mandag 10. april 2017

Valgdeltakelsen

Hva er demokrati, spurte jeg studentene mine nylig. Folkeavstemning, svarte en. Flertall, mente en annen. Ytringsfrihet, sa en tredje. Hva med religionsfrihet og rettssikkerhet da? Ja, det også, svarte en fjerde. Men alle var enige om ett begrep: Valg. Uten frie valg og allmenn stemmerett kan vi neppe snakke om demokrati.

Eidsvoll-mennene ga landet vårt en radikal grunnlov i 1814, sett i datidens lys. Særlig var bøndenes mulighet for å stemme store, sammenlignet med mange andre land. Ca 40 prosent av alle menn over 25 år fikk stemmerett. Det var mye på den tiden, men utgjorde likevel kun 1 av 10 nordmenn.

Senere er stemmeretten betydelig utvidet. Innføringen av allmenn stemmerett for menn i 1898 og kvinner i 1913 var viktige milepæler, men også alderssenkninger til 23 år i 1920, ned til 21 år i 1946, 20 år i 1967 og 18 år i 1978. Det diskuteres om vi skal senke stemmerettsalderen ytterligere til 16 år. Ved høstens stortingsvalg vil rundt 4 millioner nordmenn ha stemmerett, det er over 7 av 10 av befolkningen.

Vi bruker stemmeretten ofte ved stortingsvalg. Deltakelsen har ligget i sjiktet 75-85 prosent ved alle stortingsvalg etter krigen. Det er få land som ligger høyere. Deltakelsen stiger med økende alder (fram til 80 år), men også faktorer som utdanning, inntekt, sysselsetting, etnisitet og sivil status påvirker hvor ofte du stemmer.

Gifte, i arbeid, med høy utdanning og inntekt, fra Norge/Europa, stemmer oftere enn ugifte med lav utdanning og inntekt, uten arbeid, og med opphav fra Afrika eller Asia. Kjønn er mindre viktig (kvinner deltar litt oftere enn menn, tidligere var det motsatt). Bare 1 av 10 stemmeberettigede deltar aldri, men en del hopper ut og inn av hjemmesittergruppen. Ved EU-avstemningen i 1994 var den norske velgermassen bortimot fullmobilisert med en deltakelse på 89 prosent.
 
Lokalvalgene forteller en annen deltakelseshistorie. Fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1963 økte kommunevalgdeltakelsen fra 50 til drøye 80 prosent. Deretter har det båret utforbakke ned til 60 prosent ved 2015-valget. Deltakelsen ved stortingsvalg er altså langt høyere enn ved lokalvalg. Forskjellen i deltakelse er økende og nærmer seg 20 prosentpoeng på landsplan.

På Romerike er differansen enda større og ligger over 20 i samtlige kommuner unntatt Hurdal. «Differanserekorden» på Romerike ved de to siste valgene har Nannestad der 76 prosent deltok ved stortingsvalget i 2013 og kun 51 prosent ved lokalvalget i 2015. Mange har en oppfatning av at stortingsvalgene er viktigere enn lokalvalgene fordi Stortinget har mer makt enn kommunestyrene. Dermed blir lokalvalgene annenrangs. Lav deltakelse svekker legitimiteten som våre lokalpolitikere bør ha.

På en demokratikonferanse i Ullensaker i regi av Grunnlovskomiteen 2014, diskuterte vi derfor nylig hva som kan gjøres for å øke deltakelsen. Vi var inne på momenter som å gjøre det lettere å stemme (mobil, pc), åpne politikken for å skape mer nærhet, ha løpende debatter også mellom valg, løfte fram enkeltsaker i lokalsamfunnet som engasjerer, støtte opp om riks- og lokale medier, men også utfordre og bruke egne og sosiale medier til å sette agenda. Til syvende og sist er det du og jeg som har ansvaret for å gjøre demokratiet levende.

Det er ingen plikt å stemme, men en rett. En fin rett.

Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 10. april 2017
   




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar