Ellers så har jeg gjort noen flere ettervalgsbetraktninger som nå er lagt ut på Minervas nettsider, mens på min Aftenposten-blogg har jeg gjort noen vurderinger av SVs fall og veien videre med ny partileder.
Viser innlegg med etiketten erling lae. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten erling lae. Vis alle innlegg
onsdag 21. september 2011
Valgnatt del 1-7, Høyre-trend og SV
Ellers så har jeg gjort noen flere ettervalgsbetraktninger som nå er lagt ut på Minervas nettsider, mens på min Aftenposten-blogg har jeg gjort noen vurderinger av SVs fall og veien videre med ny partileder.
fredag 20. november 2009
Farges Oslo rødt i 2011?
Aps iherdige Martin Kolberg har dratt i gang prosjektet "Blå byer bli røde". Målet er å kopiere rødgrønn valgsuksess i Trondheim og frata høyresiden hegemoniet i storbyer som Oslo, Bergen og Stavanger. Vil de lykkes?
Jeg skal etter hvert ta for meg de norske storbyene (i den grad noen norske byer kan kalles store) i en veldig tidlig valganalyse og har i første omgang sett litt på Oslo. Her har de borgerlige styrt i en årrekke, bare avbrutt av en periode med Rune Gerhardsen på 90-tallet.
Valget i 2007 endte slik. Det ble lenge snakket om at valget i Oslo kom til å bli intenst spennende. Men SV ødela spenningen ved sin kollaps. En halvering fra 2003 var langt mer enn Ap framgang klarte å kompensere for. Dermed ble det et relativt solid borgerlig flertall i bystyret på 32-27.
Hvordan ville det gått hvis høstens stortingsvalg hadde vært kommunevalg? La oss ta en titt på Oslo-resultatene fra 2009. Sammenligner vi de to utfallene direkte, så legger en merke til en klar stemmeforskyvning i rød retning. Men forskyvningen er utelukkende takket være Aps framgang. Både Rødt og SV gjorde et svakere stortingsvalg enn kommunevalg i Oslo. På borgerlig side ser vi at Frp gjorde det bedre i 2009 enn i 2007. Mens både Høyre, KrF og Venstre gjorde det svakere.
Nå er ikke lokalvalg og stortingsvalg fullt ut sammenlignbare. Av den enkle årsak at noen partier står sterkere lokalt enn nasjonalt og omvendt. Konvensjonell kunnskap tilsier at Rødt, Sp og Høyre som regel gjør det best ved lokalvalg. Mens SV, Ap, KrF og Frp gjør det best ved stortingsvalg.
Jeg har like fullt lekt meg litt ved å simulere stortingstallene som om de var kommunevalg. De tallene ville gitt denne mandatfordelingen i Oslo bystyre:
Rødt 2 (-1)
SV 6
Ap 21 (+3)
KrF 2
V 4 (-1)
H 13 (-3)
Frp 11 (+2)
Summerer vi blokkstillingen, viser den 30-29 i borgerlig favør. Til tross for at de rødgrønne (inkl Rødt) ville samlet 50,3 prosent av stemmene mot 48,4 for den borgerlige blokken. Altså motsatt av landsplan der det ble borgerlig stemmeovervekt, men rødgrønt mandatflertall. Noe som bl.a. skyldes at Sps stemmer er for få til å bli vekslet om i mandat - således blir de stemmene "bortkastede".
Dette viser etter mitt skjønn hvor vanskelig det er for de røde å overta makten i Oslo. For selv med noe bortimot et maksvalg for Ap, så ville det ikke holdt. Nå er vel ikke Ap+SV særlig sugne på å få Rødt på vippen. Men et nytt rødt flertall kan fort henge på om Rødt klarer å beholde de tre mandatene de har i dag i bystyret. Alternativt om Sp kan skrelle og få inn en i Oslo. Jeg har langt mer tro på det første enn på det siste.
Ser vi på avvikene mellom landsoppslutning og Oslo-oppslutning for partiene i både 2007 og 2009, så er disse i prosentpoeng hhv. som følger:
Rødt+3,3, +2,7
SV +4,1, +4,1
Ap +0,3, -0,4
Sp -7,2, -5,3
KrF -3,3, -2,8
V +2,8, +2,5
H +5,9, +4,5
Frp -3,2, -5,3
Vi ser altså at både Rødt, SV, Venstre og Høyre ligger klart over sitt gjennomsnitt i Oslo, mens både Sp, KrF og Frp sliter tungt i hovedstaden. Ap ligger omtrent på snittet.
Hva gir det beste bildet av lokalpreferansene til dagens Oslo-velgere? Siden målebyråer spør om stortingsvalg, så må man forholde seg til det og forsøke å "regne" om disse nasjonale tallene til Oslo-forhold. Dette er en noe vrien øvelse der vi også må ta høyde for at noen partier, som nevnt, står sterkere ved lokalvalg og omvendt.
Jeg har likevel nedenfor gjort et forsøk på å estimere et antatt Oslo-avvik fra dagens nasjonale måletall. Mine antatte avvik ser slik ut:
Rødt +3,5
SV +4,0
Ap -2,0
Sp -5,0
KrF -3,0
V +2,5
H +6,5
Frp -7,0
Andre +0,5
Når jeg legger disse avvikene og gjennomsnittet av de nasjonale målingene i november til grunn, kommer jeg ut med følgende Oslo-tall pr i dag:
Rødt 5,0 3 mandater
SV 10,0 6 mandater
Ap 33,0 20 mandater +2
Sp 0,8
KrF 2,2 1 mandater -1
V 6,5 4 mandater- 1
H 25,7 16 mandater
Frp 15,0 9 mandater
Andre 1,9
Ap ville plusset på med to, på bekostning av KrF og Venstre. Men like fullt ville det vært borgerlig flertall 30-29.
Det er noen momenter som kan tale for de røde denne gang. Populære Erling Lae (H) er ute av lokapolitikken og er erstattet av langt mer ukjente Stian Berger Røsland - en fyr som sett utenfra synes å være av noe mer klassisk Høyre-støpning. Nå gjenstår det dog å se hvilken byrådslederkandidat som Ap stiller opp med.
Dessuten kan styringsslitasje slå inn, ulike typer av skandaler, som Holmenkollen, er ei heller bra for de borgerlige - selv om dette nok er glemt av velgerne om to år. I tillegg er det også et håp om at de røde klarer å samle seg og få med seg LO på lasset slik at de utgjør en samlet opposisjon. Noen velgerstrukturer peker også til rød fordel. Ikke minst den økende innvandrerandelen i Oslo generelt. Samt befolkningsveksten i Øst spesielt. Disse gruppene stemmer som kjent i overveiende grad rødt. Problemet for de røde er at valgdeltakelsen her er svak.
Men de borgerlige har også noen gode kort på hånda. For den rødgrønne regjeringen nasjonalt kommer trolig til å legge fram et statsbudsjett for 2011 der det må kuttes. Dagens enorme motsykliske offentlige pengebruk kan ikke videreføres. Dette vil nok skape en del støy, og neppe gi de rødgrønne særlig god pr i media. Bruker velgerne stemmeseddelen sin som protest mot regjeringen, så vil håpet om å farge Oslo rødt henge i en enda tynnere tråd. Denne effekten kan dermed utligne og kanskje endog overskygge mulig borgerlig styringsslitasje lokalt. Også de borgerlige har et par velgerstrukturer på sin side. Inntektsveksten er pro Høyre og Venstre - det samme er utdanningsveksten.
Når det gjelder "andre" partier, så bør først og fremst De Grønne og Oslo Byaksjon nevnes. Men jeg synes begge har litt for langt fram til mandat, selv om jeg vil holde døra på gløtt for De Grønne, gitt at det kan være en grønn bølge i emning og SV ikke klarer å fange den opp.
I sum synes jeg dette peker i retning av status quo i Oslo. Altså fortsatt borgerlig flertall. To år er imidlertid noe bortimot en evighet i politikk og veldig mye kan skje.
Jeg skal etter hvert ta for meg de norske storbyene (i den grad noen norske byer kan kalles store) i en veldig tidlig valganalyse og har i første omgang sett litt på Oslo. Her har de borgerlige styrt i en årrekke, bare avbrutt av en periode med Rune Gerhardsen på 90-tallet.
Valget i 2007 endte slik. Det ble lenge snakket om at valget i Oslo kom til å bli intenst spennende. Men SV ødela spenningen ved sin kollaps. En halvering fra 2003 var langt mer enn Ap framgang klarte å kompensere for. Dermed ble det et relativt solid borgerlig flertall i bystyret på 32-27.
Hvordan ville det gått hvis høstens stortingsvalg hadde vært kommunevalg? La oss ta en titt på Oslo-resultatene fra 2009. Sammenligner vi de to utfallene direkte, så legger en merke til en klar stemmeforskyvning i rød retning. Men forskyvningen er utelukkende takket være Aps framgang. Både Rødt og SV gjorde et svakere stortingsvalg enn kommunevalg i Oslo. På borgerlig side ser vi at Frp gjorde det bedre i 2009 enn i 2007. Mens både Høyre, KrF og Venstre gjorde det svakere.
Nå er ikke lokalvalg og stortingsvalg fullt ut sammenlignbare. Av den enkle årsak at noen partier står sterkere lokalt enn nasjonalt og omvendt. Konvensjonell kunnskap tilsier at Rødt, Sp og Høyre som regel gjør det best ved lokalvalg. Mens SV, Ap, KrF og Frp gjør det best ved stortingsvalg.
Jeg har like fullt lekt meg litt ved å simulere stortingstallene som om de var kommunevalg. De tallene ville gitt denne mandatfordelingen i Oslo bystyre:
Rødt 2 (-1)
SV 6
Ap 21 (+3)
KrF 2
V 4 (-1)
H 13 (-3)
Frp 11 (+2)
Summerer vi blokkstillingen, viser den 30-29 i borgerlig favør. Til tross for at de rødgrønne (inkl Rødt) ville samlet 50,3 prosent av stemmene mot 48,4 for den borgerlige blokken. Altså motsatt av landsplan der det ble borgerlig stemmeovervekt, men rødgrønt mandatflertall. Noe som bl.a. skyldes at Sps stemmer er for få til å bli vekslet om i mandat - således blir de stemmene "bortkastede".
Dette viser etter mitt skjønn hvor vanskelig det er for de røde å overta makten i Oslo. For selv med noe bortimot et maksvalg for Ap, så ville det ikke holdt. Nå er vel ikke Ap+SV særlig sugne på å få Rødt på vippen. Men et nytt rødt flertall kan fort henge på om Rødt klarer å beholde de tre mandatene de har i dag i bystyret. Alternativt om Sp kan skrelle og få inn en i Oslo. Jeg har langt mer tro på det første enn på det siste.
Ser vi på avvikene mellom landsoppslutning og Oslo-oppslutning for partiene i både 2007 og 2009, så er disse i prosentpoeng hhv. som følger:
Rødt+3,3, +2,7
SV +4,1, +4,1
Ap +0,3, -0,4
Sp -7,2, -5,3
KrF -3,3, -2,8
V +2,8, +2,5
H +5,9, +4,5
Frp -3,2, -5,3
Vi ser altså at både Rødt, SV, Venstre og Høyre ligger klart over sitt gjennomsnitt i Oslo, mens både Sp, KrF og Frp sliter tungt i hovedstaden. Ap ligger omtrent på snittet.
Hva gir det beste bildet av lokalpreferansene til dagens Oslo-velgere? Siden målebyråer spør om stortingsvalg, så må man forholde seg til det og forsøke å "regne" om disse nasjonale tallene til Oslo-forhold. Dette er en noe vrien øvelse der vi også må ta høyde for at noen partier, som nevnt, står sterkere ved lokalvalg og omvendt.
Jeg har likevel nedenfor gjort et forsøk på å estimere et antatt Oslo-avvik fra dagens nasjonale måletall. Mine antatte avvik ser slik ut:
Rødt +3,5
SV +4,0
Ap -2,0
Sp -5,0
KrF -3,0
V +2,5
H +6,5
Frp -7,0
Andre +0,5
Når jeg legger disse avvikene og gjennomsnittet av de nasjonale målingene i november til grunn, kommer jeg ut med følgende Oslo-tall pr i dag:
Rødt 5,0 3 mandater
SV 10,0 6 mandater
Ap 33,0 20 mandater +2
Sp 0,8
KrF 2,2 1 mandater -1
V 6,5 4 mandater- 1
H 25,7 16 mandater
Frp 15,0 9 mandater
Andre 1,9
Ap ville plusset på med to, på bekostning av KrF og Venstre. Men like fullt ville det vært borgerlig flertall 30-29.
Det er noen momenter som kan tale for de røde denne gang. Populære Erling Lae (H) er ute av lokapolitikken og er erstattet av langt mer ukjente Stian Berger Røsland - en fyr som sett utenfra synes å være av noe mer klassisk Høyre-støpning. Nå gjenstår det dog å se hvilken byrådslederkandidat som Ap stiller opp med.
Dessuten kan styringsslitasje slå inn, ulike typer av skandaler, som Holmenkollen, er ei heller bra for de borgerlige - selv om dette nok er glemt av velgerne om to år. I tillegg er det også et håp om at de røde klarer å samle seg og få med seg LO på lasset slik at de utgjør en samlet opposisjon. Noen velgerstrukturer peker også til rød fordel. Ikke minst den økende innvandrerandelen i Oslo generelt. Samt befolkningsveksten i Øst spesielt. Disse gruppene stemmer som kjent i overveiende grad rødt. Problemet for de røde er at valgdeltakelsen her er svak.
Men de borgerlige har også noen gode kort på hånda. For den rødgrønne regjeringen nasjonalt kommer trolig til å legge fram et statsbudsjett for 2011 der det må kuttes. Dagens enorme motsykliske offentlige pengebruk kan ikke videreføres. Dette vil nok skape en del støy, og neppe gi de rødgrønne særlig god pr i media. Bruker velgerne stemmeseddelen sin som protest mot regjeringen, så vil håpet om å farge Oslo rødt henge i en enda tynnere tråd. Denne effekten kan dermed utligne og kanskje endog overskygge mulig borgerlig styringsslitasje lokalt. Også de borgerlige har et par velgerstrukturer på sin side. Inntektsveksten er pro Høyre og Venstre - det samme er utdanningsveksten.
Når det gjelder "andre" partier, så bør først og fremst De Grønne og Oslo Byaksjon nevnes. Men jeg synes begge har litt for langt fram til mandat, selv om jeg vil holde døra på gløtt for De Grønne, gitt at det kan være en grønn bølge i emning og SV ikke klarer å fange den opp.
I sum synes jeg dette peker i retning av status quo i Oslo. Altså fortsatt borgerlig flertall. To år er imidlertid noe bortimot en evighet i politikk og veldig mye kan skje.
Abonner på:
Innlegg (Atom)