Identitet og byutvikling

Hvor kommer du fra? 
Dette spørsmålet har jeg fått en del ganger i løpet av livet. Sikkert du også. Jeg har ikke noe godt svar på det fordi jeg ikke har en klart definert plass der jeg hører jeg hjemme. Jeg vokste opp i Gansdalen, og det vil alltid være min dal, men ferden gikk ut av bygda da jeg var 16 år. Neste stopp ble Nevlunghavn. Et sted jeg føler tilhørighet til, et sted pappa kommer fra og som jeg stadig kommer tilbake til. Men jeg kommer ikke derfra. Studier brakte meg til Oslo, og til ulike steder i byen: Maridalen, Kringsjå, Vinderen, Grünerløkka og Stovner. Oslo er derfor viktig for meg, men jeg er ikke fra Oslo.

I 2010 var tiden inne for å selge Stovner-leiligheten og kjøpe hus til en overkommelig pris et sted. Det ble Jessheim. Her bor jeg fortsatt, men jeg er innflytter og «putter derfor ikke en J opp i lufta og skriker Jessheim» helt ennå (fritt etter Diaz).

Det har skjedd mange endringer på Jessheim mens jeg har bodd her. Fotballaget har fått nytt stadion. Det har kommet en flunkende ny (tverr)vei. En ny videregående skole er bygd opp. En dag var parkeringsplassen «min» borte. Der ble en ny del av storsenteret bygd (Skovly). En annen dag forsvant lyskrysset, der bygges det en stor rundkjøring i stedet. I nabolaget bygges det et svært sykehus. Og det bygges boliger, mange boliger, særlig i nærheten av jernbanestasjonen. Ikke enormt høye bygninger, men klart høyere og tettere enn det som var.

Når bygningene reises, så blir de mer konkrete og endelige. En innflytter som meg synes det går fort. Hva da med de som er herfra? Må det bygges så stort og mye, hører jeg flere si. Det virker som utbyggingen går på identiteten løs. Men mange synes også at det er kult at Jessheim utvikler seg til en by med alle tilbud og muligheter dette innebærer.

Byutvikling handler bl.a. om hvordan befolkningsveksten på Romerike skal møtes. Miljøhensyn tilsier at flere mennesker bør bosette seg i mindre boliger som krever beskjeden oppvarming. Helst nær togstasjoner fordi det skaper mindre bilbehov. Sist onsdag hadde jeg gleden av å lede et ordskifte om byutvikling i Lillesstrøm. Debatten viste at temaene kretser rundt en del av de samme skillelinjene på som på Jessheim. Og sikkert også i Sundet, Sørumsand eller Fetsund. Vekst står mot vern, der veksten i sentrum virker å vinne fram.

Hvordan bygge tettere og høyere uten at folk føler at identiteten går tapt? En identitet som jeg selv ikke har, men som jeg (mis)unner de som har. «Portalen (i Storgata) er grei nok den, sa lillestrømlingen Roy Normann Hansen i en RB-reportasje om byutvikling i Lillestrøm nylig. Men det er ikke Lillestrøm, la han til».

Byutviklingsambisjonen bør være at innbyggerne i Lillestrøm skal føle at Portalen er (en del av) Lillestrøm. Det nye Lillestrøm. På samme måte som vi som bor på Jessheim kan se på Skovly som en berikende del av det nye Jessheim som vokser fram. Den lokalpolitiske eliten både i Ullensaker, Skedsmo og andre kommuner der by- og tettstedsutvikling er viktig tema, bør imidlertid være klar over at de kan bli skikkelig utfordret inn mot valget i 2019 av lister og motbevegelser av typen Folkets Røst. For store endringer skaper berettiget motstand og motkrefter.

Byutvikling som rører ved folks identitet er en viktig sak.



Innlegget er en bearbeiet versjon av min kommentar i Romerikes Blad 6. november 2017