mandag 19. september 2011

Derfor kollapset Frp

Frp gikk på en kjempesmell ved forrige ukes lokalvalg. 11,4 prosent og en tilbakegang på 6,1 prosentpoeng er et stort tilbakeslag for "Fremskrittsbevegelsen". Hvorfor gikk det så elendig?


Forklaringene er sammensatte, forklaringene har samvirket og de har virket i sum. Men det som faktisk har skjedd er at mange av Frps tidligere velgere var lite lojale ved dette valget, lojalitetsprosenten synes å ligge helt ned mot 50. De som hoppet av Frp har delt seg i to store grupper; mange har gått til den viktigste velgerkonkurrenten, Høyre. Og mange satt seg i sofaen og lot vær å stemme. Hvorfor gjorde de det?

Den mest opplagte forklaringen er at Høyre rett og slett er bedre enn Frp for tiden. Høyre konkurrerer ut Frp fordi Høyre på mange måter har maktet å ta det opposisjonsrommet nasjonalt som Frp ofte har vært bedre til å ta. Det har noe med Høyre å gjøre; de har gjort mye riktig i det siste, både politisk, strategisk og personmessig. Men det har også med Frp å gjøre - det mangler litt sprut, som Kristin Halvorsen ville sagt det. Og apropos Halvorsen; Frp er for tiden oppe i det samme dilemmaet som SV har befunnet seg siden 2005: Hvordan klargjøre partiet for regjeringsmakt og innflytelse, ta denne makten og samtidig beholde seg selv og det som er unikt med partiet? SV har ikke klart det, man har gått fra å være et friskt og radikalt venstreparti til å bli et grått og kjedelig styringsparti som bare 4 prosent av velgerne nå stemmer på. Det kan gå i samme retning med Frp hvis partiet ikke klarer å finne denne balansen. En balanse som nok blir enda verre å finne etter dette svake valget bl.a. fordi røstene om at Frp må finne tilbake til røttene og igjen bli mer populistiske i formen, vil bli sterkere.

Seks år med en rødgrønn regjering har gitt et sug i velgermassen etter noe annet. Det er nå Høyre som er borgerlige orienterte velgeres fremste håp hva gjelder å få stablet et alternativ på beina, og det får Frp svi for. Fordi Frp mangler regjeringstroverdighet. Dette lokalvalget synliggjorde også hvilken stor forskjell det er på Frp og Høyre når det gjelder lokallag. Frp er fortsatt et ungt parti med en organisasjon som er ujevn. Mange steder har Frp kommet langt og bygget opp gode lokallag med sterke frontkandidater. Men enda flere steder er lagene av høyst ymse kvalitet. Frp er altså langt mer ujevnt besatt enn det Høyre er, og det kommer ekstra godt til syne når ting går skeis. Geir Mo og co har fått mye og fortjent skryt for organisasjonsbyggingen, men dette valget viser også at partiet fortsatt har meget langt i igjen til å være slagkraftig overalt. Det var svært påfallende å se hvordan Frp mange steder i valgkampen ble usynlige i skyggen av Høyre.

Det viktigste tror jeg likevel er at det rett og slett ikke var klima for Frp ved dette valget. Valget ble på mange måter et trygghetsvalg der velgerne etterspurte det sikre, kjente og trygge i en samtid som nok mange opplever urolig - med finanskrise og terror som bakteppe. Trygghetspartiene i norsk politikk er Ap på venstresiden og Høyre på høyresiden. Når vi da i tillegg vet at også Venstre gjorde et godt valg, så innebærer det at Norges tre eldste partier vant valget, mens de to yngste (av en viss størrelse), SV og Frp, tapte. Det var neppe tilfeldig. Både Frp og SV er avhengig av et høyere konfliktnivå for å gjøre det bra.

Et annet trekk, i forlengelsen av dette, er at velgerne nå i økende grad synes å etterspørre saksbredde. Dvs. partier som har høy troverdighet på mange forskjellige områder av politikken. Det er tradisjonelt Ap sin fremste styrke. Men også Høyre er nå åpenbart i ferd med å øke sin saksbredde. På mange områder, som samferdsel, skatt og skole, er man helt jevnt eller sågar noe forbi Ap i tillit. Og på andre områder, som eldreomsorg, er Høyres posisjon i klar bedring. Det motsatte er tilfelle for Frp. Man taper tillit i sin beste sak; innvandring, og det går også nedoverbakke i de nest beste sakene eldreomsorg og skatt. I tillegg får partiet fortsatt ikke noe dreis på det som har vært Frps store akilleshæl i en årrekke; skole. Særlig ille er dette for partiet all den tid dette er en sak som velgerne har rangert som den aller viktigste ved de siste valgene.

Spilte terroren en rolle for Frps dårlige valg? Tja. Jeg heller til den oppfatning at den bidro til at partiet gjorde det enda dårligere enn hva det ellers ville ha gjort. Det er imidlertid riktigere å si at 22/7  forsterket partiets problemer enn at den skapte dem. For problemene var godt synlige lenge før sommeren. Pilene har stort sett pekt ned i hele år, med unntak for en viss stabiliseringsperiode på vårparten/forsommeren. Birkedal-saken forsterket fallet, men det er også tilslørende å hevde at den saken skapte problemene. Det er også misvisende å holde fram at tapet er Siv Jensens feil, eller Carl I Hagens feil osv. Hagen klønet det til i valgkampens startfase, og Jensen håndterte Birkedal-saken dårlig, og det glapp en gang post 22/7, men ellers gjorde begge en ok valgkamp - slik jeg ser det. Selvsagt må og skal frontfigurer ta et ansvar både i gode og dårlige tider, men vi bør aldri gå på medienes overdrevne hang til å klistre suksess og fiasko kun til enkeltpersoner.

Mitt hovedpoeng er at Frps elendige valg skyldes underliggende drivkrefter og velgerkonjunkturer som trakk i anti-Frp-retning. En valgkamp for et parti som får konjunkturene i mot seg, dreier seg i realiteten om å redde stumpene og begrense nederlaget. Det skjønte SV og iverksette sin plan B (uten at jeg egentlig aldri skjønte helt hva som var deres plan A). Det skjønte nok også Frp, men noen plan B kom aldri. Uansett lyktes ingen særlig bra med stumpereddingen.

For å mørklegge Frp-himmelen enda et par hakk, har partiet også god grunn til bekymring for hvilken vei de langsiktige velgerstrukturene peker. Med en velgermasse som i sterkere grad blir urban, med høy utdanning og der innvandrere utgjør en økende andel, så er det en stor utfordring for partiet at man sliter ekstra tungt i storbyene (Frp ble halvert i både Oslo og Bergen). Dette er valgkretser nettopp med mange innvandrere og med mange velgere med høy utdanning. Velgergrupper som i forsvinnende liten grad stemmer Frp.

Hvorfor tror du at det gikk skeis med Frp ved årets valg?    


2 kommentarer:

  1. Plan B funket vel dårlig for SV? De hadde jo falt under 4% om bare de som stemte på valgdagen hadde avgjort.

    Valgkampen i Norge er kort, og i år enda kortere enn vanlig, så det er lite politikere kan gjøre. Det er umulig å snu en trend på en uke. Det kan stilles spørsmål med om det er et demokratisk problem at valgkampen er så kort, det gir media ekstremt mye makt. Både Sv og Frp fikk mest spørsmål om dårlige meningsmålinger, og når politikere er maktesløs å snu trenden på 2 uker så blir nedturen selvforsterkende. Det opplevde både Sv og Frp i årets valgkamp.

    Frp er per nå mellom to stoler, de greier ikke å tiltrekke seg seriøse velgere som ønsket er et tydelig borgelig alternativ til sosialdemokratiet og de blir for impotente til å trekke seg populistiske velgere som vil ha aggresive politikere med skarpe kanter og tydelig budskap. Og det er først og fremst manglende ledelse, Siv Jensen vet ikke hva hun ønsker.

    SvarSlett
  2. Nei, plan B funket ikke allverdens for SV, men det er godt mulig at de ville gjort det enda et lite hakk verre hvis de ikke hadde gjort det grepet.

    Interessant innspill om meningsmålinger. Blir de for førende? Hm, god ide til tema i neste bloggpost.

    SvarSlett