Lillavelgerne avgjør?

     

Over en av ti Ap-velgere vurderer å stemme H. Over en av ti H-velgere vurderer å stemme Ap. Hva disse bestemmer seg for, er en av flere viktige faktorer ved Stortingsvalget 2021.

Nylig ba jeg målebyrået Sentio stille et representativ av Norges befolkning spørsmålet «Hvilke andre partier vurderer du å stemme på (flere svar mulig)» som en oppfølging til deres vanlige «Dersom det var Stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på? I tabellen nedenfor har jeg sammenstilt svarene fra de over 700 respondentene som valgte å svare på begge spørsmål. Tallene er avrundet til nærmeste hele prosent og gjenspeiler respondentenes faktiske svar (råtall). Ved å legge sammen velgernes førstevalg og andrevalg, framgår partienes «potensial» i siste rad.

Doblingspotensial for de fleste
Min vurdering av tallene er at SVs tall på rundt 20 kan være noe høyt, da partiet har et svært høyt råtall i denne målingen. Mens Frps 14 trolig er for lavt, legges deres vektede tall til grunn, så er potensialtallet nærmere 20. For de øvrige partiene virker tallene rimelige, men det er mulig at Ap kan ligge litt lavt. Med unntak av de tre største (H, Ap og Sp), så ser alle partier ut til å ha et potensial til å minst doble oppslutningen sin.      

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Førstevalg	5	11	23	13	5	3	3	28	8
Andrevalg	5	9	15	7	7	3	7	9	6
Potensial	10	20	38	20	12	6	10	37	14

Ap må balansere 
Det ligger masse interessante tall begravd i bakgrunnsmaterialet fra målingen. Særlig verdifullt synes jeg det er å se hva slags partimønster andrevalgene utgjør. Først skal vi se på Ap- og H-velgernes andrevalg. Som ventet er mange Ap-velgere mest fristet av SV. Her ligger det et betydelig SV-potensial som illustrerer hvilken fare som ligger der for Ap ved en viss høyredreining av kursen. På den annen side har Ap mistet mange velgere til Sp de senere årene (ca 30 000 målt mot 2017-valget i følge Sentios bakgrunnstall). Annenpreferansene til Ap-velgerne viser at faren for ytterligere tap til Sp er til stede, så her har Ap en balanse-jobb å gjøre.     

Også MDG og Rødt er partier som Ap har slitt med lekkasjer til. Fortsatt er det en god del Ap-velgere som vurderer disse to partiene som aktuelle. Frp og KrF har derimot forsvinnende liten appell hos Ap-velgerne, i følge undersøkelsen. Derimot anser rundt en av fem Ap-ere enten H eller V som attraktive. Skulle en del av disse gjøre alvor av sin vurdering om å bevege seg i borgerlig retning, så kan dagens rødgrønne forsprang utjevnes. Men dette avhenger av bytteforholdet, altså hvor mange H/V-velgere som går motsatt vei.

Lillavelgerne
Ved valget i 2013 hadde H et solid positivt bytteforhold med Ap. I 2017 så det lenge ut som Ap skulle gå i markert netto pluss til H, men H maktet å utligne og endog snu bildet helt på oppløpssiden. Dette var avgjørende faktorer ved begge valg. I følge Sentio ordinære august-måling, ligger H nå inne med en netto gevinst på rundt 17 000 velgere til Ap (men undersøkelsen kan være i overkant positiv sett med Hs øyne). Uansett blir «lillavelgernes» videre vei inn mot valget blir en nøkkelfaktor. Igjen. 
  
Frp er, som ventet, det mest foretrukne andrevalget av Hs velgere, men Ap og V følger side om side som nest mest populære andrevalg for H-velgerne. Et godt stykke bak havner KrF, men juniorpartneren i regjering er ikke helt uinteressant for H-folk. Ellers er det grunn til å bite seg merke i at halvparten av H-velgerne virker sikre i sitt partivalg og ikke vurderer andre partier. Kun en av tre er sikre på sitt Ap-valg.      

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre	Ingen
Ap-velgernes 2.valg	7	20	1	13	11	1	8	11	2	1	34
H-velgernes 2. valg	1	1	13	8	2	5	13	1	18	0	48

Dette er et lite utdrag fra mitt aller første plussanalysebrev. Mine hovedbrev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Plussabonnement koster 300 kr ekstra. Disse brevene gis ut ca en gang pr mnd og inneholder dybdeanalyse av bakgrunnstall. 

20 prosent vurderer å stemme SV

Nylig ba jeg målebyrået Sentio stille følgende spørsmål til Norges befolkning: 

Hvilke andre partier vurderer du å stemme på? (flere svar mulig)  

Spørsmålet var en oppfølging i deres omnibusundersøkelse denne måneden med det vanlige spørsmålet «Dersom det var Stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?». 1 000 ble intervjuet over telefon i perioden 11. – 16. august. 709 stykker valgte å besvare spørsmålet mitt. 280 vurderte ingen andre partier, 359 oppga ett annet parti som de vurderer å stemme på, mens 71 oppga flere partier. Svarene ser du nedenfor, de må tolkes innenfor en feilmargin på 2-3 prosentpoeng. 

Potensial
I tabellen nedenfor er velgernes andrevalg summert sammen med førstevalg slik at vi kan få et visst inntrykk av potensialet. Husk at dette kun er en enkeltmåling som vi alltid må tolke med forsiktighet, samt at alle målinger kun er øyeblikksbilder. Opinionen er hele tiden dynamisk, potensialet vil derfor svinge i takt med velgerbevegelsene. Tallene fanger ikke opp partienes potensial i hjemmesittergruppen.

Ap og H synes å ha tilnærmet likt potensial. Men Sentios august-måling var svakere enn snittet for Ap og høyere for H, så differansen kan reelt være litt høyere i Ap-favør. Sp og SV ligger begge i potensialsjiktet rundt 20, men SV har klart høyere andel andrevalgvelgere og således mye lengre vei opp. MDG, Rødt og V kan drømme om tosifret ut i fra sitt potensial å bedømme, men veien er reelt lang for alle tre. KrF kan håpe på inntil seks prosent. 

Frp-usikkerhet
Frp-potensialet er 14 prosent, i følge disse tallene. Kan det stemme? De fikk jo 15 ved valget i 2017. Dette er råtallene, altså det respondentene faktisk har svart. Men det er mange som ikke vil svare når et byrå ringer. Særlig vrient er det å få tak i Frp-velgere. Derfor vektes tallene politisk, man forsøker å ta hensyn til frafallet slik at barometeret gir et bedre situasjonsbilde. Jeg ba derfor Sentio gjøre en potensialberegning der de tok hensyn til dette. Da øker Frps potensial til rundt 20 prosent. Vi kan dermed slutte at det hersker særlig stor usikkerhet rundt Frps potensial. Kanskje har partiet en «skjult reserve», men problemet med å få tak i Frp-respondenter kan også tolkes som at disse rett og slett ikke finnes.             

Preferansemønstre
Velgernes preferanserekkefølge følger forventede mønstre: Mange Ap-velgere har SV som andrevalg og motsatt. Mange H-velgere oppgir Frp som nr to og vice versa. Men noen mønstre er blokkoverskridende. V har god appell både hos Ap og MDG. Klarer V å friste disse Ap og MDG-velgerne, så blir det borgerlig kinderegg: Det forsterker Aps problemer, gjør det verre for MDG å holde sperren, samt at Vs egen mulighet øker. Samtidig er det mange V-velgere som sier de kan ha lyst til å gå motsatt vei. Bytteforholdet blir avgjørende.  


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 21/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante tall fra målingen. 

   

KrF over sperregrensen

KrF kryper over sperren. Det kan gi dem fire utjevningsmandater, deriblant i Aust-Agder for femte gang på rad. Men det rødgrønne forspranget er likevel stabilt.   

Etter en sommerstille juli, har den politiske agendaen dreid i retning nye påminnelser om at vi fortsatt befinner oss i en pandemi. Økende smitte fører til at «grønne» land blir gule og røde, regjeringen har besluttet nasjonal stenging av alkoholservering kl. 24, det gis råd om bruk av munnbind i kollektivtrafikken, åpningen av store kulturarrangementer og breddeidrett for voksne settes på vent, og det skjer lokal nedstenging av barnehager i Indre Østfold.

Både statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie har denne uken pekt på at Norge ved inngangen til høsten står ved et vippepunkt der flere tiltak kan bli nødvendige hvis utviklingen fortsetter i gal retning. Verdien av folks frihet må veies opp mot trygghet for helse. Gårsdagens partilederdebatt viste at det fortsatt er vanskelig å angripe krisehåndteringen på en kraftfull måte fordi det fort framstår som vel mye etterpåklokskap. Debatten avdekket ellers klare skillelinjer mellom særlig MDG og Sp, men også mellom Frp og regjeringspartiene. Særlig Vedum, men også Støre, gikk langt i å avvise regjeringssamarbeid med MDG og Rødt. Audun Lysbakken (SV) framstod, oppsiktsvekkende nok, som de rødgrønnes eneste brobygger ala Erna Solberg.                

Små august-bevegelser
August er alltid ekstra spennende for de av oss som liker å følge med på opinionsbevegelsene. Ofte skjer det ting rett etter sommerferien som påvirker velgerpreferansene. De seks første målingene i august tyder imidlertid ikke på at det foregår noen store velgerbevegelser denne gang. Opinionsmessig er det bra for Høyre at fokuset igjen er mer kriseorientert, med alle muligheter til synlighet som det gir de styrende. Forutsatt at velgerne verdsetter styringen.

Høyre holder seg rundt 25 prosent og er med det fremdeles landets største parti. Ap har krøpet helt opp i ryggen på Høyre, mens Sp ligger rundt 14. Målingene spriker en del for Frp, men snittet viser nesten 11. SV holder seg rundt 7, og MDG ser fremdeles 5-tallet. Rødt fortsetter å holde seg over sperren, men tendensen er nedadgående og marginen ned liten. Venstre ligger rundt 3.

 

Måned	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Aug	4,4	7,1	24,7	14,3	5,2	4,1	3,0	24,8	10,7
Juli	5,0	7,5	24,2	13,2	5,1	3,9	3,2	25,8	10,6
Juni	4,6	7,2	24,1	14,1	5,2	3,6	3,0	25,0	11,6

Restriktiv alkoholpolitikk

Det nye i august-materialet er at KrF har krøpet over sperregrensen for første gang siden oktober  2018. Det har vært mye oppmerksomhet rundt de negative smittekonsekvensene av festing, og vi har fått nasjonal skjenestopp ved midnatt. Kanskje har oppmerksomheten og tilslutning til en strengere alkohollinje vært opinionsgunstig for vårt mest restriktive parti.   

 99-70 rødgrønt
August-snittet gir en mandatfordeling der Frp, V og Ap vil gå markert i minus sammenlignet med 2017. Mens MDG, Sp og Rødt ligger an til å plusse markant. SV, KrF og H ligger omtrent på status quo.  Blokkmessig er det fortsatt et solid rødgrønt overtak på 99-70. Ap, Sp og SV har 82 mandater inne og dermed ikke flertall. De vil derfor være avhengig av enten R eller MDG for å bygge flertall.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 20/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en vurdering av hvor KrF, MDG, Rødt og V kan kapre utjevningsmandater. 

Utjevningsmandatene

Nøkkelspørsmålet mht. utjevningsmandatene neste år, er hvilke partier som kommer seg over sperregrensen på fire prosent. Det har kommet noen få nye august-målinger, men inntil vi har bredere tallmateriale, tar jeg utgangspunkt i snittallene fra juni. Disse indikerer at det i alt vil være fire partier som slåss rundt sperregrensen: KrF, V, Rødt og MDG. For tiden ligger MDG og Rødt over, mens KrF og V sliter under.  I tabellen nedenfor har jeg beregnet de 150 distriktsmandatene og de 19 utjevningsmandatene, med utgangspunkt i juni-tallene. 

Parti	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Oppslutn. juni  20	4,6	7,2	24,2	14,1	5,2	3,6	3,0	25,0	11,6
Distriktsmandat	2	8	42	26	4	3	2	43	20
Utjevningsmandat	6	5	1		5			1	1
Totalt	8	13	43	26	9	3	2	44	21

Beregningene viser at fordelingen av utjevningsmandatene i øyeblikket ligger an til å bli snudd på hodet av hva som har vært situasjonen ved de siste valgene. Med KrF og V under sperren, og MDG og R over, ligger de rødgrønne an til å få hele 17 utjevningsmandater, mens de borgerlige kun ser ut til å plukke to.

Min vurdering akkurat nå er at MDG har ca 60 prosent sjanse til å klare sperren, KrF ca 50 og Rødt og V i sjiktet 30-40 prosent. Derfor bør vi også regne på alternative scenarier. Det finnes mange varianter: Alle fire over, tre over og en under, to over og to under, en over og tre under, alle under. Og en rekke partikombinasjoner: MDG over og de andre under, R over og de andre under, KrF over og de andre under osv.   

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 19/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en historisk oversikt over utjevningsmandatene, samt en vurdering av hva som skjer hvis KrF og V klatrer over og MDG og Rødt ramler under sperren.