Oslo og Akershus får nye mandater i 2021, Møre og Romsdal og Finnmark taper

I forbindelse med valgreformen, som ble vedtatt i 2003, og første gang praktisert ved Stortingsvalget i 2005, ble det bestemt at fordelingen av de 150 distriktsmandatene på valgkretsene skal skje etter en formel der hver kvadratkilometer i valgkretsen skal telle 1,8 poeng og hver innbygger skal telle 1 poeng. Fordelingen justeres i takt med folketallendringene ved annethvert valg. Ved 2005-valget ble fordelingen Oslo 16, Akershus 15, Hordaland 14, Rogaland 12, Sør-Trøndelag 9, Nordland 9, Møre og Romsdal 8, Østfold 8, Buskerud 8, Oppland 6, Vestfold 6, Hedmark 7, Troms ,6 Vest-Agder 5, Telemark 5, Nord-Trøndelag 5, Finnmark 4, Sogn og Fjorddane 4 og Aust-Agder 3. I tillegg kommer fordelingen av de 19 utjevningsmandatene, ett mandat til hver valgkrets

Den første justeringen i 2013 ga seg utslag i Oslo fikk to mandater til, mens Akershus, Rogaland og Hordaland fikk hvert sitt nye. Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms mistet hvert sitt mandat.

Hvordan ligger det an inn mot neste justering i 2021? Basert på SSBs befolkningsfremskrivninger, ser det ut til at Oslo og Akershus plukker hvert sitt nye mandat, mens Møre og Romsdal og Finnmark mister hvert sitt. I så fall får vi denne distriktsfordelingen ved Stortingsvalget 2021: Oslo 19, Akershus 17, Hordaland 15, Rogaland 13, Sør-Trøndelag 9, Nordland 8, Møre og Romsdal 7, Østfold 8, Buskerud 8, Oppland 6, Vestfold 6, Hedmark 6, Troms 5 Vest-Agder 5, Telemark 5, Nord-Trøndelag 4, Finnmark 3, Sogn og Fjordane 3 og Aust-Agder 3.

Hadde dette vært fordelingen ved fjorårets stortingsvalg, så ville Aps 6. kandidat Zaineb Al-Samarai (bildet) vunnet det ekstra distriktsmandatet i Oslo. Høyres 6. kandidat Hårek Elvenes hadde plukket opp det nye distriktsmandatet i Akershus. Det ville samtidig gitt KrFs Ingunn Ulfstein den åpningen hun ikke fikk ved det reelle valget, og hun ville tatt utjevningsmandatet i Akershus. Det hadde gått ut over partikollega Tore Storehaug i Sogn og Fjordane som hadde mistet sitt utjevningsmandat. Dermed ville utjevningsveien ligget åpen for Sveinung Rotevatn (V), han hadde plukket opp utjevningsmandatet i fylket - noe som hadde gått på bekostning av Carl Erik Grimstad i Vestfold som ville mistet sin utjevning der. Det ville i sin tur medført at Lars Egeland (SV) hadde rykket inn på utjevning i Vestfold, på bekostning av kollega Arne Nævra i Buskerud. Utjevningen i Buskerud ville i stedet gått til Høyres Anders Werp.

Møre og Romsdals mandattap ville medført at Høyres Vetle Soleim hadde tapt partiets tredjemandat der. Finnmarks minus ville hatt den konsekvens at Sps distriksmandat Geir Iversen ville gått fløyten, men han ville kompensert tapet ved å frata Høyres Frank Bakke-Jensen utjevningsmandatet i fylket. Det ville i sin tur medført at Sps utjevningsmandat Nils Bjørke i Hordaland hadde røket ut, til fordel for Høyres sjettekandidat Liv Eskeland.

Partimessig ville dette gitt en forskyvning på ett mandat fra Sp til Ap, men blokkmessig hadde bildet vært stabilt på 88-81 borgerlig.