I går var jeg på BI og holdt et foredrag sammen med Cecilie Staude om årets valgkamp. Jeg har nå lagt ut slidene våre hvis du har lyst til å kikke på hovepunktene. Det var en virkelig inspirerende seanse med mange engasjerte tilhørere. Takk til alle som møtte opp og bidro!
Ett av de viktigste spørsmålene vi tok opp, og som vi også drøftet med tilhørerne, var i hvilken grad denne valgkampen egentlig har blitt så annerledes. Synspunktene var ulike. Noen holdt fram at denne valgkampen var blitt helt annerledes enn tidligere fordi den er blitt mye mer dempet og bærer mer preg av at partiene og politikerne får fram egne saker framfor å rakke ned på andre. Mens andre hevdet at årets valgkamp har blitt tilnærmet normal. I tillegg ble det ytret et interessant mellomsynspunkt om at valgkampen har blitt differensiert ved at den har blitt tonet ned i bl.a. Oslo, men er helt som vanlig i for eksempel Nord-Norge.
Oppfatningene er altså delte og subjektive, og det ene trenger ikke være mer "sant" eller "usant" enn det andre. Selv tilhører jeg den kategorien som hevder at årets valgkamp har blitt tilnærmet normal. Riktignok har den blitt kortere og noe mer hektisk enn vanlig. Og de aller heftigste kranglene har nok uteblitt. Men stort sett har det blitt diskutert viktige politiske saker, som eldreomsorg og skole, på en måte som minner mye om hva vi har sett før.
Etter mitt skjønn satte den første partilederdebatten tonen og ga føringer for resten av valgkampen. Nøkkelsekvensen her var særlig innledningen med Jens Stoltenberg hvor han holdt fram at terroren ligger der som et bakteppe, men at vi nå skal ha politisk debatt. Statsmannen Stoltenberg ble i løpet av debatten til politikeren Stoltenberg, og dermed mye enklere for de andre partilederne å forholde seg til.
Vi har også sett en normaliseringstrend på meningsmålingene etter hvert som valgkampen har utspilt seg. "Sympatieffekten" for Ap har avtatt, Høyre har hentet seg inn og er nå omtrent på det nivået de lå på før 22. juli. Det er likevel grunn til å tro at Ap vil gjøre et bedre valg den 12. september enn partiet ellers ville ha gjort. For de øvrige partiene er det vanskelig å si om tragedien får en reell effekt på stemmegivningen. Kanskje vil Frp gjøre det noe svakere enn ellers, men mye av den opinionsutviklingen vi har sett i løpet av valgkampen, kunne uansett ha inntruffet.
Det mest interessante er likevel framtiden. I alle fall hvis du er skrudd sammen omtrent slik som meg. Får årets valgkamp og årets valg noen endringer av mer varig karakter? Kanskje har sommerens dramatiske begivenheter skapt en økt politisk bevisstgjøring, ikke minst blant unge, som det norske samfunnet kan komme til å nyte godt av i land tid framover. Kanskje er skolevalgstendensen til at ungdom stemmer mindre radikalt (SV og Frp) og mer "trygghetsorientert" (Ap og H), noe som vil prege stemmegivningen også det neste tiåret? Eller kanskje hverken deltakelse eller endret stemmemønster blir noe mer enn eventuelt et kortvarig blaff? Svarene har vi ikke, men spørsmålene er mange og spennende.
Hva tenker du om dette?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar