Hvordan kunne Donald Trump vinne valget og bli USAs 45. president? Det
spørsmålet diskuterte vi i en klasse jeg foreleste i på BI nylig. Vi kom fram
til at fem faktorer ble avgjørende:
1) Valgsystemet. Clinton fikk tre millioner stemmer mer, men Trump fikk likevel klart flest valgmenn fordi han vant mange grisgrendte og overrepresenterte valgkretser. Særlig ble de overraskende seirene i «Rustbeltet» Pennsylvania, Wisconsin og Michigan utslagsgivende.
2) Obama/Demokratene hadde sittet med makten i åtte år. Normalen i USA er at makten da går over til opposisjonspartiet. Det var altså Republikanernes «tur» nå. Selv om personer er viktigere der enn her, så stemmer også mange amerikanere mer på parti enn person.
3) God timing. Etter en tid med globalisering og liberale verdier på frammarsj, så er det nå tegn som tyder på at flere velgervinder i verden blåser i mer nasjonal retning. Trumps budskap om restriktiv innvandringspolitikk, proteksjonisme og knallhard terrorbekjempelse, kan derfor ha falt i ekstra god jord nå.
4) Anti-elite-budskapet hadde en troverdig avsender. Selv om Trump tilhører den økonomiske eliten, så skapte hans uvørne væremåte og manglende politiske erfaring, en folkelighet som appellerte, ikke minst når alternativet var en establishment-kandidat som omga seg med kjendiser.
5) Sosiale medier. «Trump var mye mer interessant å følge på Twitter», sa en
student. Der Clinton framstod rådgiverstyrt, glatt og kjedelig og knapt skrev
noe selv, var Trump seg selv, kom med kontroversielle utspill og kommentarer,
kort sagt brukte Twitter som sin egen nyhetskanal. Noe han fortsetter med som
president. I tillegg tok Trump-kampanjen i bruk avanserte
datainnsamlingsmetoder på Facebook for å skaffe seg mest mulig info om
potensielle velgere slik at de i størst mulig grad kunne målrette sitt budskap.
"Trump-effekt" ved stortingsvalget?
Får vi en «Trump-effekt» ved årets stortingsvalg? Tja, anti-establishment og elitekritikk er slett ikke noe nytt her til lands. Flertallet av velgerne har stemt nei til EF/EU to ganger. Frp har vunnet fram med streng innvandringspolitikk og mottoer av typen «Mobb en politiker, stem Frp». Men nå sitter vårt fremste «anti-elite-parti» selv med regjeringsmakt, og da blir knallhard elite-kritikk vanskeligere å vinne oppslutning på. Snarere ser det ut til å kunne bli Sp som vokser fram på kampen mot «Oslo-eliten» og strukturreformer. En av få åpne Trump-tilhengere, Hans Lysglimt Johansen, har dannet partiet Alliansen, bruker slagordet «Gjør Norge storslagent igjen» og med «Nei til EØS» som (eneste) hovedsak. Dette blir dog trolig bare en parentes.
Mer interessant blir det om også norske partier og politikere nå virkelig forstår hvordan de kan bruke egne kanaler (nettside, Facebook, Twitter, Instagram etc) som nyhetskanaler. I en tid der de tradisjonelle mediene sliter og journalister sies opp i hopetall, så blir politikernes egne medier viktigere i 2017 enn de var i 2013. Den som evner å kommunisere best her, vil skaffe seg et fortrinn, selv om tradisjonelle medier fortsatt er viktig for velgere flest. Direkte, personlig kommunikasjon blir stadig mer framtredende og man må framstå autentisk og ekte. Politikere og partier vil derfor arrangere flere debatter selv, streame taler og komme med flere egne politiske utspill til sine følgere, blandet med personlig informasjon av mer upolitisk karakter. Dette gir velgerne bedre muligheter for å skaffe seg politisk informasjon direkte, samtidig som det utfordrer evnen til kildekritisk vurdering.
Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 6. februar
1) Valgsystemet. Clinton fikk tre millioner stemmer mer, men Trump fikk likevel klart flest valgmenn fordi han vant mange grisgrendte og overrepresenterte valgkretser. Særlig ble de overraskende seirene i «Rustbeltet» Pennsylvania, Wisconsin og Michigan utslagsgivende.
2) Obama/Demokratene hadde sittet med makten i åtte år. Normalen i USA er at makten da går over til opposisjonspartiet. Det var altså Republikanernes «tur» nå. Selv om personer er viktigere der enn her, så stemmer også mange amerikanere mer på parti enn person.
3) God timing. Etter en tid med globalisering og liberale verdier på frammarsj, så er det nå tegn som tyder på at flere velgervinder i verden blåser i mer nasjonal retning. Trumps budskap om restriktiv innvandringspolitikk, proteksjonisme og knallhard terrorbekjempelse, kan derfor ha falt i ekstra god jord nå.
4) Anti-elite-budskapet hadde en troverdig avsender. Selv om Trump tilhører den økonomiske eliten, så skapte hans uvørne væremåte og manglende politiske erfaring, en folkelighet som appellerte, ikke minst når alternativet var en establishment-kandidat som omga seg med kjendiser.
"Trump-effekt" ved stortingsvalget?
Får vi en «Trump-effekt» ved årets stortingsvalg? Tja, anti-establishment og elitekritikk er slett ikke noe nytt her til lands. Flertallet av velgerne har stemt nei til EF/EU to ganger. Frp har vunnet fram med streng innvandringspolitikk og mottoer av typen «Mobb en politiker, stem Frp». Men nå sitter vårt fremste «anti-elite-parti» selv med regjeringsmakt, og da blir knallhard elite-kritikk vanskeligere å vinne oppslutning på. Snarere ser det ut til å kunne bli Sp som vokser fram på kampen mot «Oslo-eliten» og strukturreformer. En av få åpne Trump-tilhengere, Hans Lysglimt Johansen, har dannet partiet Alliansen, bruker slagordet «Gjør Norge storslagent igjen» og med «Nei til EØS» som (eneste) hovedsak. Dette blir dog trolig bare en parentes.
Mer interessant blir det om også norske partier og politikere nå virkelig forstår hvordan de kan bruke egne kanaler (nettside, Facebook, Twitter, Instagram etc) som nyhetskanaler. I en tid der de tradisjonelle mediene sliter og journalister sies opp i hopetall, så blir politikernes egne medier viktigere i 2017 enn de var i 2013. Den som evner å kommunisere best her, vil skaffe seg et fortrinn, selv om tradisjonelle medier fortsatt er viktig for velgere flest. Direkte, personlig kommunikasjon blir stadig mer framtredende og man må framstå autentisk og ekte. Politikere og partier vil derfor arrangere flere debatter selv, streame taler og komme med flere egne politiske utspill til sine følgere, blandet med personlig informasjon av mer upolitisk karakter. Dette gir velgerne bedre muligheter for å skaffe seg politisk informasjon direkte, samtidig som det utfordrer evnen til kildekritisk vurdering.
Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 6. februar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar