Viser innlegg med etiketten anne tingelstad wøien. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten anne tingelstad wøien. Vis alle innlegg

onsdag 30. november 2011

Partier i sosiale medier: Senterpartiet

Sp gjorde i høst sitt svakeste lokalvalg siden 1951 med sine 6,7 prosent. Mens stortingsvalget i 2009 på 6,2 prosent var det nest dårligste etter krigen - bare "slått" av 2001-valget. I likhet med KrF, og i skyggen av SVs og Frps problemer, sliter altså også vårt agrarparti tungt med velgertilslutningen for tiden.

For et par uker siden hadde jeg en interessant samtale med partiets parlamentariske nestleder, Anne T Wøien. Her pekte jeg bl.a. på at partiets grunnfjell er i forvitring. Hennes svar er at partiet må møte den utfordringen ved å bli bredere. Kan partiet gjøres bredere via sosiale medier?

Til nå har våre analyser pekt i retning av at partiene og partilederne primært bruker sosiale medier til å snakke til sine egne. Altså en form for velger- og medlemspleie framfor velgerverving. Man backer opp egne partifolk og formidler informasjon som treffer deler av grunnplanet, men ikke så mange andre. Så også med Senterpartiet? La oss ta en titt.

 Feil vei på Twitter

SenterpartietAbout @Senterpartiet



Senterpartiet etablerte sin partikonto på Twitter 10. juli 2009. På disse drøye to årene har partiet sendt ut 507 tweets, skaffet seg 3162 følgere og havnet på 128 lister. Sps tweets den senere tid bærer preg av at de nå virker å se på Twitter tilnærmet som en ren kringkastingskanal for egen politikk. "Å sende spørsmål til Sp er ikkje vitsi" skrev @anneviken betegnende nok i en tweet i fjor (se nedenfor).



At Sp faktisk svarte henne, representerer derfor et hederlig unntak. Men hvorfor sender @senterpartiet spørsmålet videre til kommunikasjonssjefen i stedet for å svare direkte selv? De som administrerer partiets twitterkonto bør også ha mandat til å svare direkte. I stedet antyder en slik videresending en gammel organisasjonskultur (vi går "tjenestevei") som ikke helt står seg i møte med nye kanaler og andre forventninger til kommunikasjonsform.

Når jeg går igjennom @senterpartiet sin twitterhistorikk, så stusser jeg over at utviklingen har gått i gal retning. Sp-tweetene i 2009 var hyppigere, mer samtalepregede og mer interessante enn dagens. Hva var det som skjedde? Det kan være strategiske vurderinger som ligger bak den negative utviklingen. Det kan også handle om mindre ressurser. Sannsynligvis begge deler. Twitter synes nå i alle fall å bli prioritert ned av Sp - antagelig fordi det vurderes som at man får for lite igjen for å satse på det. Skal Sp bli mer interessant å følge, så fordres det at partiets twitteradministrator(er) igjen viser mer vilje til å bidra med opplysninger ut over det rent kringkastingsmessige. Gjerne ved å vise fram litt humør, komme med en og annen nyhet kun på Twitter og delta i debatter.

Dette betyr ikke at dagens Sp-konto er helt verdiløs. Tweetene har en bra variasjon mellom henvisninger til nettsaker, partiblogger, utspill og partinformasjon og kan for de mest ihuga interesserte være relevant å ha i sin twitterfeed. Men jeg har vondt for å se at partiet kan nå særlig ut over den aller hardeste kjernen med denne type kommunikasjonsmønster som partiet nå har lagt seg til. I likhet med KrF, så har også Sp noen gode enkeltkvitrere i sin stortingsgruppe. Med nevnte @annetwh som nr 1, og @geirpo som en bra nr 2. Enkeltpersoner faller imidlertid utenfor denne analysens definisjonsområde, og uansett kommer ikke Sp ut som noe særlig godt twitterparti. Sp er likevel slett ikke det svakeste partiet på Twitter, noe jeg kommer grundigere tilbake til.


Sp får på pelsen på Facebook
I likhet med KrF, så har også Sp valgt å ha "Alle nylige" som standardoppsett på sin Facebook-vegg. Det betyr at når man sjekker ut Senterpartiet på Facebook, så får man både partiets oppdateringer og brukernes egne initiativ presentert i skjønn forening. Dette får et pluss i boken fordi man da raskt viser for alle som er innom at dette er en side der ikke bare egen partipropaganda skal komme fram.

Den siste tiden har Sp-veggen vært preget av en rekke meldinger fra mennesker som har sterke synspunkter på dyrehold generelt, og pelsdyrnæringen spesielt, med mange kritiske spørsmål rettet mot partiet og dets politikk på feltet. Flere uttrykker irritasjon over at Sp ikke svarer på spørsmål her, slik det bl.a. framgår av ordskiftet nedenfor.


Les gjerne den samtalen om igjen. For den fanger mye av essensen i de analysene vi holder på med for tiden. For hvorfor bidrar ikke Sp i kommentarfeltene? Da kunne Sp fått fram sine argumenter, de som har engasjert seg på siden ville bli møtt med den respekten de fortjener i form av svar og kanskje aller viktigst; kvaliteten i samtalene ville blitt hevet noen hakk. "Sp-folk gjør annet enn å sitte på Facebook hele dagen", sier Håkon her. Og han har et poeng. For det krever prioritering å være i samtale med de som følger deg.

Men hva ønsker man med en slik side, egentlig? At vi bare passivt skal absorbere og digge og "Like" de statusoppdateringene, den teksten, de lenkene og bildene som Sp deler med oss? Er det ikke nettopp engasjement, argumentasjon, spørsmål og svar som gir en slik side interessant innhold og en god grunn for å følge med og være der? Politikere og partier klager av og til over at de har så få verktøy i verktøykassen sin. Av og til bør kanskje oppmerksomheten rettes mot å å bruke de verktøyene man faktisk har. Sp tar i liten grad i bruk dialogverktøyet i sin Facebook-verktøykasse.  

Rett skal være rett. Sp formulerte etterhvert et svar til de mange med meninger i pelsdyrsaken, som de la ut som en statusoppdatering:



     
Her får partiet fram at det i alle fall leser de innspillene som kommer. Det er bra. Svaret er imidlertid litt "typisk politikersvar" der man runder av med å holde fram at man vil "avvente ytterligere debatt" til landbruksmeldingen kommer. Må det være så ullent? Ja og nei. De politiske prosessene, som ofte munner ut i kompromisser innad i partiene og mellom partiene, er ofte seige greier der det er vanskelig å svare konkret på noe som helst før man har konkludert, rett og slett fordi man ikke vet hva man blir enige om før konklusjonen foreligger. I så måte er det forståelig at Sp velger å svare slik.

På den annen side er åpenhet en dyd som mange av oss setter enda høyere etter 22/7. Og Sp kunne godt gjort vesentlig mer for å være åpnere og spille inn den saksinformasjonen som faktisk finnes. Dessuten innbyr Facebook til en noe ledigere, mer muntlig og direkte kommunikasjonsform - en form som jeg synes Sp hverken her eller i de fleste andre oppdateringer, tar i bruk.

Brorparten av Sps oppdateringer er forøvrig bygd opp rundt lenkinger til saker fra egen nettside. Det betyr at partiet i liten grad tilfører Facebook-siden noe som er unikt kun for denne siden. Oppdateringene generer noen "tomler opp" og enkelte kommentarer, men generelt er engasjementet under disse oppdateringene labert sammenlignet med andre partier. Jeg finner heller få gode samtaler, initiert av Sps egne Fb-folk.

Sp deler også noen bilder med oss. Bl.a. disse:


 
Dette er fra 3-årsdagen for den rødgrønne regjeringen. Regjeringen kalles "sentrumsregjeringa 3 år".  Er begrepsbruken "sentrum" her et forsøk på å vise fram det humøret jeg etterlyste ovenfor? Eller er det en aldri så liten glipp (hverken regjeringskollegene i Ap eller SV er vel særlig glad i å bli kalt sentrumsregjering..)? Jeg er sannelig ikke sikker..  

Oppdatert nettside
En sentral kommunikasjonskanal for partier er deres nettsider. Det gjelder også for Sp. I følge Rune Karlsens gjennomgang av valgundersøkelsen 2009, så besøkte 18 prosent av velgerne en eller flere partiers nettsider før valget. Denne andelen er klart økende. I 2001 var den på kun 8 prosent, mens den var økt til 12 i 2005. Fortsetter veksten, så er det grunn til å tro at minst en firedel av velgerne vil være innom en eller flere partinettsider før valget i 2013. Interessen for nettsidene er klart størst blant de unge. Det er også et hovedtrekk at mange usikre velgere sjekker ut sidene. Av de 18 prosentene som besøkte partinettsider i 2009, så var så mange som en av tre av dem innom Sp sine sider - men under en av ti av disse endte opp med å stemme Sp ved valget.

Dette betyr at det slett ikke er bare er "hardcorefansen" som er innom slike sider, noe som i sin tur også bør ha betydning for hvordan sidene utformes. Selv om det nok er grunn til å tro at det er langt flere "usikre" på besøk i et valgår enn i et mellomår (har dog ikke sett tall på dette).

Hvordan ser Sps nettside ut? Her er et utsnitt: (gå gjerne inn selv og gjør deg opp egen mening).


Det er åpenbart de fire områdene samferdsel, skole, omsorg og miljø som partiet ønsker å formidle er deres hovedsaker. Disse er formulert slik:
- Vi bygger landet raskere
- En skole der alle skal kunne lykkes
- Trygg hjemmeomsorg og pleie når du trenger det
- Vi skaper framtidas grønne arbeidsplasser

Hvor er Sps kjernesak; distrikt, tenker jeg først. Men distrikt ligger forsåvidt implisitt innbakt i alle disse fire temaene. Jeg har ikke så mye sans for den type blinkende headinger som Sp velger å bruke for å understreke hovedtemaene, det tar noe av oppmerksomheten bort.

I nyhetsstrømmen sin har partiet tre hovedsaker. Det er få, men ikke så dumt all den tid dette tydeliggjør hvilket stoff som er prioritert den dagen. I det store og hele er det mye bra å si om Sps nyhetsstrøm. Det oppdateres hyppig og gir et bredt bilde av hva sentrale partifolk holder på med og hva partiet står for. Samtidig er det noe med pressemeldingsformen på sakene som gjør dette litt kjedelig og tungt. Hva om partiets nettredaktør satt seg fore å lage en egen nyhetssak /annenhver dag for å bryte litt av mønsteret?

Hvordan er integrasjonen mellom partiets bloggere og nettsiden? Det er ett av de spørsmål jeg går inn i alle disse nettsideanalysene med. Og på Sps side må jeg lete for å finne blogghenvisninger. Men under "interaktiv" og så "bloggere" finner jeg det jeg leter etter. Hvis partiet ønsker å bygge opp bloggprofiler, så nytter det ikke å gjemme bort bloggerne sine slik partiet delvis gjør i dag.

Letingen fører oss inn på en side der ti "Senterpartibloggere" er listet opp. Fem av de ti (Lundteigen, Wøien, Pollestad, Klinge og Sande) tilhører partiets stortingsgruppe. Seks av ti blogger på partiets foretrukne plattform; Origo. Mens de øvrige fire benytter blogspot. Sp synes ikke å ha noen helhetlig plan for bloggingen, ting virker noe tilfeldig sammensatt og overlatt til den enkelte. Både Klinge, Wøien og Lundteigen har elementer i sin blogging som jeg synes er spennende. Særlig er Lundteigen en positiv overraskelse. I sum er det likevel ingen grunn til å være spesielt imponert over bloggnivået til Sps stortingsgruppe.              

Sp sliter i sosiale medier
Mitt inntrykk, etter å ha studert både partiets twitterkonto, Facebook-side og nettside, er at Sp er bakpå i de sosiale mediene. Det skinner godt igjennom at dette er et kommunikasjonsfelt som det ikke satses noe særlig på. Dette underbygges ytterligere gjennom de vurderinger som Cecilie Staude har gjort av partiets leder.

Likevel er det elementer på alle tre plattformer, særlig på nettsiden, som det går an å bygge på og videreutvikle - for i langt større grad kunne bruke de store mulighetene som ligger der i form av bedre velgerkontakt, informasjonsutveksling og samtaler fram mot valget i 2013 og tiden etter.

Forbedringspotensialet er stort. Det tror jeg også at Sp er klar over. På tide å gjøre noe med det?         

torsdag 10. november 2011

- Sp må bli bredere! (men er det mulig?)


Jeg vedder på at Senterpartiet ved årets valg kommer under sitt nivå fra 2007, skrev jeg på Twitter i vår. Jeg vedder i mot, sa partiets parlamentariske nestleder, Anne Tingelstad Wøien. Så i går satt vi der da, Wøien og jeg, og spiste og drakk på hennes regning. På et utested ved Stortinget. For hun tapte veddemålet med glans. 6,7 lød det dystre lokalvalgtallet som Sp pent måtte finne seg i å notere i høst. Langt unna de 8 prosentene som man klarte i 2007. Lokalvalg som jo egentlig skal være partiets paradegren.

 Hvorfor gikk det slik?
- 22. juli? Noen velgere som hadde tenkt å stemme på Sp, stemte på Ap i stedet pga. terroren, svarer hun.

Nja, neppe særlig mange, repliserer jeg. Ap gjorde det ikke dramatisk mye bedre enn hva de ellers ville ha gjort. Og Sp ville gjort det svakt likevel.


Wøien sier seg litt enig. Så vi må lete andre steder.

Jeg blar i en bok som jeg har med. Den heter "Det politiske landskap" (Bernt Aardal red). Vet du hva som var den viktigste enkeltsaken for velgerne i 2009, spør jeg?
- Skole?, spør hun.
Ja. Det var den viktigste saken også i 2005 og i 2001. Men miljø var også en viktig sak sist. Det samme var helse og eldreomsorg. Samt innvandring og skatter og avgifter. Det var altså mange forskjellige saker som var viktige.

- Distriktspolitikk da, lurer hun på.
Bare fem prosent av velgerne mente at det var en av to viktigste sakene, forteller jeg. Distrikt rangeres som viktig av halvparten av Sps velgere, men det er knapt noen andre partiers velgere som synes området er særlig viktig.

Smalt parti
Jeg blar til neste tabell. En tabell som heter "prosent som mener at partiet har best politikk".
37 prosent av velgerne i 2009 sa at Sp har den beste distriktspolitikken. 17 prosent at partiet har den beste samferdselspolitikken. Men det er det.

Folk mener at partiet ikke har god politikk på andre områder. Knapt en velger mener Sp har den beste skolepolitikken. Eller helse- og omsorgspolitikken. Eller innvandringspolitikken. Eller.. Jeg stopper der.. Hun har åpenbart skjønt poenget. Sp er smalt. De har bare distrikt. Og noe samferdsel. Forøvrig er det tynt. I velgernes øyne. For nå, i enda større grad enn i 2009, er det et velgerklima etter brede "catch all"-partier. Partier som har høy troverdighet og tillit på langt flere områder enn en eller to. Partier som Ap og Høyre.

- Vi vet dette. Etter hvert valg har vi evalueringer fra dyktige analysefolk som sier det samme. Og vi er stort sett alle enige om at partiet må bli bredere, framholder hun.




Sp byttet navn fra Bondepartiet allerede i 1959. I over 50 år har dere snakket om å bli bredere. Hvorfor får dere ikke dette til?
- Godt spørsmål. Jeg jobber for at partiet skal bli bredere hver dag. Det er imidlertid slik at når Sp-ere får taletid i debatter og må velge ut en sak å tale om, så velger de fleste distrikt. Eller samferdsel. Det er en utfordring når vi snakker om mer bredde.

Sp uten mandater?
Anne Tingelstad Wøien er valgt inn på Stortinget fra Oppland. Oppland er partiets tredje beste valgdistrikt. Bare slått av Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Å stå på førsteplass på Sps nominasjonsliste i Oppland bør være bankers stortingsplass. Men det er ikke bankers lenger. Etter mine beregninger, basert på gjennomsnittet av målingene i oktober, ville Sp ved et stortingsvalg i dag såvidt holdt det siste distriktsmandatet i Oppland. Dette betyr at skulle Wøien igjen bli nominert på topp, hvilket mye tyder på, så er det nå et åpent spørsmål om Opplands Sp-velgere får en representant på Tinget. Dette sier noe om hvilken situasjon Sp befinner seg i nå.

Partiet har, i skyggen av SVs fiasko, på et vis kommet seg unna medieoppmerksomheten som dårlige valgresultater normalt gir. Men situasjonen er bekymringsfull også for Sp. Skulle Sp ramle under sperregrensen på fire prosent i 2013, så har partiet faktisk ikke ett eneste sikkert mandat. Jeg tror dog de i en slik situasjon kan klare å holde ett mandat i sitt beste fylke, Sogn og Fjordane, men jeg er slett ikke sikker lenger. Sp med kun en eller ingen representanter på Stortinget 2013-17 - er det virkelig mulig? Partiet som jo "alltid" har vært der. Riktignok aldri stort, sett bort i fra jubel-"EU"valget i 1993, men heller aldri truet på livet. Er det Sps liv det nå står om? Er det faktisk så dramatisk?

Jeg titter på noen velgerstrukturelle trender. Det blir færre og færre bønder. Hva vil framtiden i landbruket bringe? Trolig enda færre bønder. Slett ikke bra for Sps velgergrunnlag. Urbaniseringen fortsetter. Noen trendendring på gang her? Nei, enda flere vil flytte inn til byer og tettsteder. Flere og flere velgere blir byfolk. Ikke bra for Sp. Flere og flere får høy utdanning og inntekt. Ikke bra for Sp. Konklusjon? Velgertrendene går i mot Sp.




Med distrikt i hjertet
Det rødgrønne regjeringsprosjektet er også i ferd med å spise opp både SV og Sp. Sp har riktignok, smart nok, dyrket sine seire, der SV har dyrket sine tap. Men regjeringsslitasjen slår inn også i Sp. De er, i likhet med SV, et meget lite parti i koalisjon med ett stort parti. Ap får det som er å hente av "styringstilligg", mens de små får svi. Hvor lenge kan det fortsette?
- Det er ingen sterke krefter i stortingsgruppen som tar til orde for at Sp må ut av regjering, sier Wøien. Men det er flere som ønsker KrF inn.
Hva hvis SV finner det riktig å gå ut da?
- Da blir det selvsagt en ny situasjon som vi må diskutere.

SVs veivalg kan altså endre dagens politiske landskap og frigjøre også Sp. Sps problemer er imidlertid mer fundamentale enn som så. For terskelen for å stemme Sp har blitt altfor høy for de aller fleste. Partiet er og blir et bondeparti/distriktsparti.
- Sp, og vi som representerer partiet, er mer mangfoldig enn mange tror, sier Wøien.

Mulig det. Men hvorfor er det så mange som tror dette da? Da er vi over i hjerteavdelingen. For hvor mye har Sp og partiets folk gjort for å kvitte seg med stempelet som et parti det bare lukter fjøs av? Hjelper det å snakke om å bli bredere når så mange av både partiets fremste politikere og de som danner baktroppen, viser at det egentlig primært er landbruk, distrikt og samferdsel som står deres hjerte nær? Engasjement må komme innenfra.

Ivrig i sosiale medier
Wøien er selv en aktiv bruker av sosiale medier. Både Facebook, Twitter, blogg og Youtube har hun gitt seg i kast med - med betydelige innslag av iver. I en medieverden der små partier som Sp tidvis sliter med å nå igjennom i de mer tradisjonelle mediene av typen TV, avis, radio, så må sosiale medier være en utmerket mulighet for dem til likevel å nå ut.

Derfor er det med et stigende innslag av forundring jeg registrerer at Sp, i mine øyne, er det partiet som har kommet kortest når det gjelder satsing i sosiale medier. De har en partileder som er bakpå her, de har få gode bloggere og twitrere og det virker som mange ser på dette som noe nymotens greier som andre eventuelt får holde på med.
- Gode oppslag i lokalaviser og leserinnlegg, blir høyt verdsatt hos oss, sier Wøien. Men sosiale medier er også tema på våre møter, og jeg tror det vil bli flere som vil kaste seg over det etter hvert.


Praktisk ungdomsskole
Hm. Senterpartiet - er det liv laga i framtiden? Jeg er søren ikke sikker. Jeg titter på Wøien igjen.
- Ungdomsskolen, utbryter hun, der har jeg fått til ting!
Å, hva da, sier jeg.
- En mer praktisk skole som blir mer relevant for alle. En skole der også de teoritrøtte kan ha sin plass. Det kom en stortingsmelding i vår som jeg er stolt av.
En melding er vel ikke nok?
- Nei, men dette kommer. Mer praktisk skole og valgfag blir innført fra neste høst. Og det er jeg stolt av!
Men hvis dette blir en suksess så er det vel Kristin Halvorsen eller Jens Stoltenberg som tar æren for det?
- Det kan være, men det viktigste er at det kommer elevene til gode. Da har jeg fått gjennomslag for min hjertesak, men partiet har ikke fått gevinsten. Det er dumt.

Sp som skoleparti? Tja, men nei. Jeg tviler på om det er mulig for dem å få til.

Sps framtid
Skal Sp ha en framtid, så må Sp være Sp. De må klare å trekke til seg velgere som har et positivt syn på distriktene. Det er det mange som har, også i byene. Sp lever av stor tillit i distriktsspørsmål og det må de fortsette med. Partiet må imidlertid søke å holde på denne kjernen, parallelt med at man utvider grunnlaget sitt noe. Det er krevende. For bredde og tydelighet er to størrelser som fort kommer i konflikt med hverandre. Faren er at man forskrever seg i jakten på det bredere. Foreløpig er dog ikke denne faren særlig stor for Sps del. Faren er nå langt større for at partiet forblir smale og at velgergrunnlaget er i stabil forvitring.

Med mindre EU-saken skulle dukke opp igjen som aktuell i nær framtid, hvilket lite i dag tyder på, så tror jeg partiet er helt avhengig av å lykkes med å finne denne balansen. Det virker som om Anne Tingelstad Wøien er klar over det. Jeg er usikker på hvor mange andre i partiet som egentlig (inn)ser det.

Derfor tar jeg gjerne et nytt veddemål her og nå. Jeg vedder på at Sp i 2013 kommer under sitt nivå fra 2009 (6,2 prosent). Anne Tingelstad Wøien, eller andre, tør du vedde i mot?

Oppdatert: - Selvfølgelig tar jeg det veddemålet! Jeg spiser og drikker gjerne på din regning neste gang, står det i en mail fra Wøien.

Hun har tro på Sp den dama. Mens jeg ser fram til nok et måltid i 2013 på hennes regning..