For et par uker siden hadde jeg en interessant samtale med partiets parlamentariske nestleder, Anne T Wøien. Her pekte jeg bl.a. på at partiets grunnfjell er i forvitring. Hennes svar er at partiet må møte den utfordringen ved å bli bredere. Kan partiet gjøres bredere via sosiale medier?
Til nå har våre analyser pekt i retning av at partiene og partilederne primært bruker sosiale medier til å snakke til sine egne. Altså en form for velger- og medlemspleie framfor velgerverving. Man backer opp egne partifolk og formidler informasjon som treffer deler av grunnplanet, men ikke så mange andre. Så også med Senterpartiet? La oss ta en titt.
Feil vei på Twitter
About @Senterpartiet
Senterpartiet etablerte sin partikonto på Twitter 10. juli 2009. På disse drøye to årene har partiet sendt ut 507 tweets, skaffet seg 3162 følgere og havnet på 128 lister. Sps tweets den senere tid bærer preg av at de nå virker å se på Twitter tilnærmet som en ren kringkastingskanal for egen politikk. "Å sende spørsmål til Sp er ikkje vitsi" skrev @anneviken betegnende nok i en tweet i fjor (se nedenfor).
At Sp faktisk svarte henne, representerer derfor et hederlig unntak. Men hvorfor sender @senterpartiet spørsmålet videre til kommunikasjonssjefen i stedet for å svare direkte selv? De som administrerer partiets twitterkonto bør også ha mandat til å svare direkte. I stedet antyder en slik videresending en gammel organisasjonskultur (vi går "tjenestevei") som ikke helt står seg i møte med nye kanaler og andre forventninger til kommunikasjonsform.
Når jeg går igjennom @senterpartiet sin twitterhistorikk, så stusser jeg over at utviklingen har gått i gal retning. Sp-tweetene i 2009 var hyppigere, mer samtalepregede og mer interessante enn dagens. Hva var det som skjedde? Det kan være strategiske vurderinger som ligger bak den negative utviklingen. Det kan også handle om mindre ressurser. Sannsynligvis begge deler. Twitter synes nå i alle fall å bli prioritert ned av Sp - antagelig fordi det vurderes som at man får for lite igjen for å satse på det. Skal Sp bli mer interessant å følge, så fordres det at partiets twitteradministrator(er) igjen viser mer vilje til å bidra med opplysninger ut over det rent kringkastingsmessige. Gjerne ved å vise fram litt humør, komme med en og annen nyhet kun på Twitter og delta i debatter.
Dette betyr ikke at dagens Sp-konto er helt verdiløs. Tweetene har en bra variasjon mellom henvisninger til nettsaker, partiblogger, utspill og partinformasjon og kan for de mest ihuga interesserte være relevant å ha i sin twitterfeed. Men jeg har vondt for å se at partiet kan nå særlig ut over den aller hardeste kjernen med denne type kommunikasjonsmønster som partiet nå har lagt seg til. I likhet med KrF, så har også Sp noen gode enkeltkvitrere i sin stortingsgruppe. Med nevnte @annetwh som nr 1, og @geirpo som en bra nr 2. Enkeltpersoner faller imidlertid utenfor denne analysens definisjonsområde, og uansett kommer ikke Sp ut som noe særlig godt twitterparti. Sp er likevel slett ikke det svakeste partiet på Twitter, noe jeg kommer grundigere tilbake til.
Sp får på pelsen på Facebook
I likhet med KrF, så har også Sp valgt å ha "Alle nylige" som standardoppsett på sin Facebook-vegg. Det betyr at når man sjekker ut Senterpartiet på Facebook, så får man både partiets oppdateringer og brukernes egne initiativ presentert i skjønn forening. Dette får et pluss i boken fordi man da raskt viser for alle som er innom at dette er en side der ikke bare egen partipropaganda skal komme fram.
Den siste tiden har Sp-veggen vært preget av en rekke meldinger fra mennesker som har sterke synspunkter på dyrehold generelt, og pelsdyrnæringen spesielt, med mange kritiske spørsmål rettet mot partiet og dets politikk på feltet. Flere uttrykker irritasjon over at Sp ikke svarer på spørsmål her, slik det bl.a. framgår av ordskiftet nedenfor.
Les gjerne den samtalen om igjen. For den fanger mye av essensen i de analysene vi holder på med for tiden. For hvorfor bidrar ikke Sp i kommentarfeltene? Da kunne Sp fått fram sine argumenter, de som har engasjert seg på siden ville bli møtt med den respekten de fortjener i form av svar og kanskje aller viktigst; kvaliteten i samtalene ville blitt hevet noen hakk. "Sp-folk gjør annet enn å sitte på Facebook hele dagen", sier Håkon her. Og han har et poeng. For det krever prioritering å være i samtale med de som følger deg.
Men hva ønsker man med en slik side, egentlig? At vi bare passivt skal absorbere og digge og "Like" de statusoppdateringene, den teksten, de lenkene og bildene som Sp deler med oss? Er det ikke nettopp engasjement, argumentasjon, spørsmål og svar som gir en slik side interessant innhold og en god grunn for å følge med og være der? Politikere og partier klager av og til over at de har så få verktøy i verktøykassen sin. Av og til bør kanskje oppmerksomheten rettes mot å å bruke de verktøyene man faktisk har. Sp tar i liten grad i bruk dialogverktøyet i sin Facebook-verktøykasse.
Rett skal være rett. Sp formulerte etterhvert et svar til de mange med meninger i pelsdyrsaken, som de la ut som en statusoppdatering:
Her får partiet fram at det i alle fall leser de innspillene som kommer. Det er bra. Svaret er imidlertid litt "typisk politikersvar" der man runder av med å holde fram at man vil "avvente ytterligere debatt" til landbruksmeldingen kommer. Må det være så ullent? Ja og nei. De politiske prosessene, som ofte munner ut i kompromisser innad i partiene og mellom partiene, er ofte seige greier der det er vanskelig å svare konkret på noe som helst før man har konkludert, rett og slett fordi man ikke vet hva man blir enige om før konklusjonen foreligger. I så måte er det forståelig at Sp velger å svare slik.
På den annen side er åpenhet en dyd som mange av oss setter enda høyere etter 22/7. Og Sp kunne godt gjort vesentlig mer for å være åpnere og spille inn den saksinformasjonen som faktisk finnes. Dessuten innbyr Facebook til en noe ledigere, mer muntlig og direkte kommunikasjonsform - en form som jeg synes Sp hverken her eller i de fleste andre oppdateringer, tar i bruk.
Brorparten av Sps oppdateringer er forøvrig bygd opp rundt lenkinger til saker fra egen nettside. Det betyr at partiet i liten grad tilfører Facebook-siden noe som er unikt kun for denne siden. Oppdateringene generer noen "tomler opp" og enkelte kommentarer, men generelt er engasjementet under disse oppdateringene labert sammenlignet med andre partier. Jeg finner heller få gode samtaler, initiert av Sps egne Fb-folk.
Sp deler også noen bilder med oss. Bl.a. disse:
Dette er fra 3-årsdagen for den rødgrønne regjeringen. Regjeringen kalles "sentrumsregjeringa 3 år". Er begrepsbruken "sentrum" her et forsøk på å vise fram det humøret jeg etterlyste ovenfor? Eller er det en aldri så liten glipp (hverken regjeringskollegene i Ap eller SV er vel særlig glad i å bli kalt sentrumsregjering..)? Jeg er sannelig ikke sikker..
Oppdatert nettside
En sentral kommunikasjonskanal for partier er deres nettsider. Det gjelder også for Sp. I følge Rune Karlsens gjennomgang av valgundersøkelsen 2009, så besøkte 18 prosent av velgerne en eller flere partiers nettsider før valget. Denne andelen er klart økende. I 2001 var den på kun 8 prosent, mens den var økt til 12 i 2005. Fortsetter veksten, så er det grunn til å tro at minst en firedel av velgerne vil være innom en eller flere partinettsider før valget i 2013. Interessen for nettsidene er klart størst blant de unge. Det er også et hovedtrekk at mange usikre velgere sjekker ut sidene. Av de 18 prosentene som besøkte partinettsider i 2009, så var så mange som en av tre av dem innom Sp sine sider - men under en av ti av disse endte opp med å stemme Sp ved valget.
Dette betyr at det slett ikke er bare er "hardcorefansen" som er innom slike sider, noe som i sin tur også bør ha betydning for hvordan sidene utformes. Selv om det nok er grunn til å tro at det er langt flere "usikre" på besøk i et valgår enn i et mellomår (har dog ikke sett tall på dette).
Hvordan ser Sps nettside ut? Her er et utsnitt: (gå gjerne inn selv og gjør deg opp egen mening).
Det er åpenbart de fire områdene samferdsel, skole, omsorg og miljø som partiet ønsker å formidle er deres hovedsaker. Disse er formulert slik:
- Vi bygger landet raskere
- En skole der alle skal kunne lykkes
- Trygg hjemmeomsorg og pleie når du trenger det
- Vi skaper framtidas grønne arbeidsplasser
Hvor er Sps kjernesak; distrikt, tenker jeg først. Men distrikt ligger forsåvidt implisitt innbakt i alle disse fire temaene. Jeg har ikke så mye sans for den type blinkende headinger som Sp velger å bruke for å understreke hovedtemaene, det tar noe av oppmerksomheten bort.
I nyhetsstrømmen sin har partiet tre hovedsaker. Det er få, men ikke så dumt all den tid dette tydeliggjør hvilket stoff som er prioritert den dagen. I det store og hele er det mye bra å si om Sps nyhetsstrøm. Det oppdateres hyppig og gir et bredt bilde av hva sentrale partifolk holder på med og hva partiet står for. Samtidig er det noe med pressemeldingsformen på sakene som gjør dette litt kjedelig og tungt. Hva om partiets nettredaktør satt seg fore å lage en egen nyhetssak /annenhver dag for å bryte litt av mønsteret?
Hvordan er integrasjonen mellom partiets bloggere og nettsiden? Det er ett av de spørsmål jeg går inn i alle disse nettsideanalysene med. Og på Sps side må jeg lete for å finne blogghenvisninger. Men under "interaktiv" og så "bloggere" finner jeg det jeg leter etter. Hvis partiet ønsker å bygge opp bloggprofiler, så nytter det ikke å gjemme bort bloggerne sine slik partiet delvis gjør i dag.
Letingen fører oss inn på en side der ti "Senterpartibloggere" er listet opp. Fem av de ti (Lundteigen, Wøien, Pollestad, Klinge og Sande) tilhører partiets stortingsgruppe. Seks av ti blogger på partiets foretrukne plattform; Origo. Mens de øvrige fire benytter blogspot. Sp synes ikke å ha noen helhetlig plan for bloggingen, ting virker noe tilfeldig sammensatt og overlatt til den enkelte. Både Klinge, Wøien og Lundteigen har elementer i sin blogging som jeg synes er spennende. Særlig er Lundteigen en positiv overraskelse. I sum er det likevel ingen grunn til å være spesielt imponert over bloggnivået til Sps stortingsgruppe.
Sp sliter i sosiale medier
Mitt inntrykk, etter å ha studert både partiets twitterkonto, Facebook-side og nettside, er at Sp er bakpå i de sosiale mediene. Det skinner godt igjennom at dette er et kommunikasjonsfelt som det ikke satses noe særlig på. Dette underbygges ytterligere gjennom de vurderinger som Cecilie Staude har gjort av partiets leder.
Likevel er det elementer på alle tre plattformer, særlig på nettsiden, som det går an å bygge på og videreutvikle - for i langt større grad kunne bruke de store mulighetene som ligger der i form av bedre velgerkontakt, informasjonsutveksling og samtaler fram mot valget i 2013 og tiden etter.
Forbedringspotensialet er stort. Det tror jeg også at Sp er klar over. På tide å gjøre noe med det?
