Ap: Etter seks måneder på rad med tilbakegang fra november til april, har nedgangen flatet ut, og partiet har de tre siste månedene beveget seg sidelengs på nivåer rett i underkant av 32. Lekkasjene til Sp har stoppet opp, men man har fortsatt et klart negativt bytteforhold den veien. Man ligger solid i pluss mot de to blå regjeringspartiene, men plussforholdet var langt større i "glansperioden" høsten 2014/våren 2015. 32 prosent på valgdagen vil trolig gi partiet et sted mellom 58 og 60 mandater. Partiet fikk 55 mandater med 30,8 prosent i 2013.
Høyre: Partiet kunne i juni notere sin åttende måned på rad med snittall på 23-tallet. Mao. synes oppslutningen nå å være stabil på dette nivået. Lojalitetstallet er rundt 70, partiet har netto tap til både Ap og Sp, men kompenserer noe gjennom litt netto gevinst til Frp og Venstre. Skal partiet øke inn mot valget, så fordres det at lojalitetstallet øker parallelt med at lekkasjen til Ap og Sp reduseres. Et valgresultat på drøyt 23 prosent vil antagelig gi partiet et sted mellom 42 og 44 mandater. Høyre plukket 48 mandater sist med en oppslutning på 26,8 prosent.
Frp: Etter partiets opptur høsten 2015 i kjølvannet av flyktningekrisen, så bar det utforbakke inntil man bunnet ut på 12-tallet i fjor høst. Deretter har det gått litt opp og ned, og mai og juni har begge gitt partiet et snitt på 13-tallet. Velgermatrisen ligner regjeringskollega Høyre sin med netto tap til Sp og Ap, dog med noe lavere lojalitetstall på 60-tallet. Også for Frp gjelder det derfor primært å mobilisere "egne" velgere framover, men også reudsere tapet til Ap og Sp. Kommer partiet i mål midt på 13-tallet, så vil det trolig gi dem 24-25 mandater. Frp fikk 29 mandater sist med en oppslutning på 16,3 prosent.
Sp: Etter partiets formidable vekst tidligere i år, så synes nivået nå å ha stabilisert seg på 12-tallet. Juni var tredje måned på rad med notering i det sjiktet. Sp har solide pluss mot særlig Ap og Høyre, men også Frp, KrF og Venstre blør til Sp. Lojaliteten er langt oppe på 80-tallet. Velgermatrisen antyder at Sp er rimelig fullmobilisert og at valgkampen primært vil handle om å forsøke holde denne skansen. Et valgresultat på 12 prosent vil trolig gi partiet ca 22 mandater. Det vil i så fall være mer enn en dobling fra 2013 da man fikk 10 mandater med 5,5 prosent.
KrF: KrF syntes å ha bunnet ut middt på 4-tallet i fjor høst. Men vinterens smule opptur er igjen avløst av nedgang i vår og juni indikerer at partiet nok en gang er nede rundt 4,5. Spørsmålet er om partiet igjen kan klare å snu dette og skimte 5-tallet, eller om nedgangen vil fortsette ned mot sperregrensen. Sviktende lojalitet er hovedårsaken til den siste nedgangen, det viktigste for KrF nå er derfor å mobilisere flere av de som stemte KrF sist, men som nå sitter på gjerdet. Dette er KrF normalt sett bra på, mens det vedvarende problemet med forsvinnende liten appell til andre velgere vil nok uansett føres videre også under og etter dette valget. Et valgresultat på et høyt 4-tall vi trolig gi 8 eller 9 mandater. KrF fikk 10 mandater sist med 5,6 prosent.
SV:SV har i denne stortingsperioden befunnet seg mer under enn over sperregrensen på målingene. Men det har lysnet litt det siste året, og juni var partiets åttende måned på rad ned snittnotering over sperren. Avstanden ned er imidlertid liten, og partiets grunnfjell er ikke all verdens. Et problem for SV har lenge vært at de har hatt en negativt bytteforhold til Ap. Nå ser dette ut til å være i balanse. Klarer de å få et lite pluss her, øke lojaliteten noe, og demme opp for lekkasjer til Rødt og MDG, så vil partiet berge seg og kanskje endog snuse på 5-tallet. Under 4 prosent er imidlertid et minst like sannsynlig utfall, slik jeg tolker de nasjonale velgermatrisene. Et valgresutlatet på like over 4 prosent, vil gi partiet 7 eller 8 mandater. SV fikk 7 mandater sist med 4,1 prosent.
Venstre: Partiet har trendet svakt ned, perioden 2013-17 sett under ett, men nedgangen skjøt virkelig fart i mai da man noterte stusselige 3,1 prosent. Juni ga en ørliten lysning til 3,4, men man befinner seg nå altså godt under sperregrensen. Venstre sliter (som vanlig) med labre lojalitetstall, parallelt som man lekker i begge ender (Ap og H), samt til Sp. Dette er en oppskrift på valgtap. Lojaliteten må derfor opp og lekkasjene til begge sider må minimeres for at båten skal bære. Et valgresultat på 3-tallet vil trolig gi Venstre kun ett sikkert mandat i Oslo, men det finnes også mandatsjanser i Akershus og Hordaland på et slikt nivå.
MDG: Det har svingt både opp og ned for MDG i denne perioden. Oppturen rundt lokalvalget 2015, ble avløst av en nedtur som ser ut til å ha bunnet ut på 2,5 i vinter. For første gang på ett år så man 3-tallet i juni. Og partiet har en god del av sine 2013-velgere sittende på gjerdet, det kan gi håp om ytterligere vekst i valgkampen. Et valgresultat på rundt tre prosent, vil mest sannsynlig gi ett mandat i Oslo. Men også Akershus kan være innenfor rekkevidde.
Rødt: Rødt har vist en positiv underliggende tendens i denne perioden med et foreløpig toppnivå på 2,6 i mai. Man korrigerer litt ned i juni til 2,4. Lojalitetstallene er sterke rundt 80 og man ligger an til å kunne få et positivt bytteforhold til både SV og Ap. Det virker imidlertid noe urealistisk å øke så mye at sperregrensen kommer innenfor rekkevidde. Et resultat på dagens nivå vil trolig gi partiet ett mandat i Oslo. Rødt har ikke vært representert på Tinget siden 1993-97.
Blokkene: Høstens valg vil være mindre blokkorientert enn 2013-valget da man hadde et avklart rødgrønt regjeringsalternativ og en borgerlig opposisjon som var enige om å felle regjeringen hvis det ble et borgerlig flertall. Nå er det mer uklart på begge sider, men et borgerlig flertall vil mest sannsynlig gi en fortsatt borgerlig regjering, i en eller annen form, ledet av Erna Solberg. Og skulle opposisjonen få flertall, så blir det høyst sannsynlig en Støre-ledet regjering. Derfor er ikke blokkperspektivet helt uaktuelt, så vi skal ta en titt på hvordan blokkstillingen ser ut.
Vi har hatt to perioder med borgerlig flertall siden valget i 2013. Først fram til høsten 2014. Dernest fra høsten 2015 til høsten 2016. Det rødgrønne flertallet på målingene har holdt seg fra november i fjor. Juni var åttende måned på rad med rødgrønt flertall. Mandatstillingen er 92-77 i rødgrønn favør.
Hvor stor er avstanden opp til et borgerlig flertall? Hvis jeg justerer SV under sperregrensen, og justerer Venstre opp til 4 blank, så blir det tilnærmet dødt løp, både MDGs og Rødts mandat kan da bli tungen på vektskålen. Økes Høyres nivå til 24, Frp til 14 og KrF til 5, samtidig med at SV fortsatt holdes under, Venstre over og resten konstant, så blir det borgerlig flertall 85-84.
Holdes SV over sperregrensen, så blir det vanskeligere, da fordres det at de borgerlige øker noe mer, f eks H 24,5, Frp 14,5, KrF 5 og V 4.
Venstre vil i tiden framover fokusere på hvor viktig det er partiet kommer over sperren for at det skal bli borgerlig flertall. Dette er et relevant poeng for fortsatt borgerlig flertall ser betydelig vanskeligere ut med Venstre under. Men det er ikke helt umulig. F eks. kan et resultat med H 25 Frp 15 KrF 5,5 og V 3,9 gi akkurat de 85 mandatene som man trenger.
De borgerlige har flere gjerdesittere enn de rødgrønne. Det kan gi dem realistisk håp om fornyet flertall. Samtidig har Ap og Sp bedre valgkamphistorikk enn Høyre og Frp.
Favorittstempelet er rødgrønt. Ca 70-30 slik jeg vurderer det nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar