Politisk analysekavalkade 2022

Den aller første målingen i 2022 viste at regjeringspartiene Ap og Sp hadde mistet en kvart million velgere siden Stortingsvalget høsten 2021. Velgerfrafallet skulle vise seg å bli enda mye større etter hvert som året skred fram. Raset fikk et omfang vi aldri tidligere har sett fra en nyvalgt regjering her til lands.

Skuffelse
Tendensen fikk meg til å be Sentio spørre velgerne allerede i januar hvorfor mange av dem hadde endret sine preferanser etter valget. Svarene ga oss innsikt i at velgerne hadde mange ulike grunner til å forlate regjeringspartiene. Men fellesnevneren syntes å være skuffelse. Skuffelse over partiet man stemte på og hva det får til i regjering. Forventningene var åpenbart (for?) store. Frafalne Ap- og Sp-velgere søkte i hovedsak i tre retninger: de gikk til venstre, til SV og R, de gikk til høyre, til H og Frp, og de satte seg på gjerdet.

      Tegninger: Egil Nyhus

 

24. februar 2022 peker seg ut som en dato som til evig tid vil bli stående i historiebøkene. Russlands invasjon av Ukrainia kastet lange skygger inn over det politiske livet. Tradisjonell velgerkunnskap tilsier at velgerne ofte slutter opp om de styrende i slike situasjoner. Det skjedde kun i beskjeden grad her hjemme. Ap fikk riktignok et lite løft fra rundt 22 prosent i februar til snaut 24 i april, men Sp falt fra 8 til 7. Derimot steg H. R og SV fikk seg en opinionsknekk – deres NATO-motstand var nok en medvirkende faktor i en tid der forsvarsalliansen knapt har stått sterkere blant velgerne.      


 Dette er mitt siste analysebrev i 2022. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".
 

Tajiks fall
Parallelt opplevde Ap også et stort politisk personfall. Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik måtte gå av. Pendlerbolig-sak, skattesnusk og svak håndtering, medførte i sum til at det ikke var mulig for henne å fortsette. Hun prøvde noen dager å holde fast på nestledervervet, men innså motvillig at dette ikke gikk å beholde.

Dermed var en av Støres aller mest betrodde statsråder, og den eneste åpenbare arvtakeren som partileder etter Giskes fall, borte. I alle fall temporært. Men hun vil nok ha lettere for å komme tilbake til topposisjoner enn Giske all den tid hun fortsatt befinner seg på Stortinget. Samtidig ga dette rom for at kunnskapsminister Tonje Brenna seiler opp som mulig nestleder og kanskje også partileder ved neste korsvei.          

I mars presenterte jeg landets aller første nasjonale kommunemåling før lokalvalget 2023. Den viste svakere misnøye med Ap og Sp lokalt enn nasjonalt. Samt overraskende sterkt nivå for «Andre», med PP, Dem og Kons (tidl. PDK) i front.

Valgundersøkelsen 2021
Mot slutten av mars ble de aller første tallene fra valgundersøkelsen 2021 lagt fram. De viste bl.a. at halvparten av velgerne byttet preferanse fra 2017-valget til 2021. Samt at Sp dro mange borgerlige velgere over blokken og dermed var en betydelig bidragsyter til den store, rødgrønne valgseieren.

Under framleggelsen ble analytikeren sittende å tenke på hvor raskt dette opinionsbildet har endret seg. Et annet interessant trekk ved tallene er at Aps «jerngrep» om innvandrerne er i ferd med å svikte. I flere grupper er Ap-støtten omtrent halvert.    

 

 

 

Endret kjønnsstemmegivning
I april viet jeg et helt brev til temaet kjønn og stemmegivning. Gjennomgangen avdekket store endringer både i deltakelsesmønster og stemmegivning. Før deltok menn oftere enn kvinner ved valg. Nå deltar kvinner oftest. Denne forskjellen virker å være økende, særlig blant unge. Før stemte kvinner mer høyreorientert enn menn. I dag er det motsatt. Yrkesaktivitet, sektortilknyting og partienes endrede saksvektegging, er faktorer som kan forklare forskjellene.

Fylkeshistorie!
I mai bød «Politisk analyse» på nybrottsarbeid: Historiens aller første nasjonale fylkestingsmåling ble bestilt, gjennomført av Sentio og presentert! Disse historiske tallene så slik ut: 

Fylke	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Mai  22	5,5	9,7	21,7	9,7	5,3	3,8	3,6	28,3	9,8	2,7
Valg 19	3,9	6,0	24,2	14,5	7,6	4,1	3,5	20,3	8,6	7,3

Andre: Dem 1, PP 0,8, K 0,3, Lib 0,3, Fp 0,1

Målingen antydet at H, Frp, R og SV lå an til å bli valgvinnerne av fylkestingsvalget 2023, mens Ap, Sp, MDG og Fp (tidl. FNB) lå an til å bli taperne.

Borgerlig flertall
I mai ble det, for første gang siden mars 2018, borgerlig flertall på gjennomsnittet av stortingsmålingene. Det borgerlige blokkflertallet holdt seg gjennom hele resten av 2022 og var økende.

 

 

Ingen valgreform
Onsdag 1. juni ble Valglovutvalgets store arbeid med ny valglov behandlet på Stortinget. I innstillingen lå det inne noen interessante endringsforslag: Fjerne arealfaktoren, senke sperregrensen, senke stemmerettsalderen og innføre personvalg ved stortingsvalg. Alt ble nedstemt! H, Ap, Frp og Sp dannet en slags status quo-allianse som gikk inn for å beholde dagens valgordning mest mulig lik som i dag.

Kun en reell endring av noe mer enn det rent akademiske slaget, ble vedtatt: Justering av stortingsmandatene i tråd med befolkningsutviklingen ved hvert valg og ikke annethvert som i dag.  

 

 

Ensifret kommune-Sp
Noe senere i juni presenterte jeg årets andre nasjonale kommunemåling. Den viste et Sp på et ensifret nivå, passert av Frp, som så 10-tallet.

 

I min første storkommune-analyse pekte jeg på at særlig Bergen, Stavanger, Kristiansand og Drammen var det gode utsikter til maktskifte i blå retning etter kommunevalget neste år.  

Arendal
Juli-oppsummeringen viste at H+Frp samlet 43 prosent av velgerne bak seg. Mens analytikeren brukte noen dager i august på å avlegge Arendals-uken en visitt og for første gang i sitt liv ble stående i kø for skaffe billett til partilederdebatt. En debatt som i sin helhet var viet årets store diskusjonstema: Strøm. 

Selv synes jeg ungdomslederdebatten var vel så interessant. Både fordi den representerer den politiske framtiden, men også fordi det var en fin og underliggende respektfull tone og raushet for meningsmotstandere som voksenpolitikere kan ha mye å lære av.


 

Dette er mitt siste analysebrev i 2022. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".


Synkende politisk tillit
Under Arendal-uken ble også den årlige Tillitsundersøkelsen, utført av Respons, lagt fram. Den viste at tilliten til Storting, regjering, kommunestyrer og politiske partier falt markert sammenlignet med i fjor. Neppe helt overraskende md tanke på alle skandalesaker særlig knyttet til pendler-boligene.  

Jevn MDG-duell
Det skjedde mye denne august-uken. MDGs leder, Une Bastholm, meldte noe overraskende at hun trakk seg fordi hun ønsket å se mer til sine to små jenter. Beslutningen avfødet en interessant debatt i hvilken grad politikk generelt, og toppolitikk spesielt, egner seg å kombinere med småbarnsliv.

Dessuten ble det en lederdiskusjon i partiet som munnet ut i en lederduell mellom Arild Hermstad og Kristoffer Robin Haug på ekstraordinært landsmøte 26. november. Det skulle vise seg å bli den jevneste lederduellen i et stortingsparti noen gang. Hermstad trakk det lengste strået med smått utrolige 102 vs. 101 stemmer (en stemte blankt).

       

INP
2022 ble også et år der flere av oss politisk interesserte fikk stifte bekjentskap med Industri- og Næringspartiet. Partiet ble stiftet så sent som i 2020 og har på kort tid rukket å få opp en potent organisasjon. De markerer seg stadig hyppigere i mediebildet. Godt hjulpet av en energi-agenda der partiet presenterer alternative løsninger som en del velgere finner forlokkende.

Foreløpige velgerata indikerer at menn mellom 40 og 70 år er overrepresentert blant INP-velgerne. Partiet står sterkest på Vestlandet, men virker også å ha interessante ting på gang i Trøndelag og Nord-Norge.

  

Svenske og danske sosialdemokrater drar i fra Ap
Begge våre naboer i Sverige og Danmark avholdt parlamentsvalg høsten 2022. Sverige i september og Danmark i november. Begge valg var vært jevne. I Sverige ble det maktskifte der en ny, borgerlig treparti-regjering med M+KD+L, ledet av Ulf Kristersson (M), etterfulgte Magdalena Anderssons S-regjering. Sverigedemokratene ble for første gang tatt inn i varmen som et støtteparti med innflytelse over regjeringens politikk.

Også i Danmark var det et historiens sus over den nye, blokkoverskridende tre-partiregjeringen S+M+V, ledet av Mette Fredriksen (S), som etterfulgte valgresultatet. For de av oss som er over snittet glade i sammenlignende politikk, så er det et artig trekk at Skandinavia nå har en rødgrønn regjering i Norge, en borgerlig regjering i Sverige og en blokkoverskridende i Danmark.

Med et Ap som her hjemme slet med målinger stadig lenger under 20 ut over høsten, var et annet, interessant komparativt trekk at de sosialdemokratiske søsterpartiene leverte bra valg i sjiktet 27-30 prosent. Der svenske og danske sosialdemokrater oppnådde styringstillegg, ble Ap her rammet av kraftig slitasje.


       

 

Regjeringen la fram statsbudsjettet for 2023 i oktober. Et budsjett der innføringen av grunnrenteskatt fikk mye oppmerksomhet. Skattepakken inneholdt betydelige økninger for kraftprodusenter og havbruksnæring. Budsjettforhandlingene med SV skred fram uten særlig stor dramatikk og munnet ut i et forlik i slutten av november.

Lysbakkens ettermæle
I november ga også Audun Lysbakken beskjed om at han gir seg som partileder i SV på landsmøtet i mars. Lysbakken lyktes med sitt prosjekt om å bredde ut partiet og gjøre det både grønt og rødt. I ettertid framstår det også som et smart trekk ikke å gå inn i Støre-regjeringen da partiet hadde muligheten til det etter sonderingene på Hurdal i fjor. To kandidater peker seg ut som de sterkeste til å etterfølge Lysbakken: Kirsti Bergstø og Kari Kaski. Bergstø har sagt seg villig til påta seg vervet, mens Kaski teller på knappene. Kaski framstår pr. nå som favoritt.     

På kort sikt blir det spennende hvordan en ny leder kan klare å fortsette manøvreringen som støtteparti til Støre-regjeringen og samtidig utgjøre en venstreopposisjon. Foreløpig har SV greid denne balansekunsten på en meget sterk måte, men spørsmålet er om Rødt over tid blir mer fristende for venstreorienterte velgere som synes det Ap leverer er for tamt.


Suverene H
Ved utgangen av 2022 er H omtrent dobbelt så stort som Ap. Jeg har fulgt med en stund og har aldri sett noe liknende. Både Frp, SV og R har gått forbi Sp i størrelse i løpet av året. V har ligget oppsiktsvekkende stabilt over sperregrensen til dem å være, mens KrF og MDG har ligget stabilt under. 

Åtte blå fylker?
Min siste fylkesanalyse, basert på den siste, nasjonale fylkesmålingen og nedbrutte tall, peker i retning av at både Akershus, Buskerud, Vestfold, Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal kan bli H-ledede fylker. Også i Østfold er det sjeldent gode muligheter for H og de borgerlige. Selv i de rødgrønnes sterkeste fylker Innlandet, Telemark, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark virker det å kunne bli ubehagelig jevnt – sett med Ap-øyne.    


17 H-styrte storkommuner?
Min siste kommuneanalyse i år, basert på all tilgjengelig velgerinfo på både nasjonalt og lokalt nivå, antyder at H nå er favoritter til å få lederposisjonen i 17 av de 30 største kommunene i innbyggertall. Og i flere av de øvrige nærmer H seg.      

 

Mye på spill i 2023
Når vi nå straks glir over i valgåret 2023 er det mao. masse som står på spill. Den sterke rødgrønne lokalmakten er i ferd med å smuldre opp hvis de ikke klarer å snu den negative trenden på de åtte månedene som gjenstår før valget.

Politisk analyse skal følge utviklingen med argusøyne og vil ta for seg samtlige fylker og kommuner jo nærmere vi kommer valget.

2022 var et begivenhetsrikt år på mange plan. Det er ingen grunn til å tro at 2023 blir noe kjedeligere.



Dette er mitt siste analysebrev i 2022. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".