Venstresiden eier utjevning

Eierskapet i de fire viktigste sakene miljø, utjevning, skole og distrikt er i hovedsak på rødgrønne hender.        

I november i fjor presenterte jeg en Sentio-undersøkelse der velgerne sa sin mening om hvilke partier som har den beste politikken i ulike saker. Svarene indikerte at MDG dominerer miljøsaken. Det gjør partiet fortsatt, i følge ferske tall som samme byrå har innhentet for meg i perioden 11. – 16. mai. Utvalget består av 1 000 personer som er vektet for å gjenspeile befolkningen både mht. kjønn, alder og geografi      

Miljø-saken ble rangert som viktigst av flest velgere i en undersøkelse i april. 29 prosent svarer nå at MDG har landets beste miljøpolitikk. Det er en liten nedgang fra november, men likevel et stabilt, høyt nivå. Og godt over 2017-nivået da valgundersøkelsen viste at 20 prosent mente MDG var best på miljø.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 21 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


Stabilt miljø-mønster
Det er ellers stabilitet som preger sakseierskapsmønsteret på miljøfeltet. Endringene er marginale og godt innenfor feilmarginene på 2-3 prosentpoeng. Sp, SV, Ap, V og H ligger alle omtrent likt i sjiktet 8-9 prosent og dermed et godt stykke bak sakseier MDG. Dette er nok skuffende tall for «de to store» Ap og H. Kun en av tre av begge partienes egne velgere sier at deres parti har best miljøpolitikk, så her er det åpenbart en jobb å gjøre for begge for å øke troverdigheten i egne rekker.

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2021	2	8	8	9	29	1	8	8	4	21
2020	2	8	7	10	31	1	9	7	4	19
2017		10	9	7	20	1	13	13	4	22

 

Bakgrunnstallene viser at MDG høster anerkjennelse for sin miljøpolitikk av alle andre partiers velgere, med et visst unntak for Frp-velgerne. MDG scorer høyt på miljø i alle alder-, utdanning- og inntektsgrupper, samt i alle landsdeler. Men særlig Oslo-folk og unge velgere stikker seg fram som segmenter der MDG gjør det ekstra bra. 

 

Ap, SV og Rødt tapetserer utjevningspallen
Sosial utjevning har seilt opp som den nest viktigste saken i velgernes øyne. Tallene viser at Ap har høyest velgertillit i denne saken, med SV som en god nr 2. Rødt følger på en solid tredjeplass. Så dette er åpenbart en sak som er gunstig for venstresidepartiene. Blir valgkampen preget av historier og debatt om «forskjells-Norge», så lover det ikke godt for de som håper på borgerlig valgseier. Samtidig bør man huske at det først og fremst er røde velgere som mener saken er viktig, så mobiliseringspotensialet ut over egne rekker er ikke nødvendigvis veldig stort.   

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2021	9	14	25	6	1	4	3	8	3	26
2020*	7	9	22	16		3	5	16	14	4

*Web-undersøkelse

Dessverre har jeg ikke gode, sammenlignbare tidsserietall på denne saken da valgundersøkelsen fra 2017 ikke hadde utjevning inne på topp 10. Og den utjevningsundersøkelsen som Sentio gjorde for meg i november, var web-basert med en langt lavere «vet ikke»-andel enn i dagens telefon-undersøkelse, noe som for øvrig representerer en interessant metodeforskjell. For det er åpenbart flere respondenter som generelt svarer «vet ikke» på telefon enn når de har mulighet for å reflektere litt mer over spørsmålet på web.

Tallene antyder ellers et markant fall for Sp, H og Frp på feltet – men som nevnt, jeg er forsiktig med tolkninger av denne sammenligningen.      


H-velgerne liker Aps utjevningspolitikk
I bakgrunnsmaterialet merker jeg meg at Aps utjevningspolitikk synes å appellere sterkt til Høyres velgere. Det er nesten like mange H-velgere som svarer Ap som H på spørsmålet om hvem som har best politikk på feltet. Dette kan være egnet til bekymring i H-apparatet. Trøsten deres er at få H-velgere sier at utjevning er deres viktigste sak.   

 

 

 

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 21 i 2021. I dagens brev finner du også tall, analyse og bakgrunnstall fra de to viktige områdene skole og distrikt. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

 

 

 

Hva er Høyres prosjekt?

Høyre kan bli landets største parti for første gang på nesten 100 år. Men det redder neppe Erna Solbergs regjering.

 
22,7 viser Høyres snittall i mai. Blir dette valgresultatet, så vil det være en tilbakegang på drøyt to prosentpoeng målt mot 2017-valget. Et godt resultat, med tanke på at H har sittet med makten i åtte år. Men ikke godt nok til å beholde den.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 20 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 


Høyre svinger i takt med pandemien
Høyre viste svært spreke tendenser etter valgseieren i 2017 og lå meget høyt i 2018, før det bar utforbakke i 2019. Lokalvalget var en stor skuffelse for partiet der man mistet makt en rekke steder. Deriblant Stavanger og Drammen som man hadde styrt lenge. Og H klarte ikke ta tilbake makten i Oslo og Bergen. Partiet var helt nede i 19 i februar i fjor, før det snudde i kjølvannet av Korona-utbruddet og H føk til værs helt opp mot 2018-nivået. Deretter pekte pilene nedover igjen fram mot nyttår, hvor nye mutasjoner, smitteutbrudd og nytt alvor i pandemien bidro til å sende partiet oppover.

De siste månedene har det atter buttet i mot. En skulle kanskje tro at hvis vaksineringen går så bra som mange håper i sommer, og gjenåpningen går etter planen, vil mange velgere bli fornøyd noe som vil virke gunstig inn på oppslutningen ved valget i september. Men empirien det siste året tyder på det motsatte; når det ser bedre ut med en viss «normalisering», så faller H. Når alvoret øker, så øker også H. 

Søreide overtar?

H har et bra nivå inne, men pilen peker i øyeblikket noe ned og det er lite som tyder på at det kan bli fortsatt borgerlig flertall. Selv om det er et lyspunkt for H at regjeringspartnerne KrF og V har hevet seg de siste ukene og nærmer seg sperren.

Erna Solbergs regjeringsprosjekt kan være ved veis ende. I så fall tror jeg det også blir et spørsmål om Solberg vil tre til side som partileder og la en annen bygge seg opp som partiets nye leder og statsministerkandidat inn mot valgene i 2023 og 2025. Ine Marie Eriksen Søreide er mitt tips. Men Tina Bru er også en bra kandidat. Henrik Asheim er et tredje mulig navn. Jan Tore Sanner nevnes også, jeg har liten tro på at det vil skje.

Skal Høyre gjøre det ovennevnte scenario til skamme, så må landsmøtet meisle ut en politikk og strategi som peker framover. Fram mot det partiet og en eventuell borgerlig regjering skal få til i tiden som kommer. Det holder ikke å gå til valg på skatter man har lettet på, veier man bygger, kommuner man har slått sammen og en ganske populær statsminister. Her melder nøkkelspørsmålet seg: Hva skal være Høyres prosjekt nå? Ut over trygg styring. Svaret framstår uklart. Det er mulig det blir noe klarere etter helgen.    

Blir spørsmålet stående ubesvart, så blir det fire år i opposisjon for H. 


Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 20 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Svakeste Frp-valg siden 1993?

Sylvi Listhaug overtar denne helgen et parti som trøbler. Og styrer mot et dårlig, men gunstig resultat?

Ap og H kniver for øyeblikket intenst om å være største parti på rundt 23 prosent. Frp må se langt etter en slik kamp. 9,9 prosent viste gjennomsnittet for Frp på de nasjonale april-målingene. Nivået rundt 10 bekreftes på de første mai-målingene. Det er lavt for et parti som har ligget mellom 14,6 og 22,9 prosent ved alle de seks siste stortingsvalgene. Man må helt tilbake til 1993 for å finne et Stortingsvalg med et ensifret resultat for FrP (6,4 prosent).     

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 19 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Bunnet ut i februar?
Oppslutningen om Frp har vist en klart fallende tendens gjennom hele stortingsperioden, men med en midlertidig opptur etter at man trakk seg ut av regjeringen i januar 2020. Årsakene til nedgangen er sammensatt, men regjeringsslitasje, Hs og Sps framvekst, innvandringssakens fallende betydning, indre strid, pandemi og for dårlig politikkutvikling er stikkord.  

Kun 1 av 2 Frp-velgere fastholder sitt valg
Valgundersøkelsen 2017 viste en lojalitetsandel på 68 prosent. Andelen falt helt ned til 41 i februar i år, men har tatt seg noe opp og ligger nå i overkant av 50. At kun 1 av 2 Frp-velgere fastholder sitt partivalg fra 2017 er altfor svakt til å gjøre et bra valg. Ett hovedmål for partiet må derfor være å få andelen over 60 og helst opp mot 70 i løpet av valgkampen.

Frp har netto lekkasjer i hovedsak i fire retninger: Gjerdet, Sp, H og Andre. Å redusere disse lekkasjene, blir viktig for partiet. Men det er for tiden snakk om såpass store minus at det ser for tøft ut å klare nulle dem, så begrensning er nok det realistiske. Undersøkelsen om velgernes andrevalgpreferanser tidligere i år, viste at kun tre prosent av velgerne har Frp som sitt andrevalg. Det er først og fremst blant Hs og Sps velgere at Frp blir vurdert som et aktuelt parti å stemme på. Her kan det ligge noen muligheter for partiet.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 19 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Beste velgersak er borte
Kun 4,5 prosent av velgerne mener innvandring er den viktigste saken for deres partivalg, i følge saksundersøkelsen jeg presenterte i forrige uke. Andelen har falt dramatisk siden 2017-valget da innvandring var helt på topp med 23 prosent. At Frp i liten grad ser ut til å kunne mobilisere velgere på sin beste sak, er bekymringsfullt for partiet. Men Frp har flere bein å stå på. Både eldreomsorg og samferdsel er saksområder der partiet har bra sakstillit (se tabell om sakstillit nedenfor), dog uten å være sakseiere. Et problem er imidlertid at også disse sakene kommer langt ned på listen over velgernes viktigste saker for tiden.

Derimot kan det ligge en ny mulighet for paritet på utjevnings-feltet. Den saken virker å vokse fram til å bli en av det heteste ved årets valg. En av de tingene som var interessant ved saksundersøkelsen var at Frp har meget god tillit her. Kanskje kan Frp framstå som høyresidens svar på Aps mantra om at «nå er det vanlige folk sin tur».    

Miljø	Utj.	Skole	Distrikt	Helse	Syssel	Eldre	Skatt	Innv.	Samf
4	14	2	3	5	4	11	7	17	14

 

 «Passe» Frp-valg gunstig på lengre sikt?
Det er mulig å se for seg tre hovedscenarioer for Frp inn mot valget:

1. Blir liggende lavt/faller noe (7-10 prosent).
2. Øker litt (11-13 prosent).
3. Øker mye og kommer opp mot 2017-nivået (14-16 prosent).

Det er mulig å argumentere for alle tre scenarioer. Jeg heller mest til at det kommer til å gå i retning nr. 2. I så fall vil FrP gjøre et svakt valg, men tross alt levere et bedre resultat enn det så ut da Siv Jensen signaliserte sin avgang i vinter. Det kan være et ok utgangspunkt for partiet til å bygge seg opp igjen i opposisjon inn mot lokalvalget i 2023 og fram mot neste stortingsvalg i 2025. Nr. 2 vil ikke holde til å redde Solberg-regjeringens parlamentariske grunnlag. Fortsatt Solberg-regjering betinger nok at scenario 3 slår inn.  

Velgerstrategisk kan et «passe» dårlig valgresultat og Solbergs fall være det gunstigste for FrP.          

 

   Tegning: Egil Nyhus



Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 11 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller støtte mitt arbeid gjennom et valgfritt beløp. Kontonr 97101646878 kan også benyttes.