Skolens renessanse?

 PISA viser nedadgående skoleresultater. Kunnskapsminister Nordtun vil kaste mobilen ut av klasserommet.

Du leser nå et utdrag av mitt analysebrev nr 51 i 2023. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"


«Norske elever presterer betydelig svakere i både lesing, matematikk og naturfag sammenlignet med PISA 2018. Stadig flere elever presterer på det laveste mestringsnivået på alle de tre fagområdene».

Dette er ingressen i den nye PISA-rapporten som ble lagt fram denne uken. Særlig er utviklingen i matematikk negativ, i følge materialet. Du finner hovedgrafene under.  

Pandemien forklarer bare noe

Forskerne Jensen, Pettersen, Frønes, Eriksen, Løvgren og Narvhus er sparsommelig med å peke på årsaker til den negative utviklingen. Slik forskere ofte er. Men de skriver at «vi antar at pandemien har hatt betydning for flere av endringene i resultatene fra PISA 2018 til 2022. Samtidig kan vi ikke si sikkert hvor store endringer som kan tilskrives pandemien og hvor mye som skyldes andre faktorer».

Landets nye kunnskapsminister, og den stigende Ap-stjernen, Kari Nessa Nordtun, går mye lenger i å peke på årsaker. I et langt Facebook-innlegg tirsdag, der hun riktignok tar et lite forbehold om at «årsakene er trolig sammensatte», er det særlig fallende motivasjon, digitalisering ute av kontroll og forstyrrende skjermbruk som framheves som forklaringsfaktorene hun tror mest på. Svarene som skal snu utviklingen handler i følge Nordtun bl.a. om «å kaste forstyrrende elementer ut av klasserommet». (Analytikeren og Tegneren antar at hun her sikter til mobiler og ikke elever). 

Forstyrrende skjermbruk?
Et lite dykk noe lenger ned i rapporten viser at om lag en av tre elever sier at de blir forstyrret av egen skjermbruk i skolen. Ca. en av fire sier de blir forstyrret av andres bruk. Men den norske «forstyrrelsesandelen» er lavest i Norden. Og kunnskapstilbakegangen er, med unntak av Island, større i Norge enn hos våre naboer.  Dette kan tyde på at det også må letes etter helt andre forklaringer.   

 

Dalende skolesak
Norske velgere har i stadig mindre grad gjennom 2000-tallet vektlagt skole som en viktig sak for sin stemmegivning ved stortingsvalg. Ved 2001-valget mente hele en av tre velgere at skole var aller viktigst. I 2021 hadde andelen sunket til kun en av ti, i følge valgundersøkelsene.  

Du har lest et utdrag av mitt analysebrev nr 47 i 2023. Abonner gjerne på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"