Er blogging en mulig levevei? Jeg har lest at det kan være det. For noen.
Den tanken er besnærende, må jeg innrømme. Men jeg innser jo at da må jeg opp i mer enn fire lesere i uka. Og det får man kanskje ikke uten å skrive om sex og anelsen mer pikante saker enn valgprognoser.
Eller jo forresten - jeg skal over ti! Uten å skrive om sex. Snart.
Bare vent...
lørdag 28. februar 2009
Venstre bykser fram
Jeg sitter og jobber med min månedlige politiske analyse av gjennomsnittstallene for tidsskriftet Minerva. Og sitter og klør meg litt i hodet over Venstres kraftige framgang i februar. En framgang som har blitt klart underkommunisert i medstrømsmediene.
Hva tror du er årsaken til at Venstre jumper fram akkurat nå?
Hva tror du er årsaken til at Venstre jumper fram akkurat nå?
Bloggurat
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/0e8403cab1ef93212892ef63c69c99400ae776cd
http://bloggurat.net/kart/registrere/8374/oslo
Jeg har plassert min blogg i Oslo på bloggportalen Bloggurat!
http://bloggurat.net/kart/registrere/8374/oslo
Jeg har plassert min blogg i Oslo på bloggportalen Bloggurat!
torsdag 26. februar 2009
Verdien av seminarer
Dannelsesutvalget og Aftenposten har i fellesskap igangsatt en meget viktig og spennende debatt. En debatt som handler om framtiden innenfor høyere utdanning. I den debatten skal min stemme høres.
For etter sju år som student på Blindern og ytterligere seks år som seminarleder, føler jeg at her har jeg noe å bidra med. Og mitt kronikkbidrag handlet om å advare mot å bygge ned seminarene, slik dessverre mitt eget inistitutt - statsvitenskap, og flere andre bedriver for øyeblikket.
Kronikken min har fått respons. Psykologistudenten Cecilie Benneche skrev en replikk i Aftenposten 08.02. (dessverre ikke på nett) hvor hun påpekte, ut i fra egne erfaringer, at seminarene generelt var preget av for dårlig ledelse. Hun fikk støtte av bloggeren Anne Viken som mente at min kronikk var "svært naiv og tufta på smale eigne erfaringar som seminarleder".
Øyvind Østerud, leder for Makutredningen og institututt for statsvitenskap, mente på sin side at kollokviegrupper kommer til å bli en god erstatning for nedleggelsen av seminarene.
Dette siste kunne ikke få stå uimotsagt, så jeg skrev derfor en replikk som Aftenposten publiserer i dag. Da denne ikke ligger på nett, så slenger jeg den ut også her - i sin opprinnelig form:
Seminarenes verdi
Statsvitenskaplig instituttleder Øyvind Østerud repliserte 9. februar mitt kronikkslag den 31. januar for å vitalisere og styrke seminarene i høyere utdanning. Jeg deler fullt ut hans synspunkt om at forskning og universiteter trenger forutsigbarhet og bevilgninger på helt andre nivåer enn det vi i dag ser.
Vi er helt avhengige av drivende gode forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler for å utvikle den kapitalen vi skal leve av i årene som kommer; hodene. Hvileskjær holder bare ikke! Jeg er også glad for at Østerud ser betydningen av studenters skriftlige og muntlige øvelse og deltakelse. Slik deltakelse er helt essensielt både i dannelses- og læringsøyemed.
Gal prioritering
Våre veier skilles imidlertid i synet på seminarene. Instituttlederen forsvarer beslutningen om å legge ned seminarene med budsjettunderskudd og at det angivelig var helt ”nødvendig å redusere utgiftene til seminarundervisning”. Økte rammer er ønskelig, men å prioritere godt innenfor de rammene som er til rådighet, er også meget viktig. Budsjettunderskuddet må ha kommet meget bardus på instituttet all den tid det så sent som i oktober klart ble signalisert både til studenter og seminarledere at det skulle arrangeres seminarer også dette semesteret. Bare et par uker senere kom plutselig kontrabeskjeden om at seminarene i stedet skulle bort. Forutsigbarhet bør gjelde også for seminarledere og studenter, ikke bare forskere.
Institutt for statsvitenskap kunne ha gått foran og sagt at seminarene er så viktige for oss og det studietilbudet vi gir, at vi skjermer dem og snur heller andre steiner. I stedet valgte man å prioritere ned. Instituttstyret, med Østerud i spissen, har tro på at kollokviegrupper vil kunne bli en god erstatning for de seminarene som nå er fjernet. Jeg synes at kollokviegrupper er en aldeles utmerket ordning og et meget godt studiesupplement. Men noen god erstatning for seminarer er det ikke.
Handler om vilje
Dessverre er ikke seminarnedbyggingen på Institutt for statsvitenskap noe enestående eksempel. De tilbakemeldingene jeg har fått i kjølvannet av min kronikk, tyder på at også andre institutter for tiden bygger ned seminarene sine. Jeg tror at det er helt feil vei å gå hvis vi ønsker oss bedre universiteter og høyskoler. Vi bør gå motsatt vei - seminarene må bygges opp! For å få det til, er vi avhengige av at både bevilgende myndigheter og institutter ser verdien. De har her et felles ansvar. I bunn og grunn handler det om vilje.
For etter sju år som student på Blindern og ytterligere seks år som seminarleder, føler jeg at her har jeg noe å bidra med. Og mitt kronikkbidrag handlet om å advare mot å bygge ned seminarene, slik dessverre mitt eget inistitutt - statsvitenskap, og flere andre bedriver for øyeblikket.
Kronikken min har fått respons. Psykologistudenten Cecilie Benneche skrev en replikk i Aftenposten 08.02. (dessverre ikke på nett) hvor hun påpekte, ut i fra egne erfaringer, at seminarene generelt var preget av for dårlig ledelse. Hun fikk støtte av bloggeren Anne Viken som mente at min kronikk var "svært naiv og tufta på smale eigne erfaringar som seminarleder".
Øyvind Østerud, leder for Makutredningen og institututt for statsvitenskap, mente på sin side at kollokviegrupper kommer til å bli en god erstatning for nedleggelsen av seminarene.
Dette siste kunne ikke få stå uimotsagt, så jeg skrev derfor en replikk som Aftenposten publiserer i dag. Da denne ikke ligger på nett, så slenger jeg den ut også her - i sin opprinnelig form:
Seminarenes verdi
Statsvitenskaplig instituttleder Øyvind Østerud repliserte 9. februar mitt kronikkslag den 31. januar for å vitalisere og styrke seminarene i høyere utdanning. Jeg deler fullt ut hans synspunkt om at forskning og universiteter trenger forutsigbarhet og bevilgninger på helt andre nivåer enn det vi i dag ser.
Vi er helt avhengige av drivende gode forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler for å utvikle den kapitalen vi skal leve av i årene som kommer; hodene. Hvileskjær holder bare ikke! Jeg er også glad for at Østerud ser betydningen av studenters skriftlige og muntlige øvelse og deltakelse. Slik deltakelse er helt essensielt både i dannelses- og læringsøyemed.
Gal prioritering
Våre veier skilles imidlertid i synet på seminarene. Instituttlederen forsvarer beslutningen om å legge ned seminarene med budsjettunderskudd og at det angivelig var helt ”nødvendig å redusere utgiftene til seminarundervisning”. Økte rammer er ønskelig, men å prioritere godt innenfor de rammene som er til rådighet, er også meget viktig. Budsjettunderskuddet må ha kommet meget bardus på instituttet all den tid det så sent som i oktober klart ble signalisert både til studenter og seminarledere at det skulle arrangeres seminarer også dette semesteret. Bare et par uker senere kom plutselig kontrabeskjeden om at seminarene i stedet skulle bort. Forutsigbarhet bør gjelde også for seminarledere og studenter, ikke bare forskere.
Institutt for statsvitenskap kunne ha gått foran og sagt at seminarene er så viktige for oss og det studietilbudet vi gir, at vi skjermer dem og snur heller andre steiner. I stedet valgte man å prioritere ned. Instituttstyret, med Østerud i spissen, har tro på at kollokviegrupper vil kunne bli en god erstatning for de seminarene som nå er fjernet. Jeg synes at kollokviegrupper er en aldeles utmerket ordning og et meget godt studiesupplement. Men noen god erstatning for seminarer er det ikke.
Handler om vilje
Dessverre er ikke seminarnedbyggingen på Institutt for statsvitenskap noe enestående eksempel. De tilbakemeldingene jeg har fått i kjølvannet av min kronikk, tyder på at også andre institutter for tiden bygger ned seminarene sine. Jeg tror at det er helt feil vei å gå hvis vi ønsker oss bedre universiteter og høyskoler. Vi bør gå motsatt vei - seminarene må bygges opp! For å få det til, er vi avhengige av at både bevilgende myndigheter og institutter ser verdien. De har her et felles ansvar. I bunn og grunn handler det om vilje.
tirsdag 24. februar 2009
Oslo-analyse
I går satt jeg og gransket tall så øyet ble både stort og vått for å jobbe fram en analyse av den politiske situasjonen i Oslo. Denne analysen har Minerva publisert i dag.
Mine tall og prognoser viser at det går mot et meget spennende valg i hovedstaden. For øyeblikket ligger både gårsdagens nominajonsvinner; Nikolai Astrup (H) og hijab-aktuelle Hadia Tajik (Ap) inne med meget tynne marginer.
Jeg er dundrende inhabil, men like fullt: Sjekk ut det strålende nettstedet http://www.minerva.no/. Bl.a. fordi jeg har seriøse planer om å gjøre det til det beste medium i Norge på valganalyse!
PS: Tester nå ut bloggurat. http://bloggurat.net/minblogg/registrere/caebbe373461e4d85492ed8a38c105c4c79c3026
Mine tall og prognoser viser at det går mot et meget spennende valg i hovedstaden. For øyeblikket ligger både gårsdagens nominajonsvinner; Nikolai Astrup (H) og hijab-aktuelle Hadia Tajik (Ap) inne med meget tynne marginer.
Jeg er dundrende inhabil, men like fullt: Sjekk ut det strålende nettstedet http://www.minerva.no/. Bl.a. fordi jeg har seriøse planer om å gjøre det til det beste medium i Norge på valganalyse!
PS: Tester nå ut bloggurat. http://bloggurat.net/minblogg/registrere/caebbe373461e4d85492ed8a38c105c4c79c3026
mandag 23. februar 2009
Blendahvitt storting 2009-2013?
Oslo Høyre vraket Inge Lønning og Afshan Rafiq og valgte i stedet å føre opp Michael Tetzschner og Nikolai Astrup bak Per-Kristian Foss og Ine Marie Eriksen Søreide på kveldens nominasjonsmøte. Dermed økte sjansen for at Stortinget 2009-2013 blir helt blendahvitt.
Etter mitt skjønn gjorde Oslo-partiet det rette. De valgte de fire beste kandidatene på de fire første plassene. Samtidig er det, i et gjenspeilingsperspektiv, grunn til å stille spørsmålstegn ved representativitetsgraden. For det middeladrende Oslo Vest-preget øverst på listen, er relativt påfallende. Det går nok hjem hos Høyres kjernevelgere, men spørsmålet er om disse fire vil greie å appellere her hvor jeg bor - i Groruddalen (og på andre østkantsteder).
Riktignok ble Afshan Rafiq ført opp på femteplass. Men det er en plass hvor Høyre må gjøre et meget godt valg for at hun skal kunne komme inn. For det realistiske pr i dag er at Høyre må nøye seg med fire mandater - og selv det kan bli tøft nok.
Aps Hadia Tajik har en bedre mulighet til å komme inn fra sin sjetteplass på Oslo Aps liste. Likevel er ei heller hun noe sikkert kort. Mine beregninger viser at hun pr i dag har fattige 900 stemmer å gå på. Også Abid Raja har en viss mulighet fra sin andreplass på Akershus Venstre sin liste. Sjansen er imidlertid langt større for at han ikke kommer inn enn for at kommer inn.
Innvandrere utgjør om lag ti prosent av Norges befolkning. De kan komme til å utgjøre null prosent av Stortinget.
Etter mitt skjønn gjorde Oslo-partiet det rette. De valgte de fire beste kandidatene på de fire første plassene. Samtidig er det, i et gjenspeilingsperspektiv, grunn til å stille spørsmålstegn ved representativitetsgraden. For det middeladrende Oslo Vest-preget øverst på listen, er relativt påfallende. Det går nok hjem hos Høyres kjernevelgere, men spørsmålet er om disse fire vil greie å appellere her hvor jeg bor - i Groruddalen (og på andre østkantsteder).
Riktignok ble Afshan Rafiq ført opp på femteplass. Men det er en plass hvor Høyre må gjøre et meget godt valg for at hun skal kunne komme inn. For det realistiske pr i dag er at Høyre må nøye seg med fire mandater - og selv det kan bli tøft nok.
Aps Hadia Tajik har en bedre mulighet til å komme inn fra sin sjetteplass på Oslo Aps liste. Likevel er ei heller hun noe sikkert kort. Mine beregninger viser at hun pr i dag har fattige 900 stemmer å gå på. Også Abid Raja har en viss mulighet fra sin andreplass på Akershus Venstre sin liste. Sjansen er imidlertid langt større for at han ikke kommer inn enn for at kommer inn.
Innvandrere utgjør om lag ti prosent av Norges befolkning. De kan komme til å utgjøre null prosent av Stortinget.
søndag 22. februar 2009
FrP pisker opp stemningen
FrP og Siv Jensen gjør som de pleier å gjøre når det butter på meningsmålingene – de fyrer opp innvandringskjelen ved å male fram skremsler. Dermed skyver de også potensielle regjeringspartnere bort og havner om mulig enda lenger unna makten.
FrP har mistet ca. 200 000 velgere siden august i fjor. Det er bare seks måneder igjen til stortingsvalget og partiet vet at de er avhengig av å flytte fokuset bort fra finanskrise og økonomisk politikk, hvor man har lav troverdighet blant velgerne, til andre saker. Og den beste saken for FrP er innvandring og utfordringer knyttet til dette. Eller problemer som FrP foretrekker å kalle det. Klarer man å få dette opp på agendaen, så vil sjansene til å gjøre et godt valg være meget gode.
Dette vet selvsagt også Siv Jensen og derfor tok hun i helgen et oppgjør med ”snikislamiseringen” i Norge. Jeg har liberalisten Jensen mistenkt for å være en smule ukomfortabel med sin egen grumsete retorikk. For den restriktive politikken hun forfekter, bryter fundamentalt med liberalistiske prinsipper. Hadde hun tatt slike prinsipper på alvor, så hadde hun i stedet argumentert for fri innvandring.
Jensen malte Malmø-fanden på veggen og plukket fram bydelen Rosengård, hvor svensk lovgivning angivelig skal være ”erstattet av sharia-lovgivning” og hvor svensk politi, i følge Jensen, ikke tør bevege seg inn. Siv Jensen mente at dette snart kan være et faktum også i Norge. Dette er ren skremselspropaganda og ikke i nærheten av harmonere med de faktiske forhold. Svensk lovgivning gjelder selvsagt i hele Malmø, som ellers i Sverige. Slik norsk lovgivning gjelder i Norge og som det selvsagt vil fortsette å gjøre.
Dette vet Jensen utmerket godt, men velger i stedet å bringe en brungrumsete retorikk til torgs. En retorikk som ikke bidrar til annet enn å skape frykt. Fremmedfrykt. Det er ikke særlig konstruktivt og er rendyrket FrP-populisme av den aller verste skuffen. FrP er sure på KrF og Venstre for at de ikke vil hjelpe dem inn i regjeringskontorene. Med utspillet til Jensen, er nå FrP om mulig enda lenger unna regjeringsmakten. FrP har seg selv å takke. For hvis ikke FrP legger om innvadringspolitikken sin kraftig, så kommer de aldri i regjering. I så fall er partiet dømt til å leve et evig liv i opposisjon.
Når man hører hva slags holdninger partiets formann faktisk forfekter, så kan det kanskje være like greit.
FrP har mistet ca. 200 000 velgere siden august i fjor. Det er bare seks måneder igjen til stortingsvalget og partiet vet at de er avhengig av å flytte fokuset bort fra finanskrise og økonomisk politikk, hvor man har lav troverdighet blant velgerne, til andre saker. Og den beste saken for FrP er innvandring og utfordringer knyttet til dette. Eller problemer som FrP foretrekker å kalle det. Klarer man å få dette opp på agendaen, så vil sjansene til å gjøre et godt valg være meget gode.
Dette vet selvsagt også Siv Jensen og derfor tok hun i helgen et oppgjør med ”snikislamiseringen” i Norge. Jeg har liberalisten Jensen mistenkt for å være en smule ukomfortabel med sin egen grumsete retorikk. For den restriktive politikken hun forfekter, bryter fundamentalt med liberalistiske prinsipper. Hadde hun tatt slike prinsipper på alvor, så hadde hun i stedet argumentert for fri innvandring.
Jensen malte Malmø-fanden på veggen og plukket fram bydelen Rosengård, hvor svensk lovgivning angivelig skal være ”erstattet av sharia-lovgivning” og hvor svensk politi, i følge Jensen, ikke tør bevege seg inn. Siv Jensen mente at dette snart kan være et faktum også i Norge. Dette er ren skremselspropaganda og ikke i nærheten av harmonere med de faktiske forhold. Svensk lovgivning gjelder selvsagt i hele Malmø, som ellers i Sverige. Slik norsk lovgivning gjelder i Norge og som det selvsagt vil fortsette å gjøre.
Dette vet Jensen utmerket godt, men velger i stedet å bringe en brungrumsete retorikk til torgs. En retorikk som ikke bidrar til annet enn å skape frykt. Fremmedfrykt. Det er ikke særlig konstruktivt og er rendyrket FrP-populisme av den aller verste skuffen. FrP er sure på KrF og Venstre for at de ikke vil hjelpe dem inn i regjeringskontorene. Med utspillet til Jensen, er nå FrP om mulig enda lenger unna regjeringsmakten. FrP har seg selv å takke. For hvis ikke FrP legger om innvadringspolitikken sin kraftig, så kommer de aldri i regjering. I så fall er partiet dømt til å leve et evig liv i opposisjon.
Når man hører hva slags holdninger partiets formann faktisk forfekter, så kan det kanskje være like greit.
lørdag 21. februar 2009
Tone burde vunnet
Det er muligens bare meg. Men jeg synes at Tone var klart best i Melodi Grand Prix! Samtidig registrerer jeg jo at jeg er kraftig i strid med den kompakte majoritet.
Uten at det er noe nytt.
Uten at det er noe nytt.
Valgprognose Akershus
Jeg har laget en prognose for Akershus som Romerikes Blad i dag publiserer. Tallene viser stort sett status quo fra valget i 2005. Men KrFs Hareide ligger an til å kunne snappe ujevningsmandatet fra Sp.
Min prognose er basert på gjennomsnittet av de ti siste nasjonale meningsmålingene og valgstatistikk fra Akershus fra siste tre stortingsvalg og to siste fylkestingsvalg. Mandatberegningen er foretatt ved hjelp av beregningsprogrammet Celius. Tallene ser slik ut:
Oppslutning Endring fra 05
Rødt 1,1 +0,3
SV 6,7 -1,2
Ap 31,8 +1,3
Sp 2,9 -1,0
KrF 3,0 -0,9
V 6,6 -1,0
H 23,3 +2,7
FrP 24,1 +0,6
Andre 0,5 -0,9
Mandater:
SV 1
Ap 5
Sp 0 -1
KrF 1 +1
V 1
H 4
FrP 4
Mandatrekkefølgen fra Akershus blir slik når prognosen legges til grunn:
1. Ap: Anniken Huitfeldt 39 år, Ullensaker
2. FrP: Morten Høglund 43 år, Asker
3. H: Jan Tore Sanner 43 år, Bærum
4. Ap: Sverre Myrli 37 år Skedsmo
5. FrP: Kari Kjos 46 år, Lørenskog
6. H:Sonja Sjøli 59 år, Eidsvoll
7. Ap: Marianne Aasen 41 år, Asker
8. FrP: Hans Fr Asmyhr 38 år, Sørum
9. V: Borghild Tenden 57 år, Bærum
10. SV: Bård V Solhjell 37 år, Vestby
11. H: Sylvi Graham 57 år, Oppegård
12. Ap: Gunvor Eldegard 45 år, Ski
13. Ap: Gorm Kjernli 27 år, Ski/Oslo
14. FrP: Ib Thomsen 47 år, Nittedal
15. H: Andre O. Dahl 33 år, Skedsmo/Oslo
16 utj KrF: Knut A Hareide 36 år, Oslo
Aps framgang innebærer at de trygger de fem mandatene som de også lå inne med sist. Man overlater det siste, faste mandatet til Høyres Dahl – han har dermed nå den samme posisjon som ved valget i 05. Akershus ser ellers pr i dag noe ”fastlåst” ut i den forstand at alle de 15 faste mandatene, gitt min prognose, ser ut til å være inne med bra margin.
Det som imidlertid kan åpne opp situasjonen, er større velgerbevegelser i en eller annen retning for særlig ett eller flere av de klart største partiene Ap, Høyre og FrP. Både Høyre og FrP lå tidligere an til å kunne ha en viss sjanse til å bli det aller største parti i Akershus – det vil i så fall gi dette partiet hele fem mandater. Nå ser det meget tungt ut. Men skulle Aps oppslutning dale, parallelt med at Høyre eller FrP får vind i seilene, så er dette scenariet fortsatt ikke utenkelig. En annen mulighet er at Ap stikker i fra ytterligere. Da har partiet i så fall en viss sjanse på hele seks Akershus-mandater. Jeg tror ikke at dette vil skje, men helt utenkelig er ei heller det. Dette betyr at verken Dahl, Thomsen eller Kjernli kan kjenne seg helt trygge.
Utjevningsmandatet er det normalt vanskelig å si noe klart om, siden fordelingen av dette henger sammen med også stemmefordelingen i andre fylker. Men akkurat for Akershus sitt vedkommende så føler jeg meg ganske sikker på at utjevningsmandatet vil tilfalle det partiet som blir størst av Sp og KrF. Mine beregninger viser at KrFs Hareide, som ved forrige prognose, ligger inne med et nødskrik og dermed snapper det mandatet som Sp tok ved valget i 05. Venstre har dog også en liten sjanse på utjevning, men ligger pr nå et godt stykke unna.
Seks nærmeste utfordrere til fast mandat:
Are Helseth (Ap) 53 år, Bærum. Mangler 4,9 pp / 13 800 stemmer.
Knut A Hareide (KrF) 36 år, Oslo. Mangler 1,7 pp/ 4900 stemmer
Dagfinn Sundsbø (Sp) 62 år, Fet. Mangler 1,8 pp / 5000 stemmer
Abid Raja (V) 35 år Bærum/Oslo. Mangler 3,4 pp / 9800 stemmer
Tone Irèn Liljeroth (FrP) 33 år, Skedsmo. Mangler 7,7 pp / 21 700 stemmer
Bente Stein Mathisen (H) 52 år, Asker. Mangler 8,4 pp / 23 700 stemmer
Jeg har vurdert Aps Helseth til å ligge nærmest akkurat nå (Hareide er nærmest hvis vi ser isolert på antallet stemmer, men vi må se i.f.t. partienes størrelse), men alle er i realiteten langt unna sistemandatet, og det må som nevnt store bevegelser til. Men det er mulig, for velgermassen er volatil. Og vi vet at ca halvparten av velgerne kommer til å velge noe annet ved høsten valg enn sist (enten at de bytter parti eller hopper inn/ut av hjemmesittergruppen). Hele 12 prosent bestemmer seg for sitt partivalg så sent som på selve valgdagen.
Akershus kjennetegnes spesielt av Høyres sterke stilling. Akershus har vært Høyres aller beste fylke siden 1997, da til og med Oslo ble passert. Høyres sterke posisjon i fylket henger sammen med flere forhold. Generelt høyt utdannings- og inntektsnivå i velgermassen er to demografiske elementer som trekker klart i Høyres retning. Dessuten har fylket sett under ett, og sammenlignet med andre fylker, en høy andel ansatte i privat sektor. Dette gagner både Høyre, FrP og Venstre, mens det er en ulempe for Ap og SV. Sp er også svake i Akershus, lav andel sysselsatte i primærnæring trekker ned.
Også KrF sliter med oppslutningen i fylket, Akershus sin sekulære velgerprofil er ikke gunstig for partiet. Venstre har bevisst de senere årene søkt å appellere til urbane og moderne velgere bl.a. gjennom plassering på borgerlig side, men med klar brodd mot FrP og en blågrønn profil med liberal innvandringspolitikk, miljøsatsing og næringslivslettelser. Dette har gitt stor framgang i urbane fylker som Akershus, Oslo og Rogaland. Et spenningsmoment blir om Venstre-veksten vil fortsette videre i disse tett befolkede valgkretsene, eller om vi vil se en reversering til høsten. Jeg tror at Venstre har et godt vekstpotensial, for velgermassen urbaniseres, men det er ikke gitt at de vil klare å hente dette ut.
torsdag 19. februar 2009
Er Ap i for tidlig form?
Gjennomsnittet av de siste ti meningsmålingene viser at Ap har en oppslutning på pene 34,5 prosent. Vil partiet greie å holde koken helt inn mot valget den 14. september eller har man funnet toppformen altfor tidlig?
I en kommentarartikkel på nettstedet Kommentar.no drøfter jeg dette spørsmålet. Etter å studert bakgrunnstall fra meningsmålingene, så heller jeg til at partiet nå ser ut som de er fullt mobilisert allerede. En avmatning og kanskje rekyl ned, kan være på gang.
Eller hva tror du?
I en kommentarartikkel på nettstedet Kommentar.no drøfter jeg dette spørsmålet. Etter å studert bakgrunnstall fra meningsmålingene, så heller jeg til at partiet nå ser ut som de er fullt mobilisert allerede. En avmatning og kanskje rekyl ned, kan være på gang.
Eller hva tror du?
onsdag 18. februar 2009
Lokalaviser
Jeg var en tur i Askim i dag. For første gang i hele mitt liv. Sannelig på tide. Noen metropol er det ikke, men et typisk norsk tettsted. I hjertet av dette tettstedet kommer lokalavisen Smaaleneene ut. Så utrolig viktig slike lokalaviser er!
Vi ble enige om et valgsamarbeid - redaktøren og jeg. Månedlig vil jeg derfor lage valgprognoser og Østfoldanalyser for Smaalenenes lesere. Lesere som i hovedsak befinner seg i Askim, Mysen, Trøgstad, Rømskog, Eidsberg, Skiptvet og Hobøl.
Det er mange slike lokalaviser rundt omkring i landet vårt. Og det slo meg i dag - hva hadde samfunnet vært uten? Lokalaviser utgjør en fin motvekt til alle nyhetene med negativt fortegn som riksemedier bruker spalteplass på. Lokalaviser heier på lokalsamfunnet. OK - kanskje litt for ukritisk noen ganger.
Men uten lokalviser hadde mediesamfunnet vært fattigere. Uendelig mye fattigere. Derfor er det gledelig å registrere at lokalviser stort sett klarer seg godt i den vanskelige tiden vi er inne i nå.
Vi ble enige om et valgsamarbeid - redaktøren og jeg. Månedlig vil jeg derfor lage valgprognoser og Østfoldanalyser for Smaalenenes lesere. Lesere som i hovedsak befinner seg i Askim, Mysen, Trøgstad, Rømskog, Eidsberg, Skiptvet og Hobøl.
Det er mange slike lokalaviser rundt omkring i landet vårt. Og det slo meg i dag - hva hadde samfunnet vært uten? Lokalaviser utgjør en fin motvekt til alle nyhetene med negativt fortegn som riksemedier bruker spalteplass på. Lokalaviser heier på lokalsamfunnet. OK - kanskje litt for ukritisk noen ganger.
Men uten lokalviser hadde mediesamfunnet vært fattigere. Uendelig mye fattigere. Derfor er det gledelig å registrere at lokalviser stort sett klarer seg godt i den vanskelige tiden vi er inne i nå.
torsdag 12. februar 2009
Nerdete?
På en kveld der man sitter og studerer målinger og regner og utarbeider en valgprognose for Troms, så er det et spørsmål som melder seg: Er det mulig å være så sær?
Svaret er åpenbart ja. Det er mulig. Jeg er jo beviset på det! Samtidig - er ikke alle folk sære? På vårt lille, rare, flotte vis. Merkelige interesser, spesielle hobbyer, rare jobber og snodige vaner som vi har. For ikke å si uvaner.
Det er jo dette som gjør mennesker så interessante. Det er summen av alle disse raritetene våre som utgjør samfunnet. Det spennende samfunnet. Som gjør livet verdt å leve. Mangfoldet.
Derfor fortsetter jeg ufortrødent videre. Og ser at Aps Tove Karoline Knutsen i følge mine tall nå er i ferd med å trygge det utsatte sistemandatet fra Troms.
Tenk om det er nettopp dette som avgjør valget.
Svaret er åpenbart ja. Det er mulig. Jeg er jo beviset på det! Samtidig - er ikke alle folk sære? På vårt lille, rare, flotte vis. Merkelige interesser, spesielle hobbyer, rare jobber og snodige vaner som vi har. For ikke å si uvaner.
Det er jo dette som gjør mennesker så interessante. Det er summen av alle disse raritetene våre som utgjør samfunnet. Det spennende samfunnet. Som gjør livet verdt å leve. Mangfoldet.
Derfor fortsetter jeg ufortrødent videre. Og ser at Aps Tove Karoline Knutsen i følge mine tall nå er i ferd med å trygge det utsatte sistemandatet fra Troms.
Tenk om det er nettopp dette som avgjør valget.
tirsdag 10. februar 2009
Valgprognoser
Jeg leverte akkurat fra meg en valgprognose for Akershus som Romerikes Blad snart presenterer.
Akershus er et fylke hvor velgernes partipreferanser faktisk ikke ble målt en eneste gang i fjor, så min prognose vil være det eneste holdepunktet man foreløpig har i.f.t. hvordan valget vil gå i den valgkretsen. Har også avtalt å lage prognoser for Troms for Harstad Tidende. Dessuten er jeg i dialog med flere andre lokalaviser i andre fylker om valgsamarbeid i tiden framover. En prognose for Møre og Romsdal ble produsert i januar for Romsdals Budstikke.
På Minervas nettsider har jeg en egen valgspalte og her kommer jeg til å legge ut alt av prognoser, analyser og vurderinger i forkant av det meget spennende stortingsvalget som vi har foran oss. Har seriøse planer om å gjøre det til Norges beste nettsted når det gjelder valgprognoser og valganalyser.
Følg med!
I mellomtiden kan du jo kose (?) deg med min januar-analyse.
Akershus er et fylke hvor velgernes partipreferanser faktisk ikke ble målt en eneste gang i fjor, så min prognose vil være det eneste holdepunktet man foreløpig har i.f.t. hvordan valget vil gå i den valgkretsen. Har også avtalt å lage prognoser for Troms for Harstad Tidende. Dessuten er jeg i dialog med flere andre lokalaviser i andre fylker om valgsamarbeid i tiden framover. En prognose for Møre og Romsdal ble produsert i januar for Romsdals Budstikke.
På Minervas nettsider har jeg en egen valgspalte og her kommer jeg til å legge ut alt av prognoser, analyser og vurderinger i forkant av det meget spennende stortingsvalget som vi har foran oss. Har seriøse planer om å gjøre det til Norges beste nettsted når det gjelder valgprognoser og valganalyser.
Følg med!
I mellomtiden kan du jo kose (?) deg med min januar-analyse.
søndag 8. februar 2009
Å bli pappa
Jeg fikk en sønn i kveld. Vanligvis går jeg ikke tom for ord. Men denne gangen er jeg helt tom. Fordi det var akkurat slik de sa at det var. Ubeskrivelig.
En forbasket kjip klisje. Men klisjeer har ofte et noe ufortjent dårlig rykte. For klisjeer har blitt det de har blitt, nettopp fordi de har noe subansielt ved seg og i seg. Derfor: Det var så sterkt å være med på fødselen at jeg klarer rett og slett ikke beskrive det. Fordi det ikke går an å beskrive. Ord kan brukes til å beskrive mye. Men ikke dette. Derfor lar jeg vær. I stedet henfaller jeg til en undring over at livet, noen ganger, kan være nettopp slik.
Ubeskrivelig.
En forbasket kjip klisje. Men klisjeer har ofte et noe ufortjent dårlig rykte. For klisjeer har blitt det de har blitt, nettopp fordi de har noe subansielt ved seg og i seg. Derfor: Det var så sterkt å være med på fødselen at jeg klarer rett og slett ikke beskrive det. Fordi det ikke går an å beskrive. Ord kan brukes til å beskrive mye. Men ikke dette. Derfor lar jeg vær. I stedet henfaller jeg til en undring over at livet, noen ganger, kan være nettopp slik.
Ubeskrivelig.
fredag 6. februar 2009
Gjør en forskjell!
I min blogg på Minerva trekker jeg i dag opp ti hovedpunkter for en ny og framtidsrettet borgerlig politikk. Tviler på om disse blir iverksatt.
Men håpet lever!
Men håpet lever!
torsdag 5. februar 2009
Ulovlig å gjøre lekser
Utdanningsdirektøren i Hordaland, Kjellbjørg Lunde, oppfordrer skolebarna til ikke å gjøre leksene sine. Det blir som en radiosjef som oppfordrer lytterne til ikke å høre på radio. Slike folk bør vel trekke seg eller sparkes?
I et intervju med Bergens Tidende hevder utdanningsdirektøren og SV-veteranen Lunde at ”skolene overlater for stor del av læringsarbeidet til elevene og foreldre”. Lunde ønsker m.a.o. å pulverisere elevenes ansvar for sin egen læring og foreldrenes ansvar for oppfølging av sine barn. Det er fryktelig skremmende at Hordalands utdanningsdirektør ikke har forstått at læring er noe som foregår kontinuerlig. Og det er ille at Hordaland har en utdanningsdirektør som indirekte oppfordrer skolebarn til å la vær og gjøre leksene.
Lunde forfekter den sosialistiske drømmen. Drømmen om at alle barn (og voksne) skal være så like som mulig. I en slik drøm er det staten som skal ta vare på deg og passe på deg fra du fødes til du går i graven. Du skal fødes på et statlig sykehus. Du skal helst gå i en statlig barnehage, så mange timer som mulig hver dag. Du skal gå på en heldags statlig skole. Du skal helst utøve yrket ditt i staten. Du skal tilbringe dine siste leveår på en statlig pleieinstitusjon. Og du skal begraves i en statlig kirke.
For de av oss som har andre drømmer enn dette, og som mener at dette er mer å betrakte som et mareritt, så blir man redd av de tankene som Lunde forfekter. Fordi de viser en så åpenbar mistillit og mangel på tiltro til det enkelte barn og det enkelte menneske.
Derfor bør Hordalands innbyggere, og alle vi andre, stå kraftfullt opp i mot dette. Vi bør ikke finne oss i å ha en utdanningsdirektør som nekter foreldre å følge opp det skolearbeidet som barna deres gjør. Vi bør ikke finne oss i å ha en utdanningsdirektør som oppfordrer elever til ikke å gjøre lekser.
Kjellbjørg Lunde bør trekke seg. Eller få sparken.
I et intervju med Bergens Tidende hevder utdanningsdirektøren og SV-veteranen Lunde at ”skolene overlater for stor del av læringsarbeidet til elevene og foreldre”. Lunde ønsker m.a.o. å pulverisere elevenes ansvar for sin egen læring og foreldrenes ansvar for oppfølging av sine barn. Det er fryktelig skremmende at Hordalands utdanningsdirektør ikke har forstått at læring er noe som foregår kontinuerlig. Og det er ille at Hordaland har en utdanningsdirektør som indirekte oppfordrer skolebarn til å la vær og gjøre leksene.
Lunde forfekter den sosialistiske drømmen. Drømmen om at alle barn (og voksne) skal være så like som mulig. I en slik drøm er det staten som skal ta vare på deg og passe på deg fra du fødes til du går i graven. Du skal fødes på et statlig sykehus. Du skal helst gå i en statlig barnehage, så mange timer som mulig hver dag. Du skal gå på en heldags statlig skole. Du skal helst utøve yrket ditt i staten. Du skal tilbringe dine siste leveår på en statlig pleieinstitusjon. Og du skal begraves i en statlig kirke.
For de av oss som har andre drømmer enn dette, og som mener at dette er mer å betrakte som et mareritt, så blir man redd av de tankene som Lunde forfekter. Fordi de viser en så åpenbar mistillit og mangel på tiltro til det enkelte barn og det enkelte menneske.
Derfor bør Hordalands innbyggere, og alle vi andre, stå kraftfullt opp i mot dette. Vi bør ikke finne oss i å ha en utdanningsdirektør som nekter foreldre å følge opp det skolearbeidet som barna deres gjør. Vi bør ikke finne oss i å ha en utdanningsdirektør som oppfordrer elever til ikke å gjøre lekser.
Kjellbjørg Lunde bør trekke seg. Eller få sparken.
onsdag 4. februar 2009
Uklokt å bruke 800 millioner på SAS
SAS er fullstendig skakkjørt og gikk med et underskudd på vanvittige 5,3 milliarder kroner i fjor. Selskapet trenger umiddelbar nødhjelp, og Sylvia Brustad og den norske stat stiller velvillig opp og sprøyter inn 800 millioner kroner av fellesskapets midler. Det er ikke særlig lurt.
Flyselskapene hadde sin storhetstid på 80- og til dels 90-tallet. På 2o00-tallet har det meste gått utforbakke for mange av dem. SAS representerer slett ikke noe unntak. Konkurransen om kundene har blitt tøffere. SAS har falt igjennom i denne konkurransen. De har ikke vært gode nok. Her hjemme har SAS f.eks blitt fullstendig feid av banen av dyktige Norwegian.
Forrige mandag tok jeg SAS-fly tur-retur Bergen. Morgenflyet gikk kl 08.30. Det var på en tid der jeg trodde flyet var smekkfullt. Men det var det slett ikke, det var ikke engang halvfullt. Fint for oss passasjerer med god plass selvsagt, men ikke fint for flyselskapet. For å fly halvtomme fly er ikke noe som de kan leve av i lengden. Og på hjemreisen om ettermiddagen var det enda færre som benyttet seg av SAS sitt tilbud.
Min erfaring illustrerer hva SAS sliter med og har slitt med lenge. Det er et symptom på den kraftige overkapasiteten i luftfarten. En overkapasitet som nå går mot sin ende. Det er rett og slett for mange fly og for mange flyavganger i.f.t. etterspørselen.Dermed må noen blø kraftig. Og en av dem er SAS. Staten eier en liten bit av SAS, nærmere bestemt om lag 14 prosent. Disse aksjene er verdt ca 600 millioner kroner med dagens kurser. Staten kunne ha solgt seg ut og heller brukt pengene på noe annet. Skoler og jernbane for eksempel. Men i stedet velger man å gå motsatt vei og gir 800 millioner av våre felles kroner til nødhjelp for å forsøke å redde de SAS-stumpene som eventuelt måtte være igjen å redde.
Jeg synes at dette er en betenkelig bruk fellesskapets penger. Det blir en form for belønning til et selskap som er for dårlig. Ja, det er mer enn betenkelig. Fordi det i tillegg også virker konkurransevridende. Slik bør ikke en stat opptre. Pengene går stort sett med til, i første rekke, å redde svenske og danske arbeidsplasser.
Flyselskapene hadde sin storhetstid på 80- og til dels 90-tallet. På 2o00-tallet har det meste gått utforbakke for mange av dem. SAS representerer slett ikke noe unntak. Konkurransen om kundene har blitt tøffere. SAS har falt igjennom i denne konkurransen. De har ikke vært gode nok. Her hjemme har SAS f.eks blitt fullstendig feid av banen av dyktige Norwegian.
Forrige mandag tok jeg SAS-fly tur-retur Bergen. Morgenflyet gikk kl 08.30. Det var på en tid der jeg trodde flyet var smekkfullt. Men det var det slett ikke, det var ikke engang halvfullt. Fint for oss passasjerer med god plass selvsagt, men ikke fint for flyselskapet. For å fly halvtomme fly er ikke noe som de kan leve av i lengden. Og på hjemreisen om ettermiddagen var det enda færre som benyttet seg av SAS sitt tilbud.
Min erfaring illustrerer hva SAS sliter med og har slitt med lenge. Det er et symptom på den kraftige overkapasiteten i luftfarten. En overkapasitet som nå går mot sin ende. Det er rett og slett for mange fly og for mange flyavganger i.f.t. etterspørselen.Dermed må noen blø kraftig. Og en av dem er SAS. Staten eier en liten bit av SAS, nærmere bestemt om lag 14 prosent. Disse aksjene er verdt ca 600 millioner kroner med dagens kurser. Staten kunne ha solgt seg ut og heller brukt pengene på noe annet. Skoler og jernbane for eksempel. Men i stedet velger man å gå motsatt vei og gir 800 millioner av våre felles kroner til nødhjelp for å forsøke å redde de SAS-stumpene som eventuelt måtte være igjen å redde.
Jeg synes at dette er en betenkelig bruk fellesskapets penger. Det blir en form for belønning til et selskap som er for dårlig. Ja, det er mer enn betenkelig. Fordi det i tillegg også virker konkurransevridende. Slik bør ikke en stat opptre. Pengene går stort sett med til, i første rekke, å redde svenske og danske arbeidsplasser.
tirsdag 3. februar 2009
Trenger vi en blå avis?
Redaktørene stemmer Ap. De fleste av deres journalister gjør det samme, eller de stemmer SV eller Rødt. Er denne sterke venstrevridningen i norsk presse demokratisk betenkelig eller gjør det ikke noe?
Hallgrim Berg mener åpenbart at dette utgjør et betydelig demokratisk problem og slo nylig et slag for at det snarest blir etablert et høyreorientert mediehus i dette landet. Paradoksalt nok ble kravet fremmet i den avisen som tidligere kunne anses være nettopp et slikt mediehus. Nemlig Aftenposten. De dagene er nå talte.
For nå forfekter også denne avisen, stort sett, et syn som er i pakt med den sosialdemokratiske, kompakte majoritet. Jeg er enig med Hallgrim Berg. Dette er et problem. Og jeg ser særlig to sider som er mer enn betenkelige. For det første: Spørsmål som burde vært stilt fra høyre på pressekonferanser, blir aldri stilt. Fordi det ikke finnes folk der som kan stille dem. Statsråder og politikere blir derfor hele tiden kun utfordret fra venstre, uavhengig av hva slags politisk farge regjeringen har. Slik bør det ikke være.
Dernest er det grunn til å være bekymret over, og særdeles kritisk til, den informasjonen som går ut til oss lyttere, seere og lesere. For vi får neppe god nok og balansert nok informasjon, når mediefolk har et så ensidig politisk ståsted. Fordi det er grunn til å tro at mediedekningen i sum er for vridd. Venstrevridd.
De fleste mediefolk avfeier denne problemstillingen og hevder at deres politiske preferanser ikke betyr noe for det produktet de skaper. Fordi de kun styres av journalismens dyder om hva som er såkalt ”godt stoff”. Men slik avfeiing holder ikke. For det er ikke til å komme forbi at journalister også er mennesker. Og vi mennesker tar med oss vårt subjekt hele tiden, også i den jobben vi gjør. Derfor har eget ståsted betydning for valg av stoff og vinkling av saker.
Uavhengig og objektiv journalistikk finnes derfor ikke! I likhet med Hallgrim Berg ønsker også jeg meg en avis med et klart definert borgerlig ståsted. Fordi jeg tror på mangfold, i stedet for dagens enfold. Jeg tror det vil være et godt lesergrunnlag for en slik avis. Men spørsmålet er om lønnsomhet vil kunne skapes i et annonsemarked som, i alle fall i dagens situasjon, er knusktørt.
Inntil videre er det kanskje mer realistisk å gjøre de nødvendige korrektivene som spretter opp på nett, som Kommentar.no og Minerva.as, enda bedre.
Hallgrim Berg mener åpenbart at dette utgjør et betydelig demokratisk problem og slo nylig et slag for at det snarest blir etablert et høyreorientert mediehus i dette landet. Paradoksalt nok ble kravet fremmet i den avisen som tidligere kunne anses være nettopp et slikt mediehus. Nemlig Aftenposten. De dagene er nå talte.
For nå forfekter også denne avisen, stort sett, et syn som er i pakt med den sosialdemokratiske, kompakte majoritet. Jeg er enig med Hallgrim Berg. Dette er et problem. Og jeg ser særlig to sider som er mer enn betenkelige. For det første: Spørsmål som burde vært stilt fra høyre på pressekonferanser, blir aldri stilt. Fordi det ikke finnes folk der som kan stille dem. Statsråder og politikere blir derfor hele tiden kun utfordret fra venstre, uavhengig av hva slags politisk farge regjeringen har. Slik bør det ikke være.
Dernest er det grunn til å være bekymret over, og særdeles kritisk til, den informasjonen som går ut til oss lyttere, seere og lesere. For vi får neppe god nok og balansert nok informasjon, når mediefolk har et så ensidig politisk ståsted. Fordi det er grunn til å tro at mediedekningen i sum er for vridd. Venstrevridd.
De fleste mediefolk avfeier denne problemstillingen og hevder at deres politiske preferanser ikke betyr noe for det produktet de skaper. Fordi de kun styres av journalismens dyder om hva som er såkalt ”godt stoff”. Men slik avfeiing holder ikke. For det er ikke til å komme forbi at journalister også er mennesker. Og vi mennesker tar med oss vårt subjekt hele tiden, også i den jobben vi gjør. Derfor har eget ståsted betydning for valg av stoff og vinkling av saker.
Uavhengig og objektiv journalistikk finnes derfor ikke! I likhet med Hallgrim Berg ønsker også jeg meg en avis med et klart definert borgerlig ståsted. Fordi jeg tror på mangfold, i stedet for dagens enfold. Jeg tror det vil være et godt lesergrunnlag for en slik avis. Men spørsmålet er om lønnsomhet vil kunne skapes i et annonsemarked som, i alle fall i dagens situasjon, er knusktørt.
Inntil videre er det kanskje mer realistisk å gjøre de nødvendige korrektivene som spretter opp på nett, som Kommentar.no og Minerva.as, enda bedre.
mandag 2. februar 2009
Månedlig politisk analyse
En av mine kjepphester er at man bør fokusere på et gjennomsnitt av de politiske meningsmålingene, i stedet for hver enkeltstående måling. På tidsskriftet Minerva sine nettsider har jeg derfor etablert en månedsanalyse hvor jeg ser på bevegelsene i den norske velgermassen ut i fra et gjennomsnittsperspektiv. I dag er mine vurderinger av januartallene lagt ut.
Ta en titt!
Ta en titt!
søndag 1. februar 2009
Vitaliser seminarene!
I en kronikk i Aftenposten i går slo jeg et slag for å styrke seminartilbudet ved våre universiteter, basert på mine egne erfaringer både som student og som seminarleder. Kronikken er et innspill i det meget prisverdige initiativet som Aftenposten og Dannelsesutvalget har tatt til hvordan framtiden ved våre universiteter og høyskoler skal se ut.
Kronikken kan også leses som et konstruktivt spark mot Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som nylig har fjernet seminarene på de brede innføringsemnene. Det er å bevege seg baklengs inn i framtiden.
Delta gjerne i denne viktige debatten du også!
Kronikken kan også leses som et konstruktivt spark mot Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som nylig har fjernet seminarene på de brede innføringsemnene. Det er å bevege seg baklengs inn i framtiden.
Delta gjerne i denne viktige debatten du også!