mandag 5. desember 2016
Blir disse 169 menneskene stortingsrepresentanter 2017-21?
Det ligger an til vårt nest yngste storting noensinne, kvinnerekord og rødgrønt flertall etter valget neste år.
Nominasjonsprosessene er avsluttet i de fleste fylkeslag. La oss ta en titt på hvilke mennesker som kan komme til å representere sine respektive valgkretser og partier etter stortingsvalget 2017:
Østfold: Østfoldbenken har i inneværende periode bestått av (alder da de ble vagt inn i 2013):
Ap:
Svein Roald Hansen (64 år, Fredrikstad)
Irene Johansen (52 år, Moss)
Stein Erik Lauvås (48 år, Marker)
H:
Ingjerd Schou (58 år, Spydeberg)
Bengt Morten Wenstøp (50 år, Fredrikstad)
Eirik Milde (55 år, Halden)
Frp:
Ulf Leirstein (40 år, Moss)
Erlend Wiborg (29 år, Moss)
KrF:
Line Henriette Hjemdal (41 år, Fredrikstad)
Johansen, Wenstøp og Milde har frasagt seg gjenvalg. Frp har renominert Leirstein og Wiborg på topp. Østfold Ap har nominert Lauvås på førsteplass, foran Elise Bjørnebekk-Waagen (26 år, Sarpsborg), Hansen, Siv Henriette Jacobsen (50 år, Moss) og Arve Sigmundstad (43 år, Halden). Høyre satser på Schou, Tage Pettersen (44 år, Moss) og Monica Gåsvatn (48 år, Sarpsborg). Mens KrF igjen har Hjemdal i front.
Det virker pt. for tøft for Høyre å forsvare alle sine tre mandater. På mine tall nå, som tar utgangspunkt i nasjonale snittall, fylkesmålinger og historisk valgstatistikk, overtar Ap Høyres tredje mandat slik at Østfold-fordelingen av de 8 faste mandatene ligger an til å bli Ap 4, H 2 og Frp 2.
Men tallene for Frp er såpass lave nå, at det har begynt å brenne litt under føttene til Wiborg. Sigmunstad er ikke så langt unna å vippe ham ut. Jeg synes også at det ser litt skummelt ut for Hjemdal. Det utjevningsmandatet hun sitter inne på i inneværende periode, tilfaller Sp på en rekke av de scenariene jeg har regnet på. Østfold Sp har satt Ole Andre Myhrvold (38 år, Trøgstad) øverst på sin liste.
Gitt at dette blir valgutfallet, så vil den nye benken kunne bli (alder når de evt velges inn i 2017):
Ap:
Stein Erik Lauvås (52 år, Marker)
Elise Bjørnebekk-Waagen (27 år, Sarpsborg)
Svein Roald Hansen (68 år, Fredrikstad)
Siv Henriette Jacobsen (51 år, Moss)
H:
Ingjerd Schou (62 år, Spydeberg)
Tage Pettersen (45 år, Moss)
Frp:
Ulf Leirstein (44 år, Sarpsborg)
Erlend Wiborg (33 år, Moss)
Sp:
Ole Andre Myhrvold (39 år, Trøgstad)
Skulle det bli disse ni, så får vi fem kjente og fire nye fjes på Østfold-benken. Det vil bli seks menn og tre kvinner, som i dag. Snittalderen synker fra 49 til 47 år. Geografisk ligger det an til at Moss og Indre Østfold styrkes noe, på bekostning av Fredrikstad.
Kretsen kan flippe fra 6-3 borgerlig i 2013 til 5-4 rødgrønt. Og kanskje endog 6-3 rødgrønt hvis Sigmunstad lykkes med å vippe Wiborg av stortingspinnen. Men klarer både Hjemdal og Wiborg å forsvare sine mandater, så kan Østfold også ende 5-4 borgerlig.
Akershus: Akershus-benken har i inneværende periode bestått av:
Ap:
Anniken Hutifeldt (44 år, Ullensaker)
Sverre Myrli (42 år, Skedsmo)
Marianne Aasen (46 år, Asker)
Åsmund Aukrust (28 år, Bærum)
Gunvor Eldegård (50 år, Ski)
H:
Jan Tore Sanner (48 år, Bærum)
Sylvi Graham (62 år, Oppegård)
Tone Trøen (47 år, Eidsvoll)
Bente Stein Mathiesen (57 år, Asker)
Henrik Asheim (30 år, Bærum)
Nils Aage Jegstad (63 år, Vestby)
Mette Tønder (44 år, Nittedal)
Frp:
Kari Kjos (51 år, Lørenskog)
Hans Andreas Limi (53 år, Bærum)
Ib Thomsen (52 år, Nittedal)
V:
Abid Raja (38 år, Oslo)
SV:
Bård Vegar Solhjell (42 år, Vestby)
Henrik Elvenes (54 år, Bærum) har møtt fast for kommunalminister Sanner.
Aasen, Eldegård, Graham, Tønder og Solhjell ønsker ikke gjenvalg. Akershus Ap har nominert Huitfeldt, Myrli, Nina Sandberg (49 år, Nesodden), Aukrust, Tuva Moflag (37 år, Ski), Mani Hussaini (29 år, Ullensaker) og Elisabeth Fanghol (33 år, Asker) på de sju første plassene.
Akershus Høyre valgte å kjøre en ny runde med Sanner på topp. Deretter Trøen, Asheim og Jegstad. Mathiesen tapte kampvoteringen mot Turid Kristensen (50 år, Lørenskog) om femteplassen på nominasjonsmøtet, mens Elevenes rykket opp til sjetteplass.
Alle tre stortingsrepresentanter i Akershus Frp ønsket en ny periode. Nominasjonsmøtet valgte Limi øverst, deretter Himanu Gulati (28 år, Skedsmo), og så Kjos, som hårfint slo Thomsen i kampen om tredjeplassen.
Venstre har renominert Abid Raja på første. Sp har satt Sigbjørn Gjelsvik (42 år, Sørum) på topp. Ingunn Ulfsten (48 år, Gjerdrum) danket ut KrFU-leder Ida Lindtveit på KrF sitt nominasjonsmøte. Mens Nicolas Wilkinson (28 år, Oppegård) konkurrerte ut Ragnhild Kvifte Andresen (49 år, Ski) og topper for SV. Rasmus Hansson har på sin side valgt å gamble og stille som toppkandidat for MDG i Akershus i stedet for Oslo.
I øyeblikket har jeg fordelingen Ap 7, H 6, Frp 2 og V 1 når det gjelder de faste mandatene. Mens utjevningsmandatet virker å stå mellom SV, Sp og KrF. Akkurat nå ligger Sp inne på dette.
Et slikt scenario, gir denne benken:
Ap
Anniken Hutifeldt (48 år, Ullensaker)
Sverre Myrli (46 år, Skedsmo)
Nina Sandberg (50 år, Nesodden)
Åsmund Aukrust (32 år, Bærum)
Tuva Moflag (38 år, Ski)
Mani Hussani (30 år, Ullensaker)
Elisabeth Fanghol (34 år, Asker)
H:
Jan Tore Sanner (52 år, Bærum)
Tone Trøen (51 år, Eidsvoll)
Henrik Asheim (34 år, Bærum)
Nils Aage Jegstad (67 år, Vestby)
Turid Kristensen (51 år, Lørenskog)
Hårek Elvenes (58 år, Bærum)
Frp:
Hans Andreas Limi (57 år, Bærum)
Himanu Gulati (28 år, Skedsmo)
V:
Abid Raja (42 år, Oslo)
Sp:
Sigbjørn Gjelsvik (43 år, Sørum)
Slår dette til, sikres ti stykker gjenvalg, mens vi får sju nye representanter (hvis vi regner Elvenes som ny). Det blir ti menn og sju kvinner, mot 9-8 i dag. Snittalderen kan synke fra 47 år til 45 år. Akershus er på mange delt i tre regioner; Romerike, Follo og Vest (Asker og Bærum). Romerike får på mine beregninger nå 7 representanter, Follo 3 og Vest 6 mot 6-4-6 i inneværende periode, altså en viss styrking av Romerike og tilsvarende svekkelse av Follo.
11-6 i borgerlig mandatfavør her sist kan reduseres til 9-8.
Oslo: Oslo-benken har i inneværende periode bestått av:
Ap:
Jens Stoltenberg (54 år, Frogner)
Hadia Tajik (30 år, Grünerløkka)
Jonas Gahr Støre (53 år, Vestre Aker)
Marianne Marthinsen (33 år, Grünerløkka)
Jan Bøhler (61 år, Alna)
Marit Nybakk (66 år, Frogner)
H:
Ine Eriksen Søreide (37 år, Gamle Oslo)
Nikolai Astrup (35 år, Frogner)
Michael Tetzschner (61 år, Vestre Aker
Kristin Vinje (50 år, Nordre Aker)
Mudassar Kapur (37 år, Nordstrand)
Stefan Heggelund (29 år, Grünerløkka)
Frp:
Siv Jensen (44 år, Nordstrand)
Christian Tybring Gjedde (50 år, Frogner)
V:
Trine Skei Grande (44 år, Gamle Oslo)
Ola Elvestuen (46 år, St.Hanshaugen)
SV:
Heikki Holmås (41 år, Grünerløkka)
MDG:
Rasmus Hansson (59 år, Bærum)
KrF:
Hans Olav Syversen (47 år, Søndre Nordstrand)
Truls Wickholm (35 år, Sagene) har møtt fast for NATO-sjef Jens Stoltenberg. Heidi Nordby Lunde (40 år, Grünerløkka) har møtt i stedet for forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. Mens Mazyar Keshvari (32 år, Frogner) har møtt for finansminister Siv Jensen.
Oslo Ap har nominert Støre på topp foran Marthinsen og Bøhler. Så har de satt opp Siri Staalesen (43 år, Nordstrand) som nr 4 og Espen Barth Eide (52 år, Vestre Aker) på femte, Zaineb Al-Samarai (29 år, Holmlia) på sjette og Didrik Beck (25 år, Sagene) som nr 7 .
Nominasjonsprosessen i Oslo Høyre har kommet kort, der avholdes nominasjonsmøtet i februar. Men alle dagens reprsentanter ønsker seg gjenvalg, slik at eventuelle nykommere må konkurrere ut en eller flere av dem. Urnominasjonen tyder på at Fabian Stang, Heidi Nordby Lunde og Astrid Nøklebye Heiberg kan bli tøffe utfordrere for Vinje, Kapur og Heggelund.
Frps nominasjonskomite har igjen satt opp Jensen, Tybring Gjedde og Keshvari på de tre første plassene. Møtet avholdes 12. desember.
Skei Grande og Elvestuen blir toppduoen på nytt i Venstre, mens KrF har renominert Syversen. MDG har løftet fram Une Aina Bastholm (30 år, St. Hanshaugen). I SV vant Kari Elisabeth Kaski (29 år, Gamle Oslo) feiden med Ingvild Reymert (32 år, Østensjø) om førsteplassen. Rødt har partileder Bjørnar Moxnes (35 år, St.Hanshaugen) i front.
Mine tall for Oslo viser nå Ap 7 H 5 Frp 2 V 1 SV 1 MDG 1 Rødt 1. KrF ligger inne med utjevningsmandatet. Hvis vi tar forbehold om utfallet på Høyre nominasjonsmøte, kan benken bli noe i denne retning:
Ap:
Jonas Gahr Støre (57 år, Vestre Aker)
Marianne Marthinsen (37 år, Grünerløkka)
Jan Bøhler (65 år, Alna)
Siri Staalesen (44 år, Nordstrand)
Espen Barth Eide (53 år, Vestre Aker)
Zaineb Al-Samarai (30 år, Søndre Nordstrand
Didrik Beck (26 år, Sagene)
H:
Ine Eriksen Søreide (41 år, Gamle Oslo)
Nikolai Astrup (39 år, Frogner)
Michael Tetzschner (65 år, Vestre Aker
Kristin Vinje (54 år, Nordre Aker)
Mudassar Kapur (41 år, Nordstrand)
Frp:
Siv Jensen (48 år, Nordstrand)
Christian Tybring Gjedde (54 år, Frogner)
V:
Trine Skei Grande (48 år, Gamle Oslo)
SV:
Kari Elisabeth Kaski (29 år, Gamle Oslo)
MDG:
Une Bastholm (31 år, St. Hanshaugen)
Rødt:
Bjørnar Moxnes (36 år, St.Hanshaugen)
KrF:
Hans Olav Syversen (51 år, Søndre Nordstrand)
Det blir 12 gjenvalgte representanter og 7 ferske med denne benken. 10 menn og 9 kvinner, mot 12-7 i inneværende periode. Snittalderen vil senkes fra 46 til 45 år. Det var 11-8 i favør vestlige bydeler (inkl Bærum) i forrige periode, og det vil kunne bli 11-8 på nytt. Bydelene Norstrand og Vestre Aker vil få tre representanter med bostedadresse der, mens Bjerke, Stovner, Grorud og Ullern vil stå uten noen som er bosatt der.
11-8 borgerlig overvekt i Oslo kan snu til 10-9 rødgrønt hvis valgresultatet blir som dagens målinger.
Hedmark: Disse har utgjort Hedmark-benken 2013-17:
Ap:
Knut Storberget (49 år, Elverum)
Anette Trettebergstuen (32 år, Hamar)
Tone Merete Sønsterud (54 år, Kongsvinger)
H:
Gunnar Gundersen (57 år, Åsnes)
Frp:
Tor Andre Johnsen (45 år, Ringsaker)
Sp:
Trygve Slagsvold Vedum (35 år, Stange)
SV:
Karin Andersen (61 år, Hamar)
Storberget ønsker ikke gjenvalg. Hedmark Ap har nominert Trettebergstuen, Nils Kristen Sandtrøen (27 år, Tynset), Sønsterud og Per Gunnar Sveen (53 år, Elverum) som de fire første. Kristian Tonning Riise (28 år, Stange) vant kampvoteringen mot Gundersen om førsteplassen på Høyres liste. Johnsen, Vedum og Andersen renomineres på topp for sine respektive partier.
Ap ser ut til å kunne kapre Frps faste mandat og i så fall vil fordelingen kunne bli Ap 4, H 1 og Sp 1. Det ser åpent ut om utjevningsmandatet, SV, Frp og Venstre er blant de partiene som er først i køen. Skulle Frps faste mandat ryke, så kan de i stedet få utjevningen. Ved et slikt utfall blir dette den nye Hedmark-benken:
Ap:
Anette Trettebergstuen (36 år, Hamar)
Nils Kristen Sandtrøen (28 år, Tynset
Tone Merete Sønsterud (58 år, Kongsvinger)
Per Gunnar Sveen (54 år, Elverum)
H:
Kristian Tonning Riise (29 år, Stange)
Sp:
Trygve Slagsvold Vedum (39 år, Stange)
Frp:
Tor Andre Johnsen (49 år, Ringsaker)
Dette gir fire gamle og tre nye fjes. 5 menn og 2 kvinner mot 4-3 i inneværende periode. Snittalderen synker kraftig: Fra 48 til 42 år. Det ligger an til en styrking av Stange og svekkelse av Hamar.
Det lukter status quo på 5-2 til de rødgrønne. Men skulle Andersen lykkes med å forsvare sitt utjevningsmandat, så kan det også bli 6-1 totalt sett i kretsen.
Oppland: Følgende sju har utgjort Oppland-benken i inneværende periode:
Ap:
Rigmor Aasrud (53 år, Gran)
Tore Hagebakken (52 år, Gjøvik)
Stine Renate Håheim (29 år, Nord-Aurdal)
H:
Olemic Thommessen (57 år, Lillehammer)
Sp:
Anne Tingelstad Wøien (48 år, Gran)
Frp:
Morten Ørsal Johansen (49 år, Nordre Land)
Venstre:
Kjetil Kjenseth (45 år, Gjøvik)
Alle Aps tre nåværende representanter ønsker gjenvalg og har blitt nominert i samme rekkefølge som sist. På fjerdeplass har Oppland Ap satt opp Hilde Kristin Holtesmo (49 år, Sør-Fron). Stortingspresident Thommessen går på en ny periode. Det samme ønsket Wøien, men hun tapte med syltynn margin mot Ivar Odnes (53 år, Østre Toten) på nominasjonsmøtet. Også Johansen vil ha en ny periode, og slo utfordrer Harald Eivind Bakke i kampen om 1. plassen. Kjenseth er renominert på topp for Venstre.
Frps svake utvikling på målingene i høst, setter Johansens faste mandat i fare. Det kan overtas av Aps Holtesmo. Men Johansen ligger i stedet inne på utjevningsmandat på mine beregninger. I så fall skyves Kjenseth ut av benken. Jeg har pr nå fordelingen Ap 4 H 1 Sp 1 Frp 1u. Det peker i retning av at den nye benken kan bli slik:
Ap:
Rigmor Aasrud (57 år, Gran)
Tore Hagebakken (56 år, Gjøvik)
Stine Renate Håheim (33 år, Nord-Aurdal)
Hilde Kristin Holtesmo (50 år, Sør-Fron)
H:
Olemic Thommessen (61 år, Lillehammer)
Sp:
Ivar Odnes (53 år, Østre Toten)
Frp:
Morten Ørsal Johansen (53 år, Nordre Land)
Det innebærer i så fall kun to nye fjes. Snittalderen vil øke fra 48 til 52 år. Det blir 4 menn og 3 kvinner. Sør-Fron og Østre Toten får en representant hver, på bekostning av Gjøvik og Gran. Blokkmessig ser det ut til å ligge stabilt på 5-2 i rødgrønn favør.
Buskerud: Følgende ni har representert Buskerud:
Ap:
Martin Kolberg (64 år, Lier)
Lise Christoffersen (58 år, Drammen)
Torgeir Michaelsen 34 år, Drammen)
H:
Trond Helleland (51 år, Drammen)
Anders Werp (51 år, Øvre Eiker)
Kristin Ørmen Johnsen (60 år, Drammen)
Frp:
Jørun Rytman (36 år, Drammen)
Morten Wold (46 år, Modum)
Sp:
Per Olaf Lundteigen (60 år, Øvre Eiker)
Michaelsen har frasagt seg gjenvalg. Buskerud Ap har nominert Kolberg og Christoffersen på de to første plassene, deretter Masud Gharakani (34 år, Drammen) og Anne Sandum (43 år, Ringerike).
Alle de tre i Høyre ønsker gjenvalg. Helleland er igjen nominert på topp, mens Ørmen Johnsen har skjøvet Werp ned på tredjeplass. Frp har vraket Rytman på sin liste og satt Wold på topp, etterfulgt av Jon Helgheim (35 år, Drammen). Sp kjører på med en ny periode med Lundteigen i front.
Ap ligger inne med fire mandater i Buskerud nå, basert på dagens nivå. Høyre står i fare for å miste ett mandat, det samme gjør Frp, mens Sp kan veksle om sitt utjevningsmandat til et fast mandat. I så fall kan det gi en åpning for Venstre, som har satt Rebekka Borsch (40 år, Røyken) på topp. Også Werp og Helgheim vil kjempe utjevningsmandatet, forutsatt at Lundteigen får fast mandat og H og Frp ikke klarer forsvare alle sine faste.
Buskerud-benken 2017-21 kan bli seende slik ut:
Ap:
Martin Kolberg (68 år, Lier)
Lise Christoffersen (62 år, Drammen)
Masud Gharakani (35 år, Drammen)
Anne Sandum (44 år, Ringerike)
H:
Trond Helleland (55 år, Drammen)
Kristin Ørmen Johnsen (64 år, Drammen)
Frp:
Morten Wold (50 år, Modum)
Sp:
Per Olaf Lundteigen (64 år, Øvre Eiker)
V:
Rebekka Borsch (41 år, Røyken)
6 gjenvalgte og 3 nye her. Det ligger an til en klar økning i kvinneandelen, fra fordelingen 7-2 menn til 5-4. Snittalderen vil ligge såpass høyt som 54 år, mot 51 år i 2013. En ny representant fra Røyken kan redusere Drammen-dominansen noe. Ser vi på blokksituasjonen, så kan kretsen komme til å vippe fra 5-4 borgerlig til 5-4 rødgrønt.
Vestfold: Benken fra gullkystfylket har vært befolket av:
Ap:
Dag Terje Andersen (56 år, Lardal)
Sonja Mandt (53 år, Larvik)
H:
Svein Flåtten (68 år, Sandefjord)
Kårstein Eidem Løvaas (46 år, Nøtterøy)
Frp:
Anders Anundsen (38 år, Larvik)
Morten Stordalen (45 år, Re)
KrF:
Anders Tyvand (33 år, Tønsberg)
Tom Holthe (47 år, Sandefjord) har møtt som fast vara for justisminister Anundsen
Dag Terje Andersen er renominert på topp for Ap, foran Maria Karina Aasen-Svendsrud (36 år, Horten) og Lozan Balisany (24 år, Sandefjord). Sonja Mandt ble vraket. Hos Høyre ble Løvaas nominert på førsteplass, med Lene Westgaard-Halle (37 år, Larvik) på andre. Det ble fremmet benkeforslag på veteranen Svein Flåtten om begge plasser, men han tapte.
Anundsen har frasagt seg gjenvalg for Frp. Morten Stordalen er nominert som nr 1 og Ellen Eriksen (44 år, Tønsberg) nr 2. KrF satser på en ny runde med Tyvand på topp, mens Lars Egeland (59 år, Tønsberg) er SVs fronfigur. Carl Erik Grimstad (64 år, Tjøme) topper Venstres liste.
Det ser i øyeblikket ut som Ap vil kunne plukke ett av Frps to mandater i kretsen, slik at fordelingen av de faste blir Ap 3, H 2 og Frp 1. KrF, SV og V vil kunne kjempe om utjevningsmandatet, i øyeblikket har jeg Tyvand inne på dette.
Det kan bety en Vestfold-benk i retning av:
Ap:
Dag Terje Andersen (60 år, Lardal)
Maria Karina Aasen-Svendsrud (37 år, Horten)
Lozan Balisany (25 år, Sandefjord)
H:
Kårstein Eidem Løvaas (50 år, Nøtterøy)
Lene Westgaard-Halle (37 år, Larvik)
Frp:
Morten Stordalen (49 år, Re)
KrF:
Anders Tyvand (37 år, Tønsberg)
Fire gjenvalgte og tre nye her. Det kan bli fire menn og tre kvinner, mot 6-1 menn i dag. Horten kan få inn en, på bekostning av Larvik. Solid reduksjon av snittalderen ligger i kortene, fra 48 år i 2013 til 42 år i 2017. Borgerlig overvekt 5-2 i 2013 kan reduseres til 4-3 neste år. Og skulle SV plukke utjevningen, så kan kretsen flippe over til rødgrønt flertall.
Telemark: Disse seks ble valgt inn fra Telemark i 2013:
Ap:
Terje Aasland (48 år, Skien)
Lene Vågslid (27 år, Tokke)
Christian Tynning Bjørnø (28 år, Porsgrunn)
H:
Torbjørn Røe Isaksen (35 år, Porsgrunn)
Frp:
Bård Hoksrud (40 år, Bamble)
KrF:
Geir Bekkevold (50 år, Skien)
Solveig Abrahamsen (50 år, Seljord) har møtt fast for kunnskapsminister Røe Isaksen.
Ap har satt opp den samme trioen i samme rekkefølge som sist. Røe Isaksen har frasagt seg gjenvalg, og Høyre har valgt Solveig Abrahamsen (53 år, Seljord) på topp. Bård Hoksrud og Geir Bekkevold vil ta en ny periode for sine respektive partier.
Jeg synes fordelingen ser rimelig låst til Ap 3 H 1 Frp 1. KrF klar favoritt til utjevningsmandatet igjen.
Det kan borge for denne Telemark-benken:
Ap:
Terje Aasland (52 år, Skien)
Lene Vågslid (31 år, Tokke)
Christian Tynning Bjørnø (32 år, Porsgrunn)
H:
Solveig Abrahamsen (54 år, Seljord)
Frp:
Bård Hoksrud (44 år, Bamble)
KrF:
Geir Bekkevold (54 år, Skien)
Dette peker i retning fem av seks gamle fjes. Fire menn og to kvinner, mot 5-1 i forrige periode. Snittalderen øker markant fra 38 år til 45. Seljord kan få inn en, mens Porsgrunn blir svekket. 3-3 mellom blokkene virker å være en opplagt status quo.
Aust-Agder
Stortingets minste fylkesbenk, sammen med Sogn og Fjordane, har i denne perioden bestått av:
Ap
Freddy de Ruiter (44 år, Arendal)
H
Svein Harberg (55 år, Grimstad)
Frp
Ingebjørg Godskesen (56 år, Arendal)
KrF
Kjell Ingolf Ropstad (28 år, Evje og Hornes)
De Ruiter har frasagt seg gjenvalg, og Ap har satt Tellef Inge Mørland (36 år, Arendal) først, med Cecilie Knibe Hanssen (44 år, Lillesand) på andre. Åshild Bruun Gundersen (29 år, Arendal) slo Ingebjørg Godskesen i et spennende oppgjør om 1. plassen hos Frp. Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad er renominert på topp for sine to partier. Petter Toldnæs (38 år, Lillesand) topper Venstres liste både i Aust- og Vest-Agder.
Ap kan ta Frps mandat i kretsen og komme tilbake med to mandater. Høyres mandat virker å være sikkert. Utjevningsmandatet vil mest sannynlig gå til Ropstad, men han kan bli utfordret av bl.a Toldnæs.
Går dette inn, så vil den nye benken bli seende slik ut:
Ap
Tellef Inge Mørland (37 år, Arendal)
Cecilie Knibe Hanssen (45 år, Lillesand)
H
Svein Harberg (59 år, Grimstad)
KrF
Kjell Ingolf Ropstad (32 år, Evje og Hornes)
To gjenvalgte representanter og to nye. Det lukter tre menn og en kvinne her, som sist. Lillesand ligger an til å få inn en, mens Arendal mister en. Snittalderen reduseres fra 46 til 43 år. 3-1 borgerlig kan bli til 2-2.
Vest-Agder: Benken har bestått av:
Ap
Kari Henriksen (58 år, Kristiansand)
Odd Omland (57 år, Kvinesdal)
H
Ingunn Foss (53 år, Lyngdal)
Norunn Tveiten Benestad (57 år, Kristiansand)
Frp
Åse Michaelsen (53 år, Mandal)
KrF
Hans Kristian Grøvan (60 år, Lyngdal)
Henriksen og Omland er igjen de to øverste for Ap, mens Foss og Benestad på nytt topper Høyres liste. Michaelsen ønsker ikke gjenvalg, og nominasjonskomiteen i Frp har satt Gisle Saudland (30 år, Flekkefjord) øverst. Grøvan topper KrFs liste.
Ap ser ut til å kunne veksle om sitt ujevningsmandat i kretsen til et fast mandat. Det kan bli et tett løp mellom Høyre og KrF om sistemandatet, pt. har jeg KrF litt foran der. Venstre og Toldnæs ligger inne på utjevningsmandatet på mine tall nå.
Det kan gi denne benken:
Ap
Kari Henriksen (62 år, Kristiansand)
Odd Omland (61 år, Kvinesdal)
H
Ingunn Foss (57 år, Lyngdal)
Frp
Gisle Saudland (31 år, Flekkefjord)
KrF
Hans Kristian Grøvan (64 år, Lyngdal)
Venstre
Petter Toldnæs (38 år, Lillesand)
Det kan medføre et skifte fra 4-2 kvinner til 4-2 menn. To nye og fire gjenvalgte representanter. Snittalderen kan gå ned fra 56 år til 52 år. Kristiansand og Lyngdal kan miste hver sin representant, mens Lillesand og Flekkefjord styrkes. Det ligger ellers an til status quo på 4-2 borgerlig.
Rogaland: Disse ble i 2013 valgt inn for å representere Rogaland og sine respektive partier:
Ap
Eirin Sund (46 år, Time)
Torstein Tvedt Solberg (28 år, Stavanger)
Hege Haukeland Liadal (41 år, Haugesund)
H
Bent Høie (42 år, Stavanger)
Siri Meling (50 år, Egersund)
Arve Kambe (39 år, Haugesund)
Tina Bru (27 år, Sandnes)
Frp
Solveig Horne (44 år, Sola)
Bente Thorsen (55 år, Karmøy
Roy Steffensen (33 år, Kvitsøy)
Sp
Geir Pollestad (35 år, Time)
KrF
Olaug Bollestad (52 år, Gjesdal)
Geir Toskedal (59 år, Karmøy)
V
Iselin Nybø (32 år, Stavanger)
Sveinung Stensland (41 år, Haugesund) har møtt fast for helseminister Høie, mens Helge Thorheim (65 år, Karmøy) har møtt fast for familieminister Solveig Horne.
Sund ønsker ikke gjenvalg. Hadia Tajik bytter krets fra Oslo til Rogaland og er toppkandidat for Ap, etterfulgt av Solberg, Liadal og Øystein Langholm Hansen (59 år, Strand).
Høyre har valgt Høie på topp, foran Bru, Stensland og Margret Hagerup (36 år, Time). Meling og Kambe tar ikke gjenvalg. Ei heller Frp-Thorsen går på en ny periode, der toppes listen av Horne foran Steffensen og Terje Halleland (50 år, Vindafjord).
KrF satser igjen på Bollestad og Toskedal som toppduo, mens Venstre kjører Nybø fremst igjen. Og Sp har Pollestad først nok en gang.
Jeg har Ap og H inne med 4 mandater hver, Frp 2, KrF 2, Sp 1 og V 1. Ap er ikke langt unna å ligge an til 5, KrFs andremandat ligger svært utsatt til. Venstre er inne på utjevningsmandatet pt.
Det kan gi oss denne Rogaland-benken 2017-21:
Ap
Hadia Tajik (34 år, Oslo)
Torstein Tvedt Solberg (32 år, Stavanger)
Hege Haukeland Liadal (45 år, Haugesund)
Øystein Langholm Hansen (60 år, Strand)
H
Bent Høie (46 år, Stavanger)
Tina Bru (31 år, Sandnes)
Sveinung Stensland (45 år, Haugesund)
Margret Hagerup (37 år, Time)
Frp
Solveig Horne (48 år, Sola)
Roy Steffensen (37 år, Kvitsøy)
Sp
Geir Pollestad (39 år, Time)
KrF
Olaug Bollestad (56 år, Gjesdal)
Geir Toskedal (63 år, Karmøy)
V
Iselin Nybø (32 år, Stavanger)
Det innebærer i så fall sju menn og sju kvinner, mot 8-6 kvinner i inneværende periode. Snittalderen øker fra 42 til 43 år. Kun to nye ansikter (hvis man ikke regner med Stensland) i en forsamling på 14 betyr en svært høy gjenvalgsandel.
10-4 i borgerlig favør her sist ligger an til å bli redusert til 9-5. Dette kan kuttes ytterligere ned til 8-6 hvis Ap lykkes med å kapre et femte mandat.
Hordaland: Følgende 16 ble valgt inn fra Hordaland i 2013:
Ap
Per Rune Henriksen (53 år, Bergen)
Jette Christensen (33 år, Bergen)
Magne Rommetveit (57 år, Stord)
Ruth Grung (54 år, Bergen)
H
Erna Solberg (52 år, Bergen)
Øyvind Halleraker (62 år, Bømlo
Peter Christian Frølich (26 år, Bergen)
Torill Eidsheim (43 år, Lindås)
Sigurd Hille (63 år, Bergen)
Ove Trellevik (48 år, Sund)
Frp
Gjermund Hagesæther (53 år, Bergen)
Helge Andre Njåstad (33 år, Austevoll)
KrF
Knut Arild Hareide (41 år, Oslo)
SV
Audun Lysbakken (36 år, Oslo)
Sp
Kjersti Toppe (46 år, Bergen)
V
Terje Breivik (48 år, Ulvik)
Erik Skutle (23 år, Bergen) har møtt fast for statsminister Solberg. Laila Reiertsen (53 år, Os) har møtt fast for statssekretær Hagesæther.
Henriksen har sagt nei til en ny periode. Hordaland Ap har satt opp Rommetveit som nr 1, deretter Christensen, Eigil Knutsen (28 år, Bergen), Grung og Leif Sande (60 år, Lindås).
Halleraker ønsker ikke fire nye år på Tinget. Høyre har Solberg på topp igjen, deretter Trellevik, Frølich, Eidsheim og Tom-Christer Nilsen (47 år, Askøy).
Hagesæther har frasagt seg gjenvalg for Frp. Fylkespartiet har nominert Njåstad først, etterfulgt av Silje Hjemdal (32 år, Bergen). Partilederne Hareide og Lysbakken er selvskrevne førstevalg for sine partier, mens Toppe og Breivik topper på nytt for hhv Sp og V. MDGs nominasjonskomite har Arild Hermstad (50 år, Oslo) øverst.
Ap ser ut til å kunne øke sin Hordaland-beholdning til 5 mandater. Høyre vipper rundt 4 eller 5 faste mandater. Frp ligger på 2, KrF sitt ene virker bankers, Sp er også greit inne med ett, mens Venstre og SV sitt henger i tynnere tråder. SV ser dog ut til å gjøre det relativt sett bedre i Hordaland enn mange andre steder i landet, noe som kan redde Lysbakken. Høyre vil kunne plukke utjevningen hvis de bare tar 4 faste.
Det kan gi denne "nye" Hordaland-benken:
Ap
Magne Rommetveit (61 år, Stord)
Jette Christensen (37 år, Bergen)
Eigil Knutsen (29 år, Bergen)
Ruth Grung (58 år, Bergen)
Leif Sande (61 år Lindås)
H
Erna Solberg (56 år, Bergen)
Ove Trellevik (52 år, Sund)
Peter Christian Frølich (30 år, Bergen)
Torill Eidsheim (47 år, Lindås)
Tom-Christer Nilsen (47 år, Askøy)
Frp
Helge Andre Njåstad (37 år, Austevoll)
Silje Hjemdal (33 år, Bergen)
KrF
Knut Arild Hareide (45 år, Oslo)
SV
Audun Lysbakken (40 år, Oslo)
Sp
Kjersti Toppe (50 år, Bergen)
V
Terje Breivik (52 år, Ulvik)
11 av 16 vil være gamle "travere". Det ligger an til 10 menn og 6 kvinner mot 11-5 i forrige periode. Snittalderen vil gå ned fra 47 til 46 år. Bergen-dominansen vil minke noe. 10-6 borgerlig i 2013 kan bli redusert til 9-7.
Sogn og Fjordane: I 2013 ble følgende valgt inn på Tinget fra denne kretsen:
Ap
Ingrid Heggø (52 år, Høyanger)
H
Bjørn Lødemæl (55 år, Hornindal)
Sp
Liv Signe Navarsete (55 år, Sogndal)
V
Sveinung Rotevatn (26 år, Eid)
Heggø ønsker en ny periode og har fått fornyet tillit, etterfulgt av Hilmar Høl (47 år, Årdal). Navarsete ønsker seg flere år på Tinget, det samme gjør Rotevatn. Lødemæl valgte på sin side å trekke seg pga manglende støtte i nominasjonsprosessen, noe som banet veien for Frida Melvær (45 år, Askvoll). SV har satt Vibeke Johnsen (50 år, Sogndal) på topp.
Ap og Sp har hvert sitt mandat sikkert inne. Derimot ligger Høyres mandat noe utsatt til, og kan komme i spille hvis Høyre faller noe og/eller Ap øker. Da kan Ap plukke to. Utjevningen virker å stå mellom Venstre og SV, gitt at de kommer over sperregrensen. Holder en liten knapp på Venstre der, men har også gjort en del beregninger der SV får utjevningen. KrF kan ei heller avskrives her.
Dette kan gi denne benken:
Ap
Ingrid Heggø (56 år, Høyanger)
H
Frida Melvær (45 år, Askvoll)
Sp
Liv Signe Navarsete (59 år, Sogndal)
V
Sveinung Rotevatn (30 år, Eid)
I så fall tre gjenvalg og en "fersking". Tre kvinner og en mann, mot 2-2 sist. Hornindals representasjon ryker til fordel for Askvoll. Snittalderen øker litt fra 47 til 48 år. Uavgjort 2-2 mellom borgerlig og rødgrønt kan bli til 3-1 rødgrønt hvis Høyre glipper eller hvis Johnsen danker ut Rotevatn. Skjer begge deler, kan de rødgrønne gjøre rent bord; 4-0.
Møre og Romsdal: Disse ni har utgjort Møre og Romsdal-benken i inneværende periode:
Ap
Else May Botten (40 år, Molde)
Fredric Holen Bjørdal (23 år, Ørsta)
H
Helge Orten (47 år, Midsund)
Elisabeth Bekk Nørve (62 år, Ålesund)
Frp
Harald T Nesvik (47 år, Ålesund)
Oskar Grimstad ( 59 år, Hareid)
KrF
Rigmor Andersen Eide (59 år, Ålesund)
Sp
Jenny Klinge (38 år, Surnadal)
V
Pål Farstad (64 år, Kristiansund)
Botten og Bjørdal er renominert på de to første plassene for Ap. Deretter følger Tove Lise Torve (49 år, Sunndal). Nørve ønsket ikke gjenvalg, Høyre har satt opp Marianne Synnes bak Orten.
Andersen Eide vil heller ikke ta gjenvalg, og KrF har satt Steinar Reiten (53 år, Averøy) øverst.
En del fram og tilbake i Frp, men hverken Nesvik eller Grimstad tar gjenvalg. Sylvi Listhaug (39 år, Ålesund) vil høyst trolig bekle førsteplassen, med Jon Georg Dale (32 år, Volda) på andre.
Mens både Klinge og Farstad vil gå på en ny periode.
Ap ligger an til å plusse på med en i kretsen og komme inn med tre. Høyre ser ut til å forsvare sine to. Derimot trøbler Frp med å forsvare sine to og kan måtte nøye seg med en. Også KrFs mandat ligger noe utsatt til, men foreløpig er det inne. Sps mandat ser sikkert ut. Skulle Frps andremandat ryke, så kan de plukke utjevningen. Også KrF har en mulighet på utjevningen hvis de mister sitt faste. Venstre ligger også inne på noen beregninger. Jeg har nå Frp inne her.
Det kan gi denne benken:
Ap
Else May Botten (44 år, Molde)
Fredric Holen Bjørdal (27 år, Ørsta)
Tove Lise Torve (50 år, Sunndal)
H
Helge Orten (51 år, Midsund)
Marianne Synnes (47 år, Ålesund)
Frp
Sylvi Listhaug (40 år, Oslo)
Jon Georg Dale (33 år, Volda)
KrF
Steinar Reiten (54 år, Averøy)
Sp
Jenny Klinge (42 år, Surnadal)
Ser ut til å bli 4 nye representanter her. 4 menn og 5 kvinner, omvendt av inneværende periode. Snittalderen synker fra 49 til 43 år. Ålesund svekkes, til fordel for Averøy og Sunndal. 6-3 borgerlig her sist kan bli til 5-4.
Sør-Trøndelag: Sør-Trøndelag-benken 2013-17 har bestått av:
Ap
Trond Giske (47 år, Trondheim)
Eva Kristin Hansen (40 år, Trondheim)
Jorodd Asphjell (53 år, Orkdal)
Karianne Tung (33 år, Rissa)
H
Linda Helleland (34 år, Klæbu)
Frank Jenssen (44 år, Trondheim)
Frp
Per Sandberg (53 år, Lenvik)
Sivert Bjørnstad (23 år, Trondheim)
Sp
Heidi Greni (51 år, Holtålen)
SV
Snorre Valen (29 år, Trondheim)
Torhild Aarbergsbotten (47 år, Ørland) har møtt fast for kulturminister Helleland. Lill Harriet Sandaune (40 år, Malvik) har møtt fast for fiskerminister Per Sandberg.
Valen, Sandberg og Tung har takket nei til gjenvalg. Ap har satt Giske på topp foran Hansen, Asphjell, Kirsti Leirtrø (53 år, Ørland) og Kristian Torve (23 år, Oppdal). Høyre gjentar Helleland og Jenssen som toppduo. Frp nominerer trolig Bjørnstad og Sandaune øverst på nominasjonsmøtet 28. januar.
Greni er renominert øverst for Sp, mens SV har satt Lars Haltbrekken (45 år, Oslo) øverst. Venstre sin liste toppes av Jon Gunnes (58 år, Trondheim)
Ap ser ut til å kunne ta 5 mandater her, H 2 og Frp og Sp ett hver. Dette innebærer i så fall at Ap tar ett mandat fra Frp. Utjevningskampen kan stå mellom Gunnes og Haltbrekken. Gunnes er inne nå.
Jeg kommer da ut med denne benken:
Ap
Trond Giske (51 år, Trondheim)
Eva Kristin Hansen (44 år, Trondheim)
Jorodd Asphjell (57 år, Orkdal)
Kirsti Leirtrø (54 år, Ørland)
Kristian Torve (24 år, Oppdal)
H
Linda Helleland (38 år, Klæbu)
Frank Jenssen (48 år, Trondheim)
Frp
Sivert Bjørnstad (27 år, Trondheim)
Sp
Heidi Greni (55 år, Holtålen)
V
Jon Gunnes (58 år, Trondheim)
Dette innebærer sju gjenvalgte representanter og tre nye. Seks menn og fire kvinner, som i inneværende periode. Snittalderen øker markant fra 41 til 46 år. Ørland og Oppdal får inn hver sin representant, på bekostning av Lenvik og Rissa. 6-4 rødgrønt i 2013 kan bli videreført, men kretsten kan også bli enda sterkere rødgrønt og få utfallet 7-3.
Nord-Trøndelag: N-T-benken har bestått av:
Ap
Ingvild Kjerkhol (38 år, Stjørdal)
Arild Grande (35 år, Levanger)
Sp
Marit Arnstad (51 år, Stjørdal)
H
Elin Agdestein (56 år, Steinkjer)
V
Andre Skjelstad (48 år, Verran)
Kjerkhol og Grande ble renominert på toppen av Aps liste, med Jorid Nordmelan (25 år, Namsos) på tredje, etter en turbulent nominasjonsprosess. Arnstad topper på nytt Sps liste, det gjør Agdestein for Høyre. Espen Teigen (24 år, Stjørdal) er øverst for Frp, mens Skjelstad igjen er Venstres frontfigur i fylket.
Høyre sliter med å forsvare sitt faste mandat, Ap ligger an til å kapre et tredje mandat i fylket. Sp-Arnstad er sikkert inne. Utjevningskampen kan fort bli en match mellom Teigen og Agdestein, jeg har Agdestein inne akkurat nå.
I så fall får vi denne benken:
Ap
Ingvild Kjerkhol (42 år, Stjørdal)
Arild Grande (39 år, Levanger)
Jorid Nordmelan (26 år, Namsos)
Sp
Marit Arnstad (55 år, Stjørdal)
H
Elin Agdestein (61 år, Steinkjer)
Kun ett nytt ansikt her. Det ser ut til å bli fire kvinner og en mann, mot 3-2 i inneværende periode. Snittalderen kan falle svakt fra 46 til 45 år. Namsos kan få inn en representant, mens Verran kan miste sin. 4-1 rødgrønt sist, det ligger an til det samme nå.
Nordland: De ni som har bekledd Nordland-benken har vært:
Ap
Lisbeth Berg-Hansen (50 år, Bindal)
Eirik Sivertsen (42 år, Bodø)
Anna Ljungren (32 år, Narvik)
Kjell-Idar Juvik (47 år, Hemnes)
H
Odd Henriksen (48 år, Fauske)
Margunn Ebbesen (51 år, Brønnøy)
Frp
Kenneth Svendsen (59 år, Fauske)
Jan Arild Ellingsen (55 år, Saltdal)
Sp
Janne Nordås (49 år, Hattfjelldal)
Berg-Hansen, Ljungren, Henriksen, Ellingsen, Svendsen og Nordås ønsker ikke gjenvalg. Sivertsen har rykket opp til førsteplassen for Ap, etterfulgt av Åsunn Lyngedal (48 år, Narvik), Jvuik og Rita Lekang (59 år, Bodø). Høyre har nominert Ebbesen foran Johny Finstad (50 år, Vestvågøy). Frps nye toppduo blir trolig Kjell-Børge Freiberg (45 år, Hadsel) og Hanne Dyveke Søttar (51 år, Vefsn), men nominasjonsmøtet er her i februar.
Sp har satt Wilfred Nordlund (28 år, Sortland) øverst, mens SV har Mona Fagerås (44 år, Vestvågøy). KrF sin frontfigur er Dagrun Eriksen (45 år, Bærum).
Sp ser ut til å få styrke nok til å kapre ett fast mandat, på bekostning av Frp. Fordelingen av de faste blir i så fall Ap 4 H 2 Frp 1 og Sp 1. Fagerås er favoritt til utjevningsmandatet. Men skulle SV dette under sperregrensen, så åpner det seg muligheter for bl.a. Eriksen. Også Søttar kan blande seg inn der. Jeg har SV like under sperren for øyeblikket og Eriksen inne.
Det gir denne personsammensetningen:
Ap
Eirik Sivertsen (46 år, Bodø)
Åsunn Lyngedal (49 år, Narvik)
Kjell-Idar Juvik (51 år, Hemnes)
Rita Lekang (60 år, Bodø)
H
Margunn Ebbesen (55 år, Brønnøy)
Johny Finstad (51 år, Vestvågøy)
Sp
Wilfred Nordlund (29 år, Sortland)
Frp
Kjell-Børge Freiberg (46 år, Hadsel)
KrF
Dagrun Eriksen (46 år, Bærum)
Kun tre gjenvalgte representanter her og hele seks nye. Fem menn og fire kvinner, samme som sist. Bodø styrkes. Også Vestvågøy, Hemnes og Sortland blir representert. Fauske mister begge sine. Bindal og Saltdal blir stående uten representasjon. Snittalderen ser ut til å ligge stabilt på 48 år. 5-4 rødgrønt her i 2013 kan økes til 6-3 hvis SV kaprer utjevningsmandatet.
Troms: Følgende seks ble valgt inn fra Troms i 2013:
Ap
Martin Henriksen (34 år, Harstad)
Tove Karoline Knutsen (62 år, Tromsø)
H
Elisabeth Aspaker (51 år, Harstad)
Kent Gudmundsen (35 år, Tromsø)
Frp
Øyvind Korsberg (53 år, Tromsø)
SV
Torgeir Fylkesnes (38 år, Tromsø)
Regina Alexandrova (46 år, Bardu) har møtt for EØS-minister Elisabeth Aspaker.
Knutsen, Aspaker og Korsberg gir seg. Ap har satt Cecilie Myrseth øverst (32 år, Tromsø), foran Henriksen og Kari Anne Opsal (49 år, Harstad). Høyre har Gudmundsen foran Alexandrova. I Frp ble Per-Willy Amundsen (45 år, Harstad) foretrukket som førstevalg. Sandra Borch (28 år, Tromsø) topper Sps liste, mens SV på nytt kjører fram Fylkesnes i front.
Det ser ut som Høyre sliter med å forsvare sine to mandater i Troms. Ap ligger an til å plukke ett nytt mandat og kan komme tilbake med tre. Dermed er fordelingen av de fem faste pt: Ap 3 H 1 Frp 1. Utjevningsmandatet ser ut til å stå mellom Borch og Fylkesnes. Borch ligger inne på et klart flertall av beregningene mine.
Dette kan peke i retning av denne benken:
Ap
Cecilie Myrseth øverst (33 år, Tromsø)
Martin Henriksen (38 år, Harstad)
Kari Anne Opsal (50 år, Harstad
H
Kent Gudmundsen (39 år, Tromsø)
Frp
Per-Willy Amundsen (49 år, Harstad)
Sp
Sandra Borch (29 år, Tromsø)
Kun to ser ut til å bli gjenvalgt og hele fire nye representanter. Tre menn og tre kvinner, mot 4-2 menn sist. Snittalderen vil trolig synke markant; fra 46 til 40 år. Fortsatt total Tromsø og Harstad-dominans, men styrkeforholdet mellom byene utjevnes fra 4-2 i favør Tromsø til 3-3. Kretsen ligger også an til å bikke over til 4-2 rødgrønn retning.
Finnmark: Disse fem ble valgt inn fra Finnmark valgkrets:
Ap
Helga Pedersen (40 år, Tana)
Kåre Simensen (58 år, Alta)
H
Frank Bakke-Jensen (48 år, Båtsfjord)
Frp
Jan-Henrik Fredriksen (57 år, Sør-Varanger)
SV
Kirsti Bergstø (32 år, Nesseby)
Pedersen, Simensen, Fredriksen ønsker ikke en ny periode.
Finnmark Ap har Runar Sjåstad (48 år, Vadsø) på topp foran Ingalill Olsen (61 år, Måsøy) og Steinar Karlstrøm (51 år, Alta). Høyre har renominert Bakke-Jensen. Bengt Rune Strifeldt (45 år, Alta) er foreslått på topp for Frp, nominasjonsmøtet er i januar. Bergstø topper hos SV, mens Trine Noodt (49 år, Alta) er Venstres øverste.
Ap har en bra sjanse til å få tre represanter, i så fall vil det enten gå ut over Høyre eller Frp. Frp ligger mest utsatt til nå. Men skulle Frps mandat ryke, så bør de ha en bra sjanse på å plukke utjevningen i stedet. Også SV og Venstre er inne i kampen om utjevningsmandat i fylket, og man kan ei heller helt utelukke KrF. Det kan føre til denne benken 2017-21:
Ap
Runar Sjåstad (49 år, Vadsø)
Ingalill Olsen (62 år, Måsøy)
Steinar Karlstrøm (52 år, Alta)
H
Frank Bakke-Jensen (52 år, Båtsfjord)
Frp
Bengt Rune Strifeldt (46 år, Alta)
Bare en gjenvalgt representant og hele fire nye ansikt her hvis denne fordelingen går inn. Snittalderen øker fra 47 til 52 år. 3-2 menn kan bli til 4-1. Alta vil kunne øke sin representasjon og Måsøy og Vadsø få inn hver sin, på bekostning av Nesseby, Sør-Varanger og Tana. 3-2 rødgrønt er det mest trolig blokkutfallet, slik det også var i foregående periode.
Oppsummering
Min opptelling viser at 103 representanter kan bli gjenvalgt, mens 66 representanter ligger an til å bli nye. En gjenvalgsprosent på 60 er på nivå som ved de siste valgene. Jeg kommer fram til at det kan bli 97 menn og 72 kvinner. Det betyr en kvinneandel på 43 prosent, noe som vil i så fall vil innebære at det settes kvinnerekord neste år. I inneværende periode har fordelingen vært 102-67. Kvinneandelen kan bli høyest i Nord-Trøndelag med 80 prosent og lavest i Finnnark med 20 prosent.
Snittalderen på Tinget kan bli marginalt redusert fra 46,3 til 46 år. Det vil i så fall være vårt nest yngste storting noensinne. Buskerud ligger an til å få den eldste benken med en snittalder på 54 år, mens Troms med en snittalder på 40 år kan kan komme til å ligge lavest. Kristian Torve (Ap) kan bli den yngste representanten med sine 24 år, Martin Kolberg (Ap) på 68 år blir trolig den eldste.
Ap ligger inne med 70 mandater her, Høyre 41, Frp 22, Sp 13, KrF 10, Venstre 9, SV 2, MDG 1 og Rødt 1. Det innebærer et rødgrønt flertall på 87-82, hvis vi inkluderer MDG og Rødt.
Alle nominasjonsprosesser er ikke avsluttet, og jeg skal følge disse nøye og plotte inn eventuelle endringer mht. benkene. Hvordan opinionen utvikler seg framover, blir et spenningsmoment. Den ben budsjetturoen vi har sett de siste ukene, vil normalt sett kunne gi opposisjonen, og da særlig Ap, et løft, og tilsvarende nedtur for regjeringspartiene, særlig Høyre. De første målingene tyder imildertid på at det er Venstre som straffes sterkest, mens Frp har fått et lite løft.
Det er ganske jevnt mellom blokkene, i den grad blokker er meningsfull begrepsbruk. Men de rødgrønne har et lite grep.
tirsdag 8. november 2016
Valgtips USA: Clinton vinner 279 - 259
Hillary Clinton er favoritt til å vinne presidentvalget i USA i natt. Men Donald Trump har en
viss sjanse.
Amerikanerne går i dag til valgurnene for å avgjøre hvem som skal bli deres 45. president. Noen velgere skal også velge noen nye medlemmer til Kongressen og Senatet.
I USA holder man seg med den gammeldagse og indirekte ordningen med valgdelegater der hver stat/valgkrets velger et visst antall delegater. Delegatene peker i sin tur ut presidenten. Det er i alt 538 valgdelegater, man må altså ha 270 for å ha et flertall av delegatene.
Demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton, har stort sett ledet gjennom hele valgkampen. Få timer før valglokalene stenger, er ledelsen på drøye 3 prosentpoeng på landsplan. Dette innebærer at skal Trump (R) ha en sjanse, så må han ha et høyere nivå inne enn det målingene fanger opp.
Usikkerheten ved målingene er imidlertid såpass stor, at dette ikke er helt utenkelig. Det er to hypoteser som bør klaffe, for at dette skal skje:
1) Trump har en stor stemmereserve av "sky velgere". Altså velgere som ikke tør innrømme overfor målerne at de vil stemme på ham.
Vi har sett flere eksempler på at velgerne i større grad gjør "politisk ukorrekte" valg enn målerne klarer fange opp på forhånd. Sverigedemokratene fikk langt høyere oppslutning enn målingene viste ved siste Riksdagsvalg. Det samme gjorde Dansk Folkeparti ved forrige Folketingsvalg. Og ikke minst "Leave" ved folkeavstemningen i Storbritannia for få måneder siden. Det var imidlertid ingen "sky-effekt" for Trump å spore ved nominasjonsvalgene tidligere i år, men det utelukker ikke at dette kan inntreffe når alternativet nå er en tydeligere establishment-kandidat.
2) Clinton klarer ikke utløse potensialet sitt blant blant svarte og unge velgere.
Obama scoret sterkt blant disse i 2008 og 2012. Clinton har ikke den samme appellen. Hvor mange som demobilseres her, vil kunne avgjøre mye. Dette er også mye av grunnen til at Barack og Michelle Obama har fått en såpass sentral rolle i valginnspurten. Clintons mobiliseringsproblemer blant svarte og unge, kan imidlertid i noen grad kompenseres av bedre mobilisering i den økende velgergruppen av "hispanics".
Clinton har sine sikreste kort i California (55), New York (29) , Washington (12), Oregon (7), Vermot (3), Massachusetts (11), Connecticut (7), Hawai (4), Illionis (20), Delaware (3), Maryland (10), New Jersey (14), Rhode Island (4) og District of Colombia (3). Det må bortimot et under til om Trump skal få valgmenn herfra. Også Minnesota (10), Wisconsin (10), Michigan (16), Virginia (13), New Mexico (5) og Maine (2+2) er solide Demokrat-kretser som bør gi Clinton seieren. Dette er i alt 240 valgdelegater. Men i Maine pekes det også ut 2 valgdelegater ut i fra hvem som vinner Kongressvalget. Her har Trump en sjanse på en valgmann i distrikt Maine 2.
Trump er klar favoritt i Utah (6), Idaho (4), Montana (3), Wyoming (3), North Dakota (3), South Dakota (3), Nebraska (5), Kansas (6), Oklahoma (7), Missouri (10), Texas (38), Arkansas (6), Louisiana (8), Missisipi (6), Alabama (9), Tennesse (11), Kentucky (8), Indiana (11), West-Virginia (5), South Carolina (9), Georgia (16) og Alaska (3). Dette utgjør 180 delegater.
Da står vi igjen med Arizona (11), Nevada (6), Colorado (9), Iowa (6), New Hampshire (4), Ohio (18), Pennsylvania (20), North Carolina (15) og Florida (29) som på papiret ser ut til å være de jevneste kretsene.
Jeg tror Clinton tar Nevada, New Hampshire, Colorado og Pennsylvania, mens Trump tar Arizona, Iowa, Ohio, North Carolina og Florida. I så fall blir sluttresultatet 279 - 259 i favør av Clinton.
Skal Trump bikke 270, så bør han helst også ta Pennsylvania. Vinner Trump derimot Colorado i stedet, så vil det kunne gi uavgjort 269-269 (eller seier 270-268 hvis han plukker Maine 2). Av de vippekretsene jeg har gitt til Trump, har nok Clinton sine beste sjanser i North Carolina og Florida. Skulle hun ta en av disse, er det nok kjørt for Trump.
Konklusjon: Clinton er favoritt, om lag 75-25 slik jeg tolker tallene. Men tar målingene feil?
viss sjanse.
I USA holder man seg med den gammeldagse og indirekte ordningen med valgdelegater der hver stat/valgkrets velger et visst antall delegater. Delegatene peker i sin tur ut presidenten. Det er i alt 538 valgdelegater, man må altså ha 270 for å ha et flertall av delegatene.
Demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton, har stort sett ledet gjennom hele valgkampen. Få timer før valglokalene stenger, er ledelsen på drøye 3 prosentpoeng på landsplan. Dette innebærer at skal Trump (R) ha en sjanse, så må han ha et høyere nivå inne enn det målingene fanger opp.
Usikkerheten ved målingene er imidlertid såpass stor, at dette ikke er helt utenkelig. Det er to hypoteser som bør klaffe, for at dette skal skje:
1) Trump har en stor stemmereserve av "sky velgere". Altså velgere som ikke tør innrømme overfor målerne at de vil stemme på ham.
Vi har sett flere eksempler på at velgerne i større grad gjør "politisk ukorrekte" valg enn målerne klarer fange opp på forhånd. Sverigedemokratene fikk langt høyere oppslutning enn målingene viste ved siste Riksdagsvalg. Det samme gjorde Dansk Folkeparti ved forrige Folketingsvalg. Og ikke minst "Leave" ved folkeavstemningen i Storbritannia for få måneder siden. Det var imidlertid ingen "sky-effekt" for Trump å spore ved nominasjonsvalgene tidligere i år, men det utelukker ikke at dette kan inntreffe når alternativet nå er en tydeligere establishment-kandidat.
2) Clinton klarer ikke utløse potensialet sitt blant blant svarte og unge velgere.
Obama scoret sterkt blant disse i 2008 og 2012. Clinton har ikke den samme appellen. Hvor mange som demobilseres her, vil kunne avgjøre mye. Dette er også mye av grunnen til at Barack og Michelle Obama har fått en såpass sentral rolle i valginnspurten. Clintons mobiliseringsproblemer blant svarte og unge, kan imidlertid i noen grad kompenseres av bedre mobilisering i den økende velgergruppen av "hispanics".
Clinton har sine sikreste kort i California (55), New York (29) , Washington (12), Oregon (7), Vermot (3), Massachusetts (11), Connecticut (7), Hawai (4), Illionis (20), Delaware (3), Maryland (10), New Jersey (14), Rhode Island (4) og District of Colombia (3). Det må bortimot et under til om Trump skal få valgmenn herfra. Også Minnesota (10), Wisconsin (10), Michigan (16), Virginia (13), New Mexico (5) og Maine (2+2) er solide Demokrat-kretser som bør gi Clinton seieren. Dette er i alt 240 valgdelegater. Men i Maine pekes det også ut 2 valgdelegater ut i fra hvem som vinner Kongressvalget. Her har Trump en sjanse på en valgmann i distrikt Maine 2.
Trump er klar favoritt i Utah (6), Idaho (4), Montana (3), Wyoming (3), North Dakota (3), South Dakota (3), Nebraska (5), Kansas (6), Oklahoma (7), Missouri (10), Texas (38), Arkansas (6), Louisiana (8), Missisipi (6), Alabama (9), Tennesse (11), Kentucky (8), Indiana (11), West-Virginia (5), South Carolina (9), Georgia (16) og Alaska (3). Dette utgjør 180 delegater.
Da står vi igjen med Arizona (11), Nevada (6), Colorado (9), Iowa (6), New Hampshire (4), Ohio (18), Pennsylvania (20), North Carolina (15) og Florida (29) som på papiret ser ut til å være de jevneste kretsene.
Jeg tror Clinton tar Nevada, New Hampshire, Colorado og Pennsylvania, mens Trump tar Arizona, Iowa, Ohio, North Carolina og Florida. I så fall blir sluttresultatet 279 - 259 i favør av Clinton.
Skal Trump bikke 270, så bør han helst også ta Pennsylvania. Vinner Trump derimot Colorado i stedet, så vil det kunne gi uavgjort 269-269 (eller seier 270-268 hvis han plukker Maine 2). Av de vippekretsene jeg har gitt til Trump, har nok Clinton sine beste sjanser i North Carolina og Florida. Skulle hun ta en av disse, er det nok kjørt for Trump.
Konklusjon: Clinton er favoritt, om lag 75-25 slik jeg tolker tallene. Men tar målingene feil?
tirsdag 25. oktober 2016
Partiutviklingen
Ni partier kjemper i praksis om de 169 mandatene som skal deles ut ved stortingsvalget neste år. Dette er partienes utvikling på snittet av målingene etter valget i 2013 og fram til i dag:
Ap opp, ned og opp
Etter at partiet toppet ut på rundt 41 i fjor, falt man i sommer helt ned mot valgresultatet på 31. I høst har Ap igjen vist styrke og ligger nå på 36-tallet.
Et valgresultat på dettte nivået neste år, gir partiet angrepsmuligheter i en rekke valgkretser. Ap kan komme til å plusse på ett mandat i både Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Tøndelag, Nord-Trøndelag og Troms. I Akershus og Rogaland er ei heller +2 utenkelig med ytterligere vekst.
Trolig vil et resultat på rundt 36 prosent gi Ap 67-68 mandater. Ap fikk 55 i 2013.
Høyre rundt 25
Høyre holdt godt på oppslutningen i ett års tid etter det gode 2013-valget, før det bar utforbakke i kjølvannet av framleggelsen av statsbudsjettet for 2015. Partiet bunnet ut på rundt 21, har deretter hentet seg inn igjen og ligger nå i sjiktet rundt 25 prosent.
Frp faller
Frp lå i en fallende trendkanal fram til i fjor vår, men flyktningekrisen og økende etterspørsel etter partiets retorikk og restriktive politikk i velgermassen særlig i fjor høst, bidro til trendendring og et løft som toppet ut på drøye 17 prosent i fjor vinter. Deretter har det gått nedover og man ligger nå på ca 13 prosent.
I likhet med regjeringspartner Høyre, vil trolig det kommende stortingsvalget i stor grad dreie seg om å forsvare mandatskansene. Med rundt 13 prosent som resultat, vil partiet kunne måtte tåle minus både i Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Nordland, Finnmark og kanskje også Akershus. Jeg har partiet inne med 24 mandater totalt sett med dette nivået. Frp fikk 29 mandater i 2013.
Sp i stigende trend
Etter et labert valg sist og påfølgende lederstrid og uro, har partiet gått videre på en god måte, godt hjulpet av den blå regjeringens strukturreformer som har skapt velgerbehov for de motkreftene som partiet står for. Partiet har nå 7-tallet klart innen rekkevidde, og 8 kan heller ikke avskrives.
Et resultat på ca 7 prosent, vil gi partiet angrepsmuligheter i noen kretser. Særlig Buskerud og Nordland peker seg ut, men Sp vil i tillegg kunne komme inn i utjevningskampen i kretser som Østfold, Akershus og Troms. Sp får 13 mandater totalt på mine beregninger nå, mot 10 mandater i inneværende periode.
KrF sliter
KrF noterte nok et valg på 5-tallet sist, og har ligget rundt 5 mesteparten av tiden som har gått etterpå. Men nå kommer 4-tallene stadig hyppigere, og oktober-snittet er såpass lavt som 4,5.
KrF vant fem faste mandater sist; Vest-Agder, to i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Et valgresultatet på dette nivået, vil kunne sette tre av partiets faste mandater i fare. Både i Vest-Agder, Møre og Romsdal og andremandatet i Rogaland er i faresonen. Men trolig vil partiet, ved et slikt scenarium, ha gode muligheter for å kunne hente utjevningsmandatet i disse kretsene i stedet. Derimot kan det spøke for partiets utjevningsmandater i Østfold, Oslo og Aust-Agder. KrF får åtte mandater totalt med 4,5 prosent som resultat på mine beregninger nå. Det er i så fall en tilbakegang på to mandater sammenlignet med inneværende periode.
Venstre på 4- tallet
Venstre kom i mål på drøyt 5 prosent ved valget i 2013, men har deretter stort sett vært på 4-tallet på målingene. For tiden ligger partiet og dupper i overkant av 4.
Venstre vant fire faste mandater sist; to i Oslo, ett i Akershus og ett i Hordaland. På drøyt fire prosent nasjonalt vil trolig ett av mandatene i Oslo ryke. Også Hordaland-mandatet kan komme i spill. Venstre står således igjen med Oslo og Akershus som sin livsforsikring. 7-8 mandater totalt er det mest sannsynlige utfallet ved et valgresultat i sjiket 4,2-4,4 prosent.
SV under sperregrensen
SV berget seg over sperren med nød og neppe sist. Valget neste år ser ut til å bli nok en kamp mot denne. Det siste året har man hatt noen flere målinger over enn under, men i oktober dipper partiet under igjen.
SV plukket to faste mandater sist; ett i Oslo og ett i Hordaland. Oslo-mandatet ser fortsatt trygt ut, men Hordaland-mandatet til partileder Audun Lysbakken kan komme i fare med et resultat på 3-tallet. Vipper jeg oppslutningen opp til 4 blank nasjonalt, så vil partiet kunne få 7 mandater siden utjevningsmandater i kretser som Akershus, Hedmark, Vestfold, Sør-Trøndalag og Nordland da kan slå inn.
Opp og ned med MDG
2,8 prosent og ett mandat i Oslo ble fasiten sist. Ett sterkt lokalvalg i fjor og et stort løft også på nasjonale målinger, sendte partiet helt opp i mot 5 prosent, men deretter har det gått utfor igjen og partiet ligger nå omtrent på sitt resultat fra 2013.
Oslo-mandatet ligger fremdeles greit inne med et slikt resultat, men noe mer enn det ser tungt ut. Akershus og Hordaland er trolig de neste to kretsene som partiet har best mulighet til å kapre fast mandat i, men da må partiet vokse klart fra dagens nivå. Hvis jeg hever MDG opp til 4 blank nasjonalt, så vil 7 mandater totalt være et trolig utfall. Utjevingsmandatene kan da kanskje komme i kretser som Oslo, Oppland, Nord-Trøndelag og Finnmark.
Rødt svakt stigende
Etter partiets resultat på drøyt ett prosent i 2013, har man ligget i en svakt stigende trendkanal og endog sett 2-tallet på en del målinger det siste året. Nivået i høst synes å være rundt 1,7-1,8.
Rødt var i nærheten av å kapre ett mandat i Oslo sist, og vil kunne lykkes med det nå, med et slikt resultat. Noe mer enn dette mandatet ser tungt ut, med mindre partiet øker kraftig.
Når jeg legger oktobersnittet til grunn for mandatberegningene, kommer jeg ut med 86-83 i borgerlig favør. Hvis SV bikker over 4 prosent, så får jeg i stedet 86-83 rødgrønt. Dette viser hvor jevnt det i øyeblikket er mellom blokkene, i den grad blokker gir et dekkende bilde av det politiske landskapet.
mandag 12. september 2016
Kampen om agendaen + Akershus-tall og nominasjonsspekulasjoner
Valget 2017 blir mindre blokkbasert enn 2013. I 2013 gikk den rødgrønne regjeringen Ap+SV+Sp til valg som et samlet alternativ. På høyresiden garanterte H, Frp, KrF og V at et borgerlig flertall ville gi borgerlig regjering. SV har senere frigjort seg fra Ap, mens KrF og kanskje også Venstre, vil fram mot valget løsrive seg som støtteparti for den sittende H+Frp-regjeringen. I så fall mister både Høyre og Ap en mulighet for å bedrive «oss eller kaos»-argumentasjon. Ap ser uansett ut til å gjøre et meget godt valg. Høyre vil slite med å gjenskape sitt gode 2013-valg, men et resultat oppe på 20-tallet vil være bra i et historisk perspektiv.
Valget kan bli et sperregrensedrama der små tideler den ene eller andre veien for flere partier, kan avgjøre. MDG slåss for å bryte den «magiske» grensen på fire prosent som vil sikre partiet sitt livs første stortingsgruppe. Det så lyst ut i fjor, men partiet har stagnert i år og ligger nå et stykke bak. SV og Venstre må på sin side slåss for å holde sperregrensen fra livet. Begge partiene sliter med lite lojale velgere. De har havnet i skyggen av hhv. Ap og Høyre, og står i fare for å bli stående igjen med kun ett eller to mandater. Ei heller KrF kan føle seg helt trygg på å unngå denne sumpa, men det har trolig et grunnfjell som er stort nok til at det holder.
Det ser langt lysere ut for Sp. Båret fram av den folkelige motstanden mot strukturreformer, ikke minst kommunereformen, skal partiet gjøre mye galt om ikke 2017 blir et godt valgår. Frp er et mer åpent spørsmål. Partiet slet med å holde på velgerne sine før asyltilstrømningen satte inn i fjor. Ny etterspørsel etter partiets retorikk og løsninger, sendte partiet opp igjen. Denne effekten er nå borte, og partiet er trolig avhengig av en gunstig agenda med innvandring som viktig ingrediens, for å kunne gjenta sine 16 prosent.
For valgkampen 2017 vil også bli en kamp om agendaen. Alle partier ønsker mer oppmerksomhet rundt sine beste saker, og mindre oppmerksomhet rundt sine svake. For Ap blir det viktig å få søkelys på ledighet, helse og regjeringsskifte, mens innvandring og miljø er svakheter. Høyre har utvidet sin saksbredde markant de senere årene, men har fortsatt sine sterkeste saker i skole, skatt og styring, mens miljø er en klar svakhet. Miljø er derimot drømmesaken for MDG, men også Venstre og SV ønsker den høyt opp. Sp vil ha distriktspolitikk, mens KrF har eierskap i familiepolitikken.
Mine tall for Akershus valgkrets, som Romerikes Blad offentliggjorde i helgen, viser pr nå at Sp kan overta SVs utjevningsmandat i fylket, mens Ap kan plukke ett mandat fra Høyre. I så fall vil rødgrønn «side» totalt sett bedre sin balanse med ett mandat her. Men det er små marginer, og Akershus-resultatet kan bli alt fra status quo til tre i pluss for de «rødgrønne». Dette kan bli helt avgjørende mandater i regjeringskampen.
Agendaen blir nøkkelen.
Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 12. september 2016
Litt mer info om Akershus-tallene:
Jeg baserer utregningene på nasjonale snittmålinger for august og september (pr 12. sept), omregnet til Akershus valgkrets ved hjelp av historisk valgstatistikk for fylket.
Mine prognosetall for kretsen ser pr nå slik ut:
Det er i alt 16 faste + ett utjevninsmandat til fordeling i kretsen. Ap ser nå ut til å kunne plukke ett mandat fra Høyre, ellers ligger fordelingen av de faste mandtene an til å bli stabil.
Jeg har Frp inne med tredje siste faste mandat i kretsen, Ap har nest siste og H det siste. SV ligger nærmest å ta sistemandatet. MDG er litt bak – men er også inne i kampen. Sp og KrF må vokse en del for å være med her, men se særlig opp for Sp.
Vokser Ap noe, så vil partiet kunne lukte på å plukke 7 mandater. Også Høyre har mulighet til å forsvare sine 7 med noe vekst fra dagens nivå, mens partiet ved fall risikerer å miste ytterligere ett og bli stående igjen med 5. Faller Frp en del, så vil partiets 3. mandat kunne komme i fare.
Utjevningskampen ser pt. ut til å bli jevnt mellom Sp, SV og KrF. Nå ligger SV rett under 4 prosent nasjonalt (jeg har partiet på 3,99..) og i så fall er de ute av kampen. Men vipper de over, så vil Akershus-mandatet deres kunne være inne igjen. Akkurat nå har jeg Sp inne på utjevning her, med KrF like bak.
Jeg har Frp inne med tredje siste faste mandat i kretsen, Ap har nest siste og H det siste. SV ligger nærmest å ta sistemandatet. MDG er litt bak – men er også inne i kampen. Sp og KrF må vokse en del for å være med her, men se særlig opp for Sp.
Vokser Ap noe, så vil partiet kunne lukte på å plukke 7 mandater. Også Høyre har mulighet til å forsvare sine 7 med noe vekst fra dagens nivå, mens partiet ved fall risikerer å miste ytterligere ett og bli stående igjen med 5. Faller Frp en del, så vil partiets 3. mandat kunne komme i fare.
Utjevningskampen ser pt. ut til å bli jevnt mellom Sp, SV og KrF. Nå ligger SV rett under 4 prosent nasjonalt (jeg har partiet på 3,99..) og i så fall er de ute av kampen. Men vipper de over, så vil Akershus-mandatet deres kunne være inne igjen. Akkurat nå har jeg Sp inne på utjevning her, med KrF like bak.
Ser vi litt på hvem disse 17 representantene kan bli, så er det slik at Akershus Høyre avholder sitt nominasjonsmøte den 20. oktober. Mette Tønder (Nittedal) og Sylvi Graham (Oppegård) har takket nei til en ny periode på Tinget. Jan Tore Sanner (Bærum), Bente Mathiesen (Asker), Tone Trøen (Eidsvoll), Henrik Asheim (Bærum) og Nils Aage Jegstad (Vestby) ønsker gjenvalg. Det vil være overraskende om ikke disse fem nomineres på de fem første plassene. Men både Henrik Elvenes (Bærum), Turid Kristensen (Lørenskog) og Kjartan Berland (Skedsmo) er med i kampen og sjette og sjuendeplass på listen gir muligheter for stortingsplass. Politisk dyktighet, alder, kjønn og geografi er alltid sentrale elementer i slike nominasjonsprosesser. Ett moment som kan tale for Kristensen og Berland er at Akershus Høyre trenger noe bedre representasjon fra Romerike slik at Asker og Bærum-dominansen i fylkespartiet ikke blir for stor.
Hos Akershus Arbeiderparti har Marianne Aasen (Asker) og Gunvor Eldegaard (Ski) frasagt seg gjenvalg. Mens Anniken Hutifeldt (Ullensaker), Sverre Myrli (Skedsmo) og Åsmund Aukrust (Bærum) ønsker en ny periode. I Akershus Ap sitt første listeforslag er disse tre satt opp på hhv. 1., 2. og 4. plass, altså sikre plasser. Nesodden-ordfører Nina Sandberg er satt opp som nr 3, mens Ski-ordfører Tuva Moflag er nr. 5. Sjetteplassen var dissens mellom Mani Hussiani (Ullensaker) og Ivar Kristensen (Asker). Hussiani er favoritt til å kapre denne. Endelig forslag kommer i slutten av september.
Alle de tre på topp hos Akershus Frp; Kari Kjos (Lørenskog), Ib Thomsen (Nittedal) og Hans Andreas Limi (Bærum), ønsker seg en ny periode. Tvilsomt om noen andre kan blande seg inn her, det måtte eventuelt være Ullensaker-ordfører Tom Staahle. Endelig innstilling foreligger her 7. november.
Akershus Venstre har allerede avsluttet sin nominasjonsprosess. Som ventet ble Abid Raja (Oslo) innstilt på topp, mens Solveig Schytz (Ås) kapret andreplassen.
KrF vedtar sin endelige liste 19. september, men har nominert KrFU-leder Ida Lindveit (Oppegård) på topp. Kan hun utfordres via benkeforslag på Ingunn Ulfsten (Gjerdrum)?
MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson har valgt å gi partiets andre talsperson, Une Bastholm, sin sikre plass i Oslo. Hansson velges i stedet trolig som MDGs topp i Akershus, noe som innebærer en langt mer usikker tilværelse.
Sp setter opp sin liste i slutten av september. Sigbjørn Gjelsvik (Sørum) og John Erik Vika (Eidsvoll) er mulige toppkandidater.
SVs Bård Vegar Solhjell (Vestby) tar ikke gjenvalg. Kampen om førsteplassen vil trolig stå mellom SU-leder Nicholas Wilkinson (Oppegård) og Ranveig Kvifte Andresen (Ski).
Skulle både mandatprognosen min og nominasjonsspekulasjonene slå inn, så kan Akershusbenken 2017-2021 bli Sanner, Trøen, Asheim, Mathiesen, Jegstad og Kristensen (H). Huitfeldt, Myrli, Sandberg, Aukrust, Moflag og Hussiani (Ap). Kjos, Limi og Thomsen (Frp). Raja (V). Gjelsvik (Sp).
I så fall vil 12 representanter gjenvelges, mens 5 blir nye. Det blir da 10 menn og 7 kvinner mot 9-8 i foregående periode. 8 vil kunne komme fra Romerike, 4 fra Follo, 4 fra fra Asker/Bærum-regionen og 1 fra Oslo. Dette vil i så fall innebære en styrking av representasjon fra Romerike og Follo og en svekkelse av Asker/Bærum.
tirsdag 28. juni 2016
Mandatstillingen i våre 19 valgkretser: Rødgrønn tendens, men knapt borgerlig flertall
I forrige blogginnlegg gikk jeg igjennom utviklingen på snittet av meningsmålingene for våre ni største partier. Hvordan ser det ut når disse prosenttallene skal omsettes til mandater på Stortinget?
Litt om valgforutsetningene først: Landet vårt er delt inn i 19 valgkretser. Hvert fylke utgjør en valgkrets. Antallet kretser har vært stabilt helt siden 1973 da Hordaland ble slått sammen med Bergen. En eventuell regionreform vil medføre at også antallet valgkretser blir redusert, men neppe før ved valget i 2025.
Det er 150 distriktsmandater til fordeling, Disse fordeles etter en formel der hver innbygger i fylket teller 1 poeng og hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng (arealfaktor). Dette gir en overrepresentasjon av arealtunge og folkefattige kretser som Finnmark og en underrepresentasjon av små og folkerike kretser som Oslo, Akershus og Vestfold. Fordelingen justeres i takt med befolkningsutviklingen hvert 8. år.
Neste års fordeling blir den samme som i 2013 og ser slik ut: Oslo 18, Akershus 16, Hordaland 15, Rogaland 13, Sør-Trøndelag 9, Nordland 8, Møre og Romsdal 8, Østfold 8, Buskerud 8, Oppland 6, Vestfold 6, Hedmark 6, Vest-Agder 5, Troms 5, Telemark 5, Nord-Trøndelag 4, Finnmark 4, Aust-Agder 3 og Sogn og Fjordane 3.
I tillegg fordeles det 19 utjevningsmandater; ett i hver krets. Det skal jeg komme tilbake til.
La oss først se på fordelingen av de 150 faste mandatene i de 19 kretsene. Jeg legger snittet av juni-målingene, utviklingen på målingene etter 2013-valget, lokale målinger og valgstatistikk til grunn for vurderingene. Det ble borgerlig seier 96-73 i 2013. Det betyr at de rødgrønne neste år totalt må plukke 12 flere mandater enn i 2013 for å vippe stortingsflertallet, med mindre KrF bytter side, da endrer bildet seg.
Østfold: Ap 3, H 3 og Frp 2 her sist. Høyre kapret sistemandatet med tynn margin. I øyeblikket er Ap 4, H 2 og Frp 2 den klart mest sannsynlige fordelingen. Høyre er langt unna å forsvare 3 her nå. Frps 2. mandat kan komme i spill hvis partiet ramler en del, men foreløpig er det trygg margin. Innslagspunktet for ett mandat i kretsen er i sjiktet 7,7-7,8 prosent. Ingen av småpartiene er pt. i nærheten av dette.
Konkl: Fra 5-3 borgerlig til 4-4
Akershus: H 7, Ap 5, Frp 3 og V 1 her sist. Stang inn for Høyre som plukket både nest siste og siste mandat i kretsen. Det skal holde hardt for partiet å forsvare alle 7. På mine tall vipper man nå mellom 5 og 6 mandater. Jeg har ellers Ap inne med 6, Frp 3, V 1 og SV 1. SVs margin er inne på syltynn margin, både MDG og Høyre kjemper om dette sistemandatet akkurat nå.
Konkl: Fra 11-5 borgerlig til 9-7
Oslo: Ap 6, H 6, Frp 2, V 2, SV 1 og MDG 1 i 2013. Venstre og Høyre tok de to siste mandatene i kretsen. Det blir et spenningsmoment for borgerlig side om de klarer å forsvare disse. På mine tall nå er begge mandatene borte, den nye fordelingen ligger akkurat nå an til å se slik ut: Ap 7, H 5, Frp 2, SV 1, V 1, MDG 1 og Rødt 1.
Konkl: Fra 10-8 borgerlig til 10-8 rødgrønt
Hedmark: Ap 3, H 1, Frp 1 og Sp 1 forrige gang. Sp tok sistemandatet da. Jeg har akkurat samme fordeling nå, men Sp har nå noe tryggere margin ned. Fordelingen virker forutsigbar.
Konkl: Status quo på 4-2 rødgrønt
Oppland: Ap 3, H 1, Frp 1 og Sp 1 i 2013. Ap tok sistemandatet med god margin. Samme fordeling nå, men Frp har overtatt sistemandatet på beregningen. Partiet må falle en del for at det skal komme i spill.
Konkl: Status quo på 4-2 rødgrønt
Buskerud: Ap 3, H 3 og Frp 2 sist. Høyre tok sistemandatet med bra margin ned til Ap som lå nærmest. På mine tall nå sliter Høyre med å forsvare sitt mandat nr 3. Sp har meldt seg kraftig på og ligger inne med sistemandatet med svært tynn margin. Ap ligger side om side i kampen om sistemandatet. Ap 3, H 2, Frp 2 og Sp 1 er fordelingen min nå.
Konkl: Fra 5-3 borgerlig til 4-4.
Vestfold: Ap 2, H 2 og Frp 2 forrige gang. Frp tok sistemandatet med grei margin. Ap ligger an til å overta Frps mandat nå. Jeg har Ap 3, H 2 og Frp 1.
Konkl: Fra 4-2 borgerlig til 3-3.
Telemark: Ap 3, H 1 og Frp 1 i 2013. Ap hadde tur den gang som tok sistemandatet like foran H. Marginen er langt tryggere nå og fordelingen virker å bli akkurat den samme.
Konkl: Status quo på 3-2 rødgrønt
Aust-Agder: Ap 1, H 1 og Frp 1 sist. Frp tok sistemandatet med god margin. Marginen er mindre ned til Ap nå, og Frp kan miste det hvis de faller noe, parallelt med at Ap stiger. Foreløpig er Frp-mandatet dog ok inne.
Konkl.: Status quo på 2-1 borgerlig
Vest-Agder: H 2, Ap 1, Frp 1 og KrF 1 her forrige gang. Høyre tok sistemandatet med bra margin ned til Ap. Høyres fall og Aps vekst etter valget medfører at rollene vil kunne byttes om. Ap ligger an til å ta ett mandat fra Høyre, slik at fordelingen ser slik ut: Ap 2, H 1, Frp 1 og KrF 1. Jeg har KrF inne på sistemandatet.
Konkl: Fra 4-1 borgerlig til 3-2
Rogaland: H 4, Ap 3, Frp 3, KrF 2 og Sp 1 sist. Sp og KrF tok de to siste mandatene, og hverken Venstre, Høyre eller Ap hadde avskrekkende langt opp for å ta disse. Sp har trygget sitt mandat og Ap ser ut til å ta ett mandat fra KrF slik at fordelingen nå ligger an til Ap 4, H 4, Frp 3, KrF 1 og Sp 1.
Konkl: Fra 9-4 borgerlig til 8-5
Hordaland: H 5, Ap 4, Frp 2, KrF 1, SV 1, V 1 og Sp 1 forrige gang. Sp tok sistemandatet med liten margin ned til Frp. Sp har styrket sin posisjon. Derimot er Høyres femte mandat i fare. Ap har overtatt dette på mine beregninger nå. Det gir denne fordelingen: Ap 5, H 4, Frp 2, KrF 1, SV 1, V 1 og Sp 1.
Konkl: Fra 9-6 borgerlig til 8-7
Sogn og Fjordane : Ap 1, H 1 og Sp 1 i 2013. Ligger an til samme fordeling nå, men Høyres sistemandat har mindre margin og kan komme i spill hvis partiet faller og/eller Ap stiger ytterligere.
Konkl: Status quo på 2-1 rødgrønt
Møre og Romsdal: H 2, Ap 2, Frp 2, KrF 1 og Sp 1 her sist. KrF tok nest siste og Sp siste mandat med grei, men ikke betryggende margin ned til Høyre og Ap. Sp har sikret sitt mandat noe, mens Ap kan overta KrFs mandat - jeg har dog KrF ørlite foran og dermed samme fordeling som sist.
Konkl: Status quo på 5-3 borgerlig.
Sør-Trøndelag: Ap 4, H 2, Frp 2 og Sp 1 i 2013. Frp tok sistemandatet. De kan slite med å holde det mandatet neste år. Ap ligger an til å overta dette slik at vi kan få fordelingen Ap 5, H 2, Frp 1 og Sp 1.
Konkl: Fra 5-4 rødgrønt til 6-3
Nord-Trøndelag: Ap 2, Sp 1 og H 1 sist. Høyre tok det siste mandatet. De trøbler med å holde dette, men her ligger det an til en spennende kamp der både Ap, H og Frp kjemper. Jeg har Ap tynt inne på dette akkurat nå og har dermed fordelingen Ap 3 og Sp 1. De borgerlige står i fare for å bli stående uten disktriksmandat fra kretsen.
Konkl: Fra 3-1 rødgrønt til 4-0
Nordland: Stang inn for Ap her sist med fire mandater, det siste ble kapret rett foran nesa på Sp. Høyre fikk 2 og Frp 2. Ligger an til en ny fight mellom Ap og Sp, akkurat nå har jeg Sp inne og denne fordelingen: Ap 3, H 2, Frp 2 og Sp 1.
Konkl: Status quo på 4-4
Troms: Ap 2, H 2 og Frp 1 her forrige gang. Høyre tok sistemandatet. Ap ligger inne med dette nå, slik at fordelingen nå er Ap 3, H 1 og Frp 1. Det ser foreløpig ikke ut til at noen andre partier kan blande seg inn i kampen om fast Troms-mandat.
Konkl: Fra 3-2 borgerlig til 3-2 rødgrønt
Finnmark: Ap 2, H 1 og Frp 1 i 2013. Frp tok sistemandatet. Frp ligger inne med noe mindre margin nå og må passe litt for Ap, men forløpig ser det greit ut og det lukter samme fordeling: Ap 2, H 1 og Frp 1.
Konkl: Status quo på 2-2
Når jeg summerer opp mandatfordelingen etter parti og valgkrets, kommer jeg ut med følgende tabell:
Totalt sett ligger borgerlig side, i betydningen H, Frp, V og KrF, inne med 72 faste mandater og de rødgrønne (Ap, SV, Sp, MDG og Rødt) med 78.
Utjevningsmandater: 13-6 borgerlig
Hvordan står det til med fordelingen av de 19 utjevningsmandatene? Her til lands er sperregrensen for å være med i kampen om disse mandatene satt til fire prosent. Fire etablerte partier kjemper for å holde sperregrensen fra livet: Sp, KrF, V og SV. Ett nytt parti kjemper for å bryte den: MDG. Særlig Sp, men også KrF ser ut til å klare seg greit over. Men både SV og V er i faresonen. Slik det ligger an nå, ser begge ut til å komme over, men marginen ned er ikke større enn at dette fortsatt er helt åpent. MDG har i øyeblikket et stykke fram for å bryte sperren, men dette kan snu seg.
Utjevningsmandatene fordeles partivis og fylkesvis etter at fordelingen av de 150 disktriktsmandatene er gjort. Blir disktriksfordelingen noenlunde lik den i tabellen over, så ser vi at Sp har lokal styrke nok til å å kapre disktriksmandater i mange fylker. Mens SV, KrF og V plukker få dikstriksmandater. De tre sistnevnte vil dermed ligge godt an i kampen om utjevningsmandatene - gitt at de klarer sperren.
Først finner man ut hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal. Dernest finner man ut i hvilke kretser partiene får utjevningsmandat i. I tabellen under har jeg gått igjennom hvordan utjevningsmandatene har blitt fordelt etter at ordningen med 19 mandater, en til hver krets, ble innført før valget i 2005. Som vi ser, er det bare tre kretser der samme parti har fått utjevningsmandatet hver gang: Østfold, Oslo og Aust-Agder hvor KrF har gjort rent bord. Partiet ligger, etter mine beregninger, godt an i disse tre kretsene igjen. I tillegg har man gode muligheter i Telemark i Akershus. Men begge steder utfordres man sterkt; Frp er rett i nærheten i Telemark og det er omtrent helt dødt ujevningsløp med Sp i Akershus.
Også Venstre har jeg inne med 5 utjevningsmandater nå, Høyre 2 og Frp 1. I alt blir det 13 utjevningsmandater til de borgerlige, mens de rødgørnne må nøye seg med 6, fordelt på 5 til SV og 1 til Sp. I 2013 var det 11-8 i borgerlig utjevningsfavør.
Når jeg summerer fordelingen av de 150 distriksmandatene og de 19 utjevningsmandatene, kommer jeg ut med følgende partivise mandatfordeling (endringer målt mot 2013):
Tallene viser en forskyvning mellom blokkene fra borgerlig til rødgrønt på totalt 11 mandater. Dette er akkurat ikke nok til å vippe flertallet. Dermed står det 85-84 borgerlig. Situasjonen illustrerer imidlertid hvor jevnt det er for øyeblikket. Det skal svært små stemmeforflytninger til før det er rødgrønt flertall. Og skulle Venstre bikke under sperregrensen, eller Ap finne igjen noe av formen fra i fjor, så vil det rødgrønne flertallet kunne bli komfortabelt. Fanger derimot de to siste målingene i juni opp en ny tendens i retning av at regjeringspartiene styrker seg, på bekostning av Ap, så vil flertallet dreie tilbake i retning klarere borgerlig. Vi har også usikkherhetsmomentene knyttet til MDG og SVs kamp mot sperregrensen - skulle begge klare å komme over, så blir det vanskeligere for de borgerlige å gjenskape flertallet.
Ser vi på mandatutviklingen etter 2013-valget, så kan vi nå stå overfor det tredje flertallsskiftet i inneværende stortingsperiode. Høsten 2014 skiftet det fra borgerlig til rødgrønt flertall. Et flertall som holdt seg fram til høsten 2015 hvor det skiftet fra rødgrønt til borgerlig, et flertall som har holdt seg fram til nå.
Sommeren vil vise oss om de borgerlige kan slå tilbake, eller om de rødgrønne igjen overtar ledelsen.
onsdag 22. juni 2016
Partienes utvikling fra valget 2013 til juni 2016
Ap snur trenden
Partiet steg mer eller mindre sammenhengende fra 2013-valget og fram til i fjor vinter. Framgangen toppet ut på drøyt 41 prosent. Et svært imponerende tall. Framgangen bør nok ses i sammenheng med motmobilsering blant velgere som er skeptiske til H+Frp-regjeringen. Ap har over tid lyktes med å etablere stor styringstroverdighet og er garantist for regjeringsdannelser på venstresiden. Høsten 2014 fikk partiet også servert en retorisk budsjettgavepakke av de helt sjeldne som bidro til veksten.
Tilbakegangen det siste året må ses i lys av den sterke oppmerksomheten rundt asyl- og innvandringstemaet. I denne saken er Ap i skvis, partiet ønsker å framstå som strengt, men kan aldri være så strengt som Frp. Vendingen opp de siste månedene henger trolig sammen med at oppmerksomheten rundt asyl- og innvandringsfeltet er dempet og fokuset flyttet over på andre saker, som ledighet og helse, der partiet har større velgertillit.
Et problem for Ap inn mot stortingsvalget kan være at de ikke har noe avklart regjeringsalternativ i ryggen. Dermed blir det vanskelig for dem å satse på sitt sedvanlige "oss eller borgerlig kaos"-kort. Men partiet ligger uansett an til et godt valg og er, slik jeg ser det i dag, favoritter til å innta regjeringskontorene.
Høyre bør øke for å beholde regjeringsmakten
Høyre gjorde et sterkt stortingsvalg 2013 og holdt godt på velgerne i ett års tid, før det bar utforbakke ifm. framleggelsen av statsbudsjettet 2015. Nedturen bunnet ut på 21 prosent, og man beveget seg deretter sidelengs i området 22-24 prosent. Februarnivået på 25 prosent var partiets beste på halvannet år, før det igjen bar noe ned og pt. ligger man i sjiktet 23-24. Dette er neppe nok for å beholde regjeringsmakten, men det avhenger jo også av hvordan det går for "partnerne" Frp og Venstre og om KrF fortsatt vil være med.
Tilbakegangen kom som et produkt av at en del H-velgere hoppet opp på gjerdet, samt forsvant til andre partier. Særlig Ap forsynte seg grovt og var på sitt max-nivå helt oppe i rundt +100 000 H-2013-velgere. Høyre har fortsatt et negativt bytteforhold til Ap, men lekkasjen er mindre enn den var.
I øyeblikket slår styringslitasjen igjen noe sterkere ut enn styringstillegget, dette senker Høyre noe og løfter Ap. Jeg tror derfor at partiet "trenger" en ny krise og sterk håndtering av denne, for å ha realistisk håp om gjenvalg. Det kan være mer asyltilstrømning, økonomisk nedtur eller annet - men det må trolig noe ekstraordinært til for at det skal gå.
Kan Frp holde nivået oppe?
Frp kom inn i regjering på nedadgående kurve. Ikke helt ulikt SV i 2005. Tilbakegangen forsterket seg etter inntredenen, og partiet lå i nedgangstrend fram til mars i fjor, hvor det bunnet ut på i overkant av ti prosent. Da så det mørkt ut. Men partiet hentet seg inn og lå på rundt 12 fram til oktober, før oppgangen virkelig skjøt fart i november og man løftet seg til nivåer over valgresultatet. Deretter har det flatet noe ut, og Frp ligger nå på 15-16 prosent, like under 2013-valget.
Det voldsomt sterke fokuset på asyl og innvandring i fjor høst og ut over vinteren, i kjølvannet av tilstrømningen, gavnet Frp. Avtagende oppmerksomhet rundt dette de siste månedene medfører at Frp må vise at det har flere bein å stå på. Samferdsel, eldresomsorg og skatt kan være tre slike saker. Men jeg tviler på om Frp klarer å holde nivået oppe framover hvis innvandring sklir enda mer ut av agendaen, det er partiets desidert beste mobilseringssak.
Får Sp servert mer potensial på kommunereformen?
Sp gjorde et sterkt kommunevalg i fjor høst og har ligget i en stigende trendkanal siden mars 2014. Framgangen ser foreløpig ut til å ha toppet ut på rundt 6,5, men det er litt tidlig å konkludere her. Regjeringens strukturreformer, ikke minst kommunereformen, har vært en god mobiliseringssak for partiet. Nå er fase 1 i dette reformarbeidet over og det blir spennende å se om Stortingsflertallet tør bruke tvang i fase 2 eller om man lytter til rådene fra folkeavstemninger og lokalpolitikere, råd som i hovedsak har handlet om å si Nei til sammenslåinger. Går man inn for tvang, så vil Sp få servert et ytterligere vekstpotensial. Jeg tror ikke regjeringen tør bruke tvangslinjen inn mot et avgjørende stortingsvalg, i så fall må Sp se seg om etter andre mobiliseringssaker. Distriktspolitikken vil alltid være partiets beste sak, muligens med samferdsel som en brukbar nr 2.
Skulle det bli et nytt stortingsflertall, så håper nok Sp på å få med seg KrF inn i en sentrum-Ap-regjering. En Ap+Sp+MDG-variant er også et tenkbart scenario, men det mest trolige i øyeblikket er at Sp blir en fødselshjelper for en ren Ap-regjering og forsøker vinne mest mulig innflytelse gjennom stortingsarbeidet i sak til sak - slik man har bred tradisjon for.
KrF dupper rundt 5
En frigjøring fra den blå regjeringen ligger i kortene, men å velge motsatt side og Ap, vil være å gamble med den borgerlig orienterte kjernen sin - så det tør man neppe. Knut Arild Hareides sentrumsdrøm er skutt ned av Trine Skei Grande (V), så i øyeblikket må en satse på å markere egne, gode velgersaker best mulig, først og fremst familiepolitikk og til dels eldreomsorg, og dernest håpe at "vi holder regjeringsspørsmålet åpent"-sporet holder.
Venstre er ikke trygg for sperregrensen
Partiet har en fallendes tendens etter 2013-valget. Sperregrensen nærmer seg og Venstre er i den situasjonen at de ikke har et stort nok grunnfjell som sikrer dem når det butter. Et lite lyspunkt er at nedgangen kan synes å ha flatet ut på rundt 4,3-4,5 nå.
Venstre er et nr 2 parti for ganske mange velgere. Skal det bli et nr 1 parti for flere, så kan en dyrking av den urbanliberale, grønne og borgerlige profilen være en vei å gå. En utfordring for Venstre vil imidlertid være om KrF forlater det borgerlige samarbeidet slik at Venstre blir stående igjen som eneste sentrumsparti som ønsker borgerlig samarbeid inn mot valget. Samtidig kan det ligge et potensial i en slik sits i form av økende appell blant de lyseblå og blågule velgerne.
Lysning for SV
Det har lysnet litt for SV de siste ukene, etter at man stort sett har ligget under sperregrensen etter valget i 2013. Det gjenstår dog å se om vi står overfor et trendskifte, eller bare en midlertidig korreksjon opp. Frigjøringen fra Ap kan ha virket positivt inn. SV har bra potensial hos velgere som ikke stemte på partiet sist, men generelt sliter man med for lav lojalitet blant dem som stemte på partiet.
Det blir interessant å se om de kan bruke sin friere posisjon til å ta tilbake noe av eierskapet som de har mistet til MDG og Venstre på miljø. Og om det er mulig å hente inn litt av Aps og Høyres forsprang på skole. "Bredde-prosjektet" til Audun Lysbakken, som bl a bygger på et håp om å øke partiets saksbredde og styrke velgertilliten ikke minst på helse og eldreomsorg, kan være i overkant ambisiøst i den situasjonen man befinner seg i.
Antagelig ser SV for seg en ren Ap-regjering etter valget neste år der de kan spille sin sedvanlige rolle som venstrekorrektiv i opposisjon, som de tidvis har gjort med hell tidligere. En sentrum-Ap regjering kan gi dem ytterligere venstrerom.
Har MDG stoppet nedgangen?
Oppmerksomheten rundt Oslo-byrådets upopulære miljøtiltak ser ikke ut til å ha svekket Oslo-partiet nevneverdig, men har kanskje bidratt til svekkelsen nasjonalt. Den sterke lederstriden har heller neppe virket positivt inn. Men klarer MDG å etablere seg på noe i overkant av 3 gjennom sommeren, så er ikke avstanden opp til sperregrensen avskrekkende. Blir miljøsaken igjen aktualisert på en positiv måte og MDG klarer å snu oppfatningen av et parti som vil plage folk til et parti som har de beste, grønne løsningene på vår tids trolig største politiske utfordring, så er ikke avstanden opp til sperregrensen avskrekken. Kan partiet komme i en posisjon der man ligger an til å kunne vippe stortingsflertallet, så vil medieoppmerksomheten kunne øke fram til valget
Rødt kan gjøre sitt beste valg
Rødt beveget seg opp mot 1,5 fram til i fjor sommer. Så fikk man en boost ifm. lokalvalget i fjor høst der partiet virket gjorde seg bemerket flere steder, særlig i byer som Tromsø, Bodø og Oslo. I øyeblikket svinger det mellom 1,5 og 2. Ett stortingsmandat i Oslo er innen rekkevidde og stortingvalget 2017 kan bli historisen beste for partiet. Men det er et problem for partiet at potensielle Rødt-velgere i andre kretser enn Oslo kan anse at en stemme på Rødt er bortkastet og går til Ap eller SV i stedet.