Bettan og Asbjørnsen

 Lokalvalgkampen er i gang. Genuin og fin. Men bør den bli bredere? 


Tirsdag hadde jeg gleden av å lede årets første valgdebatt her jeg bor i Ullensaker. I et nyoppusset bibliotek var de fremste representantene for alle ni partiene som sitter i kommunestyret til stede. Debatten var innom flere temaer, men fattigdomsbekjempelse var kjernen.

Håndverket debattledelse
Muligheten for debattledelse innimellom alle analyser og tall, har gitt meg flere nyttige perspektiver: Det ene dreier seg om økende respekt for ledelse av ordskifter som et håndverk. Det er lett å sitte og ergre seg over svak ordstyring og håpløs debattleder når man følger politiske debatter som TV-seer eller radiolytter.


Dette er mitt fjerde analysebrev i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".

Men når man selv får prøvd seg i den rollen, så siger en stadig dypere forståelse inn at for å kunne gjøre en bra jobb, så kreves det både gode doser med forberedelser, en ide om hvor man vil, feiling og læring, evne til improvisasjon, gode lydteknikere og debattanter og publikum som spiller på lag. Dette er faktisk en ganske så krevende øvelse som det ligger mye mer arbeid bak for å få til å fungere enn det som vises for de som kun ser eller lytter.

Jovial tone
Dernest er det meget interessant å skue hvordan politikere møter hverandre før, under og etter slike debatter. Det er generelt en meget jovial tone mellom dem. Og det gjelder enten det er snakk om rikspolitikere som Anniken Huitfeldt, Kirsti Bergstø og Abid Raja, eller lokalpolitikere som Lise Kragset Furuseth, Thorbjørn Merkesdal og Lars Halvor Stokstad Oserud. Man hjelper hverandre både med drikke, mikrofoner, hår og diverse, slår av en trivelig passiar og har en vennligsinnet holdning til hverandre. Men når debatten er i gang, så «skjerpes greiene» (for å låne litt DumDum) og man er konkurrenter som kjemper om mange av de samme velgerne.

Dette er en meget fin kvalitet ved norsk politikk. For antagelig er det også lettere å finne gode politiske løsninger til det beste for velgerne når man har en bra mellommenneskelig relasjon i bunn. Samtidig er det en balanse her der det neppe er gunstig hvis det trivelige og joviale bikker for mye over i vennskap og uformelle relasjoner. Det er en balanse som jeg som analytiker og debattleder også må passe på.   

Fritidspolitikerne
Landet rundt vil det i månedene som kommer avholdes mange slike arrangement. Der flere antagelig vil delta som lokalvalgdebattant for første gang. Folk som, også under tvil, har sagt ja til å stille på kommune- eller fylkestingslisten for sitt parti, men som kanskje er litt uforberedt på oppmerksomhet. Og vi bør huske at lokalpolitikere gjør dette på fritiden sin.

Derfor er det noe ekte og genuint over lokalvalgkamp. Mennesker med et lokalpolitisk engasjement uten økonomiske utsikter til noe særlig annet enn beskjedne møtegodtgjørelser for tunge saksdokument, står i sentrum. Slike folk er det all mulig grunn til å applaudere.           
 
To viktige symboler
I politikken er det en tendens til dominans av mennesker i 40- og 50-årene. For å skape bedre gjenspeiling av befolkningen, er det derfor ekstra grunn til å jobbe med rekruttering av både unge og eldre. Det er fremdeles også overvekt av menn, selv om kvinneandelen er økende.   
I tirsdagens Ullensaker-debatt ble Unni Lisbeth «Bettan» Lundberg og Kathrine Asbjørnsen to viktige symboler på denne bredden.

Tegning: Egil Nyhus

Den ene; 68-årige Lundberg, rykker opp fra 8. til 3. plass på årets Ap-liste. Hun stilte i debatten på kort varsel da både 1. og 2. kandidaten ikke kunne. Lundberg mente at hennes tilværelse som bestemor og nylig pensjonist, vil være et nyttig ståsted å ta med seg for å kunne skjøtte kommunestyrevervet på en god måte. Og den andre; den fremadstormende 36-åringen Asbjørnsen, som rykker opp fra 21. til 1. plass på Rødts liste, kom inn med et brennende engasjement for sosial utjevning for alle mennesker fra «vugge til grav».

Det er å håpe at alle kommunevalgkamper har sine «Asbjørnsener og Bettaner» i den meget interessante og spennende tiden vi nå går inn i landet rundt. Det vil gi bedre bredde i debatter og kommunestyrer hva gjelder både kjønn, alder og meninger.     

PS:
Ståle Lien Hansen er favoritt
Min helt ferske Ullensaker-prognose under, som bygger på nasjonale data, valghistorikk og siste lokalmåling, viser at Frp ligger an til å bli størst, tett fulgt av H og Ap.

Mandatberegningen viser helblått flertall med 24 (av i alt 45) mandater for partiene til Hansen-brødrene. KrF holder sitt ene mandat med syltynn margin på denne prognosen, Ap er svært nær å plukke opp dette. Både R og V kan doble sine kommunestyregrupper, mens Sp og MDG ligger an til å få dem halvert.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	V	KrF	H	Frp	Andre
Jan 23	5,0	5,0	23,2	6,5	2,3	3,8	1,7	23,9	28,1	0,5
Valg 19	2,9	4,1	27,0	12,6	3,8	3,0	1	14,8	29,6	0,4
Mandater 23	2	2	10	3	1	2	1	11	13
Endring	+1		-2	-3	-1	+1		+4

I sum peker tallene i retning av et maktskifte med Ståle Lien Hansen (Frp) som mest sannsynlig ordfører. Men blir det en viss stemmeforskyvning fra blå til rødgrønn side i valgkampen, så kan Ullensaker-valget bli jevnt.   



Dette er mitt fjerde analysebrev i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".