Vestfold mest underrepresentert i 2025

 Akershus ligger an til å få ett mandat mer ved stortingsvalget neste år. Finnmark mister ett. Nordland holder unna for Sør-Trøndelag i kampen om sistemandatet.

Du leser nå mitt analysebrev nr 1 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Ved nyttår gjenoppstod fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Troms og Finnmark. Sammen med Oslo, Rogaland og Nordland er nå disse identiske med stortingsvalgkretsene.

Mens Innlandet, Agder, Vestland og Trøndelag vil avvike og hete Oppland, Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ved stortingsvalget.

Akershus forbi Oslo
I tråd med de vedtatte endringene i 2023 av valgordningen vår, så vil antallet mandater pr. valgkrets bli justert ved hvert valg i pakt med befolkningsutviklingen. Tidligere fant justeringene sted ved annethvert valg.

Det er befolkningsantallet i kretsene 1. januar 2024 som avgjør hvordan utfallet ved valget påfølgende høst blir. Hver krets får 1 poeng pr. innbygger. Fremdeles gjelder også arealfaktoren på 1,8 poeng pr. kvadratkilometer i valgkretsen. 

Befolkningstallene for årsskiftet vil bli offentliggjort 21. februar, opplyser Amund Engebretsen i Statistisk sentralbyrå.

Han har sendt meg en befolkningsoversikt som viser ståa ved utgangen av tredje kvartal 2023. Den viser bl.a. at Akershus har gått forbi Oslo og nå er landets mest folkerike fylke. 

Kilde: SSB

Finnmark mister ett mandat

Hvordan vil befolkningsutviklingen påvirke mandatfordelingen i valgkretsene i 2025? Vi trenger da å vite hvor mange arealpoeng hvert fylke har, i tillegg til befolkningspoengene.  

Nedenfor har jeg gjort en beregning (areal x1,8p) som viser fylkenes arealpoeng. Ved å legge sammen valgkretsenes befolkningspoeng og arealpoeng og dele dette på Norges totale poengsum og gange med 169 (antall stortingsmandater totalt) finner vi hvor mange mandater hver krets skal ha.

Det avrundete antallet mandater i kolonnen nest lengst til høyre er det antallet hver krets får neste år, inklusive ett utjevningsmandat pr. krets.  

	Befolkn.poeng	Arealpoeng	Totalt	Mandater	Avrundet	Endring
Østfold	311 304	7 207	318 511	8,80	9
Akershus	718 327	10 611	728 938	20,14	20	+1
Oslo	716 272	817	717 089	19,81	20
Hedmark	201 614	49 316	250 930	6,93	7
Oppland	173 742	44 413	218 155	6,03	6
Buskerud	275 984	26 449	302 433	8,36	8
Vestfold	255 715	3 902	259 617	7,17	7
Telemark	176 870	27 536	204 406	5,65	6
A-Agder	122 618	16 483	139 101	3,84	4
V-Agder	196 439	13 099	209 538	5,79	6
Rogaland	497 806	16 877	514 683	14,22	14
Hordaland	540 464	27 792	568 256	15,70	16
Sogn og Fj	109 076	33 521	142 597	3,94	4
Møre og R	269 696	27 207	296 903	8,20	8
S-Trøndelag	346 675	33 941	380 616	10,52	10
N-Trøndelag	134 875	40 347	175 222	4,84	5
Nordland	242 425	68 679	311 104	8,60	9
Troms	169 075	47 156	216 231	5,97	6
Finnmark	74 605	87 539	162 144	4,48	4	-1
Norge	553 3582	582 817	6 116 399	169	169

Akershus får 20 mandater

Av utregningen framgår det at det kun ser ut til å bli to endringer i 2025 sammenlignet med 2021-valget: Akershus får ett nytt mandat på bekostning av Finnmark. Det vil totalt gi Akershus 20 mandater ved neste års valg, mens Finnmark får redusert sin beholdning fra 5 til 4.

Hadde den nye fordelingen vært innført før 2021-valget, så ville Høyre og Hårek Elvenes vekslet om sitt utjevningsmandat til et fast mandat i Akershus. Mens Irene Ojala (Pasientfokus) hadde mistet sin stortingsplass fra Finnmark.  

Tegning: Egil Nyhus

Nordland holder unna for Sør-Trøndelag 

Kampen om sistemandatet står nå mellom Nordland og Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag mangler pr nå i underkant av 3 000 innbyggere for å knipe sistemandatet og plusse på sin beholdning med en og få 11 på Tinget.

Befolkningen i Sør-Trøndelag har de siste årene økt med i underkant av 1 000 pr kvartal, mens Nordland øker med et par-tre hundre. En tilsvarende utvikling i siste kvartal 2023 innebærer at det blir for langt fram for Sør-Trøndelag, de ligger an til å mangle ca. 2 000 innbyggere når sluttregnskapet skal gjøres. Med mindre trønderne har satt inn en enorm sluttspurt på barnefronten i siste kvartal 2023.

Men ved valget i 2029 må nok Nordland forberede seg på at ett mandat ryker.  

 Du leser nå  mitt analysebrev nr 1 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Akershus mer attraktivt

Ett mandat mer til Akershus vil senke innslagspunktet for mandat litt og gjøre det ytterligere attraktivt å fronte stortingslistene her - særlig for de mindre partiene. Det er ikke uten grunn at MDG har satt opp sine partiledere her ved de to siste valgene, Rasmus Hansson og Une Bastholm.

Rødt hadde sin nåværende fungerende partileder, Marie Sneve Martinussen, på topp her i 2021. SVs leder Kirsti Bergstø kjørte også en interessant overgang fra Finnmark til Akershus ved forrige valg. Hun er dog bosatt i Nittedal og sånn sett litt mer «Akershusing» enn Oslo-baserte Bastholm og Moss-bosatte Martinussen.

Finnmarks tap av ett mandat vil øke innslagspunktet og gjøre det noe verre for lister ala Pasientfokus å komme inn derfra. Noen vil hevde dette er bra for vårt representative demokrati, andre vil framholde at det er mindre bra at muligheten for representasjon for alternative lister reduseres.     

Finnmark og Nordland mest overrepresentert

I tabellen nedenfor har jeg regnet ut hvor mange innbyggere som står bak hvert mandat. Utregningen viser at Vestfold ligger an til å bli landets mest underrepresenterte valgkrets målt i innbyggere pr. mandat ved 2025-valget. Det er kun her at over 36 000 innbyggere står bak hvert mandat. Tross Akershus sin økte mandatbeholdning, vil kretsen like fullt være landets nest mest underrepresenterte. Etterfulgt av Oslo og Rogaland.

Finnmarks er landets suverent mest overrepresenterte krets, til tross for mandatnedgangen neste år. Etterfulgt av Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

Store arealjusteringer

Jeg har også sammenlignet utfallet hvis man hadde fjernet arealfaktoren og kun lagt innbyggertallet til grunn. Da ville både Oslo og Akershus plusset på med to mandater til. Mens Østfold, Buskerud, Vestfold, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag ville fått ett til hver.

Nordland og Finnmark ville mistet to hver, mens både Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Troms ville mistet hvert sitt. Arealjusteringene er altså betydelige som følge av den gjeldende arealfaktoren på 1,8.  

 

 

Krets	Innb. pr mandat	m/arealfaktor	u/arealfaktor	Endring
Østfold	34 589	9	10	+1
Akershus	35 916	20	22	+2
Oslo	35 814	20	22	+2
Hedmark	28 802	7	6	-1
Oppland	28 957	6	5	-1
Buskerud	34 498	8	9	+1
Vestfold	36 531	7	8	+1
Telemark	29 478	6	5	-1
A-Agder	30 655	4	4
V-Agder	32 740	6	6
Rogaland	35 558	14	15	+1
Hordaland	33 779	16	17	+1
Sogn og Fj	27 269	4	3	-1
Møre og R	33 712	8	8
S-Trøndelag	34 668	10	11	+1
N-Trøndelag	26 975	5	4	-1
Nordland	26 936	9	7	-2
Troms	28 179	6	5	-1
Finnmark	18 651	4	2	-2
Norge	32 743	169	169	169

Skjevheten består. Og vil øke?

Befolkningsjustering ved hvert valg fører til at skjevhetene i vårt valgsystem holdes noe mer kontinuerlig i sjakk. Men det er like fullt systematiske skjevheter som vil være der så lenge arealfaktoren på 1,8 finnes.

Grunnlovens § 57 inneholder en bestemmelse om at «Alle valdistrikt skal ha minst fire mandat». Både Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Finnmark vil ved valget neste år være nede på minimumsnivået 4. Fortsetter befolkningsutviklingen i valgkretsene i samme spor de kommende årene, så vil dermed disse distriktenes overrepresentasjon øke siden de i følge Grunnloven ikke kan få færre mandater.

Med mindre denne bestemmelsen fjernes.  

 

Du har nå lest mitt analysebrev nr 51 i 2023. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"