Valget i Sverige avholdes 9. september. I motsetning til her til lands, så avholdes det også lokalvalg samme dag. Jeg skal dog konsentrere meg om situasjonen ved Riksdagsvalget.
Partisystemet
Nabolandet vårt har et partisystem som ikke er helt ukjent for oss:
Socialdemokraterna tilsvarer vårt Ap og har historisk sett faktisk vært enda mer dominerende enn vårt sosialdemokrati.
Moderaterna (M) er Høyres søsterparti, men tradisjonelt sett noe mer høyreorientert.
Centerpartiet (C) er lik vårt Senterpartiet i navnet, men står klart lenger til høyre og er både EU-vennlige og borgerlig orienterte.
Vänsterpartiet (V) har opprinnelig røtter i kommunismen, men er i dag mer moderat - en form for blanding mellom SV og Rødt.
Liberalerna (L), tidligere Folkpartiet, tilsvarer vårt Venstre.
Kristendemokraterna (Kd) ligner vårt KrF, men er noe mer høyreorientert.
Miljøpartiet (Mp) har vært en viktigere kraft og har en lengre historikk enn norske MDG bl.a. fordi kjernekraften har vært et viktig miljøspørsmål i Sverige.
Sverigedemokraterna (Sd) har vokst seg store på innvandringsmotstand, ikke helt ulikt vårt Frp, men de går lenger, har kortere historikk, mer ekstreme røtter og framstår mer som et ensaksparti.
Etter valget i 2014 mistet den borgerlige alliansen av M+L+C+Kd makten til den rødgrønne blokken. Fredrik Reinfeldts borgerlige regjering ble erstattet av den rødgrønne regjeringen til Stefan Løfven (S+Mp, støttet av V) fordi de rødgrønne ble større enn de borgerlige. Siden ingen svenske partier ønsker å samarbeide med Sd, med to forbeholdne unntak for M og Kd, så kan størrelsen på blokkene igjen avgjøre hvilken vei regjeringsmakten bikker, selv om ingen av dem er i nærheten av flertall.
Valgsystemet
Det svenske valgsystemet har en del likhetstrekk med det norske. Ordningen er proporsjonal, dvs at partienes representasjon står i bra forhold til andelen stemmer. Det er 29 valgkretser, hver krets tildeles antall mandater etter hvor mange innbyggere kretsen har. Det er i alt 349 mandater til fordeling, 310 faste mandater og 39 utjevningsmandater. Også Sverige har en sperregrense på fire prosent, dvs at et parti må over fire prosent nasjonalt for å være med i kampen om utjevningsmandatene.
Det finnes også noen forskjeller i valgsystemene. I motsetning til i Norge, så opererer svenskene med en sperreterskel i kretsene, et parti må over 12 prosent for å være med i kampen om de faste mandatene i hver krets. Dette gjør at det er vanskeligere for små partier å komme inn i Riksdagen enn det er å komme inn på Stortinget. Sverige har heller ingen "arealfaktor" i valgkretsene. Man har også et sterkere innslag av personvalg, det er nok at fem prosent av et partis velgere setter et kryss for en kandidat lenger ned på listen for at kandidaten skal kunne avansere, her til lands må over halvparten av partiets velgere gjøre en slik endring for at det skal gjelde, noe som i praksis gjør det umulig å endre listene for norske velgere. 12 Riksdagsrepresentanter kan takke personstemmer for at de ble valgt inn i Riksdagen i 2014.
For de aller mest spesielt interesserte av oss så bør det det også nevnes at både Sverige og Norge bruker oddetallsmetoden, også kalt St. Lagues metode, ved beregning av fordeling av mandatene. Begge land har praktisert 1,4 som første delingstall, men ved årets valg vil man bruke 1,2 i Sverige, noe som reduserer behovet noe for utjevningsmandater.
39-38 rødgrønt
Nettstedet val.digital har gjort en sammenstilling av opinionssiutasjonen i august, basert på målinger fra seks byråer. Den viser at "Sossarna" ligger an til å bli Sverige største parti i sjiktet rundt 24 prosent. M og Sd ser ut til å knive om å bli nest størst med i underkant av 20 prosent. Mens V og C fighter begge rett i underkant av tosifret. Både Mp og L ligger på 5-tallet, men Kd slåss rundt sperregrensen på fire prosent. Feministisk Initiativ (FI) og andre småpartier har for langt fram til å ha reelt håp om Riksdagsplass.
Regner vi på blokkstillingen, så har den borgerlige alliansen 37,7 prosent, mens den rødgrønne blokken har 39,3. Mandatmessig vil det gi 142 rødgrønne mandater, mot 135 borgerlige. SD ligger an til 72 mandater.
Sd, C og V vinner valget
Når dagens opinionssituasjon sammenlignes med valget for fire år siden, så ligger det an til at valget får tre vinnere: Sd, C og V. Mens S og M ser ut til å bli klare tapere, i tillegg til FI og Mp.
Ser vi på tendensen de siste ukene, så viser M en klart fallende tendens. Også Sd og V faller litt. S beveger seg sidelengs, mens KD, L, Cp og Mp har en viss stigning. Fortsetter utviklingen inn mot valget, så må Alliansen håpe på at småpartienes opptur mer enn kompenserer Ms fall. Mens de rødgrønne tåler at V fortsetter å tape noe, så lenge Mp delvis kompenserer.
Sd spurter best
Svenske valgforskere har utarbeidet en interessant oversikt over hvilke partier som er de beste "spurterne". Den viser at Sd har den beste historikken her, etterfulgt av V, Kd og Cp. Mens S, kanskje noe overraskende, er de svakeste, og M nest svakest, med L og Mp på plassene bak. Blokkmessig sett så er de rødgrønne noe svakere spurtere enn de borgerlige.
S taper valget, beholder makten?
Hvert valg og hver valgkamp lever sine egne liv, og historien gjentar seg heller sjelden. Men slik jeg tolker det tilgjengelige tallmaterialet fra vårt naboland, så er blokksituasjonen jevn, med et lite rødgrønt forsprang. Jeg tror det er større sannsynlighet for at situasjonen tetner seg ytterligere til inn mot valget enn at de rødgrønne øker.
Foreløpig holder jeg likevel en liten knapp på rødgrønn "seier", i så fall får vi den situasjonen at S vil gjøre sitt desidert svakeste valg noensinne i moderne tid, men likevel ha en mulighet for å beholde regjeringsmakten. De borgerlige har imidlertid fortsatt en bra sjanse, det avhenger for det første at Kd kommer over sperren, noe jeg tror de vil gjøre - antagelig vil de kunne få en del taktiske stemmer i sluttfasen som berger dem. Dernest må M stoppe nedgangstrenden og helst snu, parallelt med at Cp og L leverer en god spurt. Da kan de gli forbi de rødgrønne og gjenerobre makten.
Ny dynamikk?
Med et Sd på rundt 20 prosent, så er likevel et hovedspørsmål hvordan man forholder seg til dem framover. Er det f eks tenkbart at de kan inngå som en form for støtte til en borgerlig allianse, eller sågår være en del av regjeringen? Regner man Sd inn på den borgerlige siden, så har jo blokken opp i mot 60 prosent og i så fall klart flertall. Cp og L virker dog såpass kategoriske at et slikt scenario virker lite sannsynlig.
Man skal dog ikke undervurdere dynamikken som kan oppstå hvis begge regjeringspartiene S og Mp går klart tilbake, det kan lede til et økende ønske om et skifte og de harde ordene før valget kan mildne etter. M og Kd, som framstår noe mer samarbeidsvillige i retning Sd, kan komme til å ta til orde for en slik Sd-oppmykning. Det er også en mulighet for at S og Løfven vil kaste kortene og si at vi har gjort et for dårlig valg til å regjere videre, selv om de rødgrønne er marginalt større enn de borgerlige. Det kan bli en fordel for Alliansen i sluttfasen at de utgjør et avklart alternerativ, mens S+Mp+V neppe vil danne regjering sammen.
Kan det tenkes at M+KD+Sd kan få rent flertall? I øyeblikket har disse rundt 43 prosent inne, så det virker for langt fram. Men hvis Sd er betydelig "undermålt" (målingene fanger ikke opp velgere som ikke "tør" å si målerne at de skal stemme Sd), M snur trenden og Kd får en betydelig opptur mot slutten, så kan scenariet ikke fullstendig utelukkes, men jeg tror det ikke.
Forhandlingene etter valget avgjør
Den foreløpige konklusjonen er at de rødgrønne er svekket, men svake favoritter til å bli størst og dermed kanskje beholde regjeringsmakten. Men dette blir jevnt og en god spurt fra de borgerlige kan endre bildet. Forhandlingene etter valget kan imidlertid bli vel så spennende som selve valget. Her kan ny dynamikk oppstå som kan endre det svenske politiske landskapet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar