SV-lys og V-mørke

SV har mye av det Venstre ønsker å ha. Sånn velgermessig sett.       

Venstre er vårt eldste parti. SV er ett av våre yngste. Holdt jeg på å skrive, godt fornøyd med formuleringen – før jeg kom på at både FrP, MDG og Rødt er en god del yngre blant stortingspartiene. Så middelaldrende er nok en mer treffende aldersbeskrivelse av SV. Begge avholder landsmøter denne helgen. Digitalt som seg hør og bør i 2021.

SV vokser, V faller
SV er i dag om lag tre ganger så stort som V, hvis vi skal tro på målingene. Men vi skal ikke gå lenger tilbake enn Stortingsvalget 2013 og Lokalvalget 2015 for å finne valg der V var større enn SV. Regjeringsdeltakelsen i Stoltenberg-regjeringen 2005-13 malte nesten SV i stykker. Det var med nød og neppe at de holdt sperregrensen fra livet. V var derimot i fint driv den gang og landet inn over fem prosent – hvilket var et godt resultat til «dagens» Venstre å være.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 17 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Så kan man undres hvorfor V ikke gjorde mer for å komme seg inn i Solberg-regjeringen fra starten av, men i stedet ventet helt til etter valget i 2017 da noe av futten var borte både av regjeringen og V. Trolig måtte tanken på samarbeid med Frp modnes i såpass lang tid før det kunne realiseres. Og kanskje måtte man innse at situasjonen som permanent støtteparti for H+Frp-regjeringen ikke var noe blivende sted å være.   
           

SV hadde godt av å komme seg ut av regjering i 2013, samle seg om Audun Lysbakken som leder etter Kristin Halvorsen og meisle ut en politikk og strategi som både vektlegger det røde og det grønne. Vi så konturene av en begynnende SV-framgang i 2016. Det fortsatte inn i 2017 med et stortingsvalg som endte på seks prosent. Deretter har pilene fortsatt å peke i svak, positiv retning. Ikke spektakulært, men likevel oppadgående. Godt hjulpet av en blå regjering og Aps problemer. Historisk er det ofte slik at SV gjør det godt når Ap gjør det dårlig og motsatt.

Uten sakseierskap
Begge partier mangler sakseierskap. Dvs. en eller to saker der velgerne sier at partiet har den beste politikken. Det nærmeste SV kommer er skole der 13 prosent av velgerne sa partiet har den beste skolepolitikken, i følge undersøkelsen Sentio gjorde for meg i fjor høst. Mens Vs beste sak er miljø med ni prosent. 

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 17 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


I tabellen nedenfor har jeg sammenlignet de to partienes saksoppslutning i 11 saker i undersøkelsen, rangert i viktighetsgrad fra venstre mot høyre. Vi kan legge merke til at SV scorer høyere enn V på alle andre saker enn miljø. Samtidig må vi huske at SV for tiden er klart større, slik at det er naturlig at de jevnt over ligger høyere.     

	Miljø	Skole	Helse	Distrikt	Innv.	Eldre	Syssels.	Utj.	Skatt	Fam.	Samf.
SV	8	13	7	4	11	7	4	9	6	9	4
V	9	6	2	2	3	2	2	5	2	2	2

Et strategisk hovedspørsmål i valgkampen vil være om disse to partiene bør spisse sin beste sak. Eller satse på bredde. SV har på mange måter lyktes med sin breddestrategi, noe som Venstre kan bruke som en inspirasjonskilde. For det viser at det er fullt mulig å vokse i vårt politiske landskap uten å ha sakseierskap, men brukbar tilslutning i flere saker.

Oslo er best for begge
Det er noen geografiske likhetstrekk mellom de to. Begge gjør det best i hovedstaden. Og i andre kretser med storbyer som Hordaland og Sør-Trøndelag. Det er et tydelig tegn på at begge partienes politikk er mest attraktiv blant urbane velgere. Men det er også noen forskjeller. Akershus er Venstres nest beste krets, men her gjør SV det under middels. I gode SV-kretser som Troms og Nordland er Venstre svake.

 I tabellen nedenfor finner du antatt oppslutning om begge partier pr. i dag i samtlige 19 valgkretser. NRK/Norstat publiserer i dag målinger i samtlige 19 valgkretser. Der vi har andre, ferske lokalmålinger, er det lagt vekt på et snitt av disse. I kretser der slike andre, lokale data er mer mangelfulle, er mine nasjonale nedbrutte tall mer vektlagt.  

	Ø	Ak	Os	He	Op	Bu	V	Te	AA	VA	R	Ho	SF	MR	ST	NT	No	Tr	F
SV	5,5	7,0	12,2	7,5	5,4	6,5	7,0	6,0	6,0	5,0	5,2	9,0	5,5	5,4	8,7	6,8	8,5	10,7	8,0
V	1,7	4,0	5,8	1,6	1,7	2,2	2,4	1,6	2,3	2,7	2,4	3,3	2,4	2,0	2,6	1,4	1,8	1,8	2,2

To distriktsmandater til V og ni til SV?
På dagens nivåer, er det realistiske for Venstre ett distriktsmandat i Oslo (Guri Melby) og ett i Akershus (Abid Raja). Skjønt V skal ikke falle så mye, før mandatet til Raja i Akershus kommer i spill. Øker Venstre noe, så kan de komme inn i kampen om å holde på sitt andre mandat i Oslo (Ola Elvestuen). Også mandatet i Hordaland (Sveinung Rotevatn) er mulig å holde, men også da må partiet øke.

SV er inne i matchen om tre mandater i Oslo (Kari Kaski, Marian Hussain og Andreas Sjalg Unneland). Partiet er også med i kampen om to i Hordaland (Audun Lysbakken og Sara Bell). Mandatene i Akershus (Kirsti Bergstø) og Sør-Trøndelag (Lars Haltbrekken) ser sikre ut. SV kjemper om fast mandat i Rogaland (Ingrid Fiskaa) og alle de tre nordligste valgkretsene Nordland (Mona Fagerås), Troms (Torgeir Fylkesnes) og Finnmark (Amy Webber). Men Sp-bølge, nominasjonsbråk og sterke konflikter både på det personlige, geografiske og politiske plan kan redusere muligheten i Finnmark.  

Utjevningsmandater
Fordelingen av utjevningsmandater er, som alltid, en langt usikrere materie å begi seg inn på prediksjoner av. SV hentet hele seks utjevningsmandater i Østfold, Buskerud, Hedmark, Rogaland Nordland og Troms sist. Her kan det være muligheter igjen, men jeg vil nok også løfte fram Vestfold, Møre og Romsdal og Finnmark som bra utjevningssjanser for SV.

V fikk sine fire utjevningsmandater i Oppland, Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag sist. Den viktigste forutsetningen for partiet er jo å komme seg over sperregrensen på fire prosent hvilket pt. ser tungt ut for V. Men skulle de lykkes med mobiliseringen i valgkampen og klare det, så kan disse fire kretsene være brukbare tips igjen. Andre bra kandidater er Aust-Agder og Sogn og Fjordane.


Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 17 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Ap-lysning

Arbeiderpartiet avholdt landsmøte i helgen. I en ganske optimistisk tone. Målingene heller omsider i forsiktig positiv retning. De fleste piler peker nå i retning av Jonas Gahr Støre som landets neste statsminister. En rolle som trolig vil kle ham langt bedre enn opposisjonstilværelsen han og partiet har befunnet seg i mange år. Det virker som de interne stridighetene som har ridd partiet i flere år, i noen grad er bilagt. I alle fall fram til valget. Intern ro er ofte gunstig når man skal tiltrekke seg velgere.

     

Tegning: Egil Nyhus

Mer vil handle om hvem som kommer til å styre landet i tiden inn mot valget. Ap har troverdighet som «styringsparti». Det er i ferd med å bli tydeligere for velgerne at Ap kommer til å ta ledelsen i det rødgrønne alternativet til dagens borgerlige styre. Selv om det fortsatt er uklart hvilke partier dette alternativet vil bestå av.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 16 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 


Kjernen i Aps velgerproblemer har handlet om politikk, selv om årsaksmønsteret til trøbbelet er sammensatt. Prosjektet har manglet. Andre partier har scoret på å være langt klarere på ulike saksfelt enn et fomlende Ap. Kampen mot «Forskjells-Norge» var et hovedtema i Støres landsmøtetaletale. Her er sysselsettingstallene en nøkkel. De viser nå rundt 200 000 helt eller delvis ledige.Skulle denne situasjonen vedvare inn mot valget, så kan Aps klassiske slagord «Arbeid til alle er jobb nummer en» fungere bra som både hovedprosjekt og valgkampstrategi. Men skulle det vise seg at ledighetskurven blir klart fallende i månedene som kommer, så vil Ap miste «ammunisjon». Da er jeg skeptisk til om de to andre hovedmomentene som Ap blinker ut i sitt nye partiprogram; «sterkere velferdsstat» og «rettferdig klimapolitikk», vil fungere like godt som plan B eller C.
 
Til tross for at det ser lysere ut enn for et par måneder siden, så ligger Ap fortsatt på et historisk lavt nivå. Mandatmessig ligger Ap etter mine beregninger i øyeblikket an til å tape åtte av sine mandater og komme tilbake med en stortingsgruppe på 41 representanter i perioden 2021-25. 

Det står på mange måter og vipper for Ap nå. På den ene siden ligger partiet på et historisk svakt nivå og står i fare for å gjøre sitt dårligste stortingsvalg på 100 år og miste sin posisjon som landets største. Fordi mange grunnleggende problemer for partiet fortsatt framstår uløst.  

På den annen side er det tegn til lysning. Regjeringsmakten er snublende nær, og partiet kan komme til å lede landet ut av en sysselsettingskrise tuftet på klassiske «Ap-verdier» som trygghet og fellesskap. Ikke helt ulikt tiden etter krigen, uten å dra parallellen for langt.

I dette spennet mellom utsiktene til den totale fiasko og et forbløffende comeback vil Ap drive en valgkamp som etter helgens landsmøte vil tilta i styrke.  

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 16 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.