skaffet seg denne posisjonen selv ved å framstå som et klart venstrekorrektiv. Partileder Moxnes gjør en utmerket jobb, og misitllitsforslaget mot Listhaug viste at partiet faktisk også kan utgjøre en forskjell selv med kun en representant på Stortinget.
Samtidig bør det føyes til, når det gjelder Rødt, at partiet gjerne gjør det bedre på målinger enn ved valg. Så selv om dagens målinger viser at sperregrensen er innen rekkevidde, så er det slett ikke sikkert at et faktisk valg ville gitt et så godt resultat. Det rødgrønne flertallet på april-målingene er altså svært skjørt og kan fort vippe tilbake igjen i mai hvis Rødt faller litt tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar