Viken: (1,2 mill innb.) Østfold (300), Akershus (600) og Buskerud (300) slås sammen til Viken. I Østfold består posisjonen av Ap+SV+Sp+KrF, med Ole Haabeth (Ap) som fylkesordfører. I Akershus mistet Høyre og Frp sitt rene flertall i 2015, men sammen med samarbeidspartnerne KrF og V, beholdt den borgerlige styringsalliansen flertallet greit med Anette Solli som fylkesordfører. Sp sluttet seg til posisjonen i fylket. Jevnt løp i Buskerud sist, men posisjonen av H, Frp og KrF mistet sitt flertall. V, Sp og MDG valgte venstresiden etter valget, noe som munnet ut i et maktskifte der Roger Ryberg (Ap) fikk tilbake fylkesordførerposisjonen han mistet i 2011.
Akershus tenderer klart borgerlig, Østfold heller rødgrønt, mens Buskerud vipper. Siden Akershus er like folkerikt som de to andre fylkene til sammen, så bør det gi de borgerlige gode muligheter. Men i øyeblikket er et Sp på vippen et minst like sannsynlig valgutfall som et flertall av H+Frp+KrF+V (+evt FNB). Jeg tror dog at de borgerlige har et noe større mobiliseringspotensial, noe som sammen med forventet vekst for Bompengemotstanderne (FNB), kan gi Solli fire nye år.
Jeg tok kontakt med Sps toppkandidat, Anne Beathe Tvinnereim (bildet), som forøvrig er rådgiver for den venstreorienterte tankesmien Agenda, for å høre hvilken retning de vil foretrekke å samarbeide i.
- Vi går ikke til valg på å være støtteparti for noen eller forhåndsbinder oss til noen konstellasjon. Vi kommer til å ha noen tydelige politiske krav og målet er å få mest mulig gjennomslag for dem.
- Hvilke krav er viktigst å få gjennomslag for i Viken?
- Å starte prosessen for å skrote Viken.
- Det høres ut som et krav det er lettere å få gjennomslag for hos Ap enn H..?
-Tja, ingen partier omfavner Viken, så de trenger bare et lite push.
- Vil dere forhandle med Ap eller H først?
- Vi må først se hvem det overhodet er aktuelt å skape flertall med, gitt resultatet.
- Begge de to partiene er vel svært aktuelle i så måte. Og det det må høyst sannsynlig tas et valg mellom dem for å skape flertall?
- Sannsynligvis, og vi holder regjeringspartiene ansvarlig for regionreformen. Men Sp kommer til å samarbeide der vi får gjennom mest politikk, enkelt og greit.
Og det er vel mest sannsynlig med Ap?
- Du får ikke et sitat fra meg på det.
Oslo: (700' innb). Eneste fylke som også er kommune. Det ble maktskifte i hovedstaden sist etter at MDG kom på vippen mellom blokkene og valgte samarbeid med Ap. Ap+MDG+SV sitter i byrådet, ledet av Raymond Johansen (Ap), og støttet av Rødt. Siste lokale måling viser 30-29 i rødgrønn mandatfavør hvis FNB regnes inn på borgerlig side. FNBs frammarsj har åpnet Oslo-valget, og utfallet vurderer jeg pt. for bortimot 50-50. Kun et syltynt tips i rødgrønn retning.
Innlandet: (400' innb.) Plankekjøring for Ap og Sp i Hedmark sist, der de to styringspartiene plukket til sammen 21 av i alt 33 mandater. Per-Gunnar Sveen (Ap) fortsatte som fylkesrådsleder i parlamentariske Hedmark. Noe mindre Ap+Sp-dominans i Oppland, der også SV og KrF inngår i posisjonen, men klart rødgrønt her også, med Even Hagen (Ap) som fylkesordfører.
Umulig å se for seg noe særlig annet enn rødgrønn seier her, med Ap og Sp som dominerende partier. Men styrkeforholdet mellom dem ligger an til å forskyve seg kraftig i Sps retning, partiene er faktisk i kamp om å bli størst. At Ap i sin bastion Innlandet sliter med å holde Sp bak seg, sier mye om de problemene og de store velgerlekkasjene som partiet opplever. Dette kan gi Aud Hove (Sp) en åpning for å bli fylkesordfører (Innlandet har valgt formannskapsmodellen). Hun velger å svare slik på mitt spørsmål om samarbeid:
-Vi har hatt et godt samarbeid med Ap i denne perioden, men har som mål å få fylkesordføreren for å få en enda tydeligere Sp-politikk for et nytt og stort Innlad. Dessverre er utfordringen vår at hverken Ap eller H ser de muligheter og behovet vi har for å styrke distriktene for å møte de demografiske utfordringene vi har. På fylkesnivå kan vi likevel finne sammen med både H og Ap. Med den sentraliserings- og privatiseringspolitikken H fører nasjonalt så er det derimot en utfordring der.
Vestfold og Telemark: (400') Borgerlig flertall (H+Frp+KrF+V) 21-18 i mandater i Vestfold sist. Rune Hognes (H) overtok for partikollega Per Eivind Johansen som fylkesordfører. I Telemark beholdt posisjonen av Ap+Sp+SV, med Terje Riis Johansen (Sp) som fylkesordfører, sitt flertall. Men Ap valgte å forhandle med SV, KrF og Rødt etter valget, til Sp og Riis Johansens store skuffelse. Dermed ble Sp satt sjakk matt, og Sven Tore Løksild (Ap) overtok ordførerklubba.
Vestfold er et borgerlig orientert fylke, mens Telemark heller i rødgrønn retning. Vestfold har ca 80 000 flere innbyggere og veier dermed noe tyngre i det nye fylket. Pt. heller jeg til at Sp kommer i en vippeposisjon. Den kan Riis Johansen utnytte f eks ved å si takk for sist til Løksild og velge samarbeid i retning høyresiden i bytte mot et toppverv. Men her det åpent, og både Løksild og Gunn Marit Helgesen (H) er omtrent like sannsynlige utfall som neste fylkesordfører - slik opinonsbildet nå avtegner seg i det nye fylket.
Agder: (300' innb) Knapt borgerlig flertall 18-17 i Aust-Agder, men KrF valgte å forhandle med Ap og Sp etter valget. Dermed ble det maktskifte i fylket, med Tellef Inge Mørland (Ap) som ny fylkesordfører. Han ble valgt inn på Stortinget i fjor og erstattet av Gro Bråten.
De borgerlige ble svekket i Vest-Agder, men beholdt likevel flertallet greit. Terje Damman (H) fortsatte som fylkesordfører. Også KrF, Frp, V og Sp inngår i posisjonen.
Borgerlig orientering i begge fylker, men klarere i Vest enn i Øst. Det ligger an til borgerlig flertall her, der både KrF og eventuelt Venstre også er med. Legger man seg på "Vest-Agder-modellen" så vil det mest sannsynlige være at Høyre får lederen i det nye fylket, flankert av støtte fra Frp, KrF og V. I så fall blir Arne Thomassen ny fylkesordfører. Men ikke helt utenkelig at KrF kan utnytte sin potensielle vippemakt til å forhandle seg fram til toppverv og da kan KrF-lederens pappa, Bjørn Ropstad, komme til å bekle toppvervet.
Rogaland: (500' innb) 27 av 47 mandater til de borgerlige her sist. Men KrF og Venstre valgte, til Høyres fortvilelse, å gå rett i forhandlinger med Ap på valgnatta, trolig som et produkt av at de fikk tilbud om mest gjennomslag den veien - både hva politikk og posisjoner angår. Solveig Tengesdal ble KrFs eneste fylkesordfører.
KrF ligger an til å komme klart svekket ut, mens Høyre ser ut til å styrkes. Et avgjørende punkt for maktutfallet i Rogaland ser (på nytt) ut til å bli KrFs retningsvalg. Vil man fastholde sitt samarbeid med Ap, eller vende tilbake til høyresiden.Det er åpent, men jeg heller i retning av at den neste fylkesordfører kommer fra Høyre og heter Ole Ueland.
Vestland (600' innb.): Posisjonspartiene H, Frp og V mistet sitt flertall i Hordaland med klar margin i 2015. Ap+KrF+Sp laget før valget en samarbeidsavtale, men de manglet ett mandat på flertall. MDG og V ønsket å forhandle som en blokk, noe som i stedet gjorde at SV ble invitert inn i forhandlingene alene - en invitasjon de takket ja til. Dermed ble MDG og V sittende med svarteper og vi fikk et maktskifte med Anne Gine Hestetun (Ap) som ny fylkesordfører, støttet av KrF, Sp og SV. I Sogn og Fjordane ble det, helt i tråd med forventningene, et klart rødgrønt flertall. Sp har et meget sterkt grep om fylket, og Jenny Følling (Sp) overtok for Åshild Kjelsnes (Ap) som fylkesordfører. Også KrF og SV inngår i posisjonen i fylket.
Hordaland er ca fem ganger så folkerikt som Sogn og Fjordane og er borgerlig orientert. Men siden KrF samarbeider med Ap i begge fylker, så er det grunn til å tro at Høyre, Frp, V og evt. FNB trenger flertall alene for å få til et maktskifte. Fylket er ikke målt etter FNBs markante frammarsj i Bergen, men mest trolig blir det for langt fram for rent blått+FNB-flertall. Sp eller KrF på vippen er et mer realistisk utfall. Klarer et svekket Ap å holde den brede sentrum-venstre-alliansen samlet, og evt inkludere MDG, så kan Ap og Hestetun beholde sin lederposisjon. Men også her kan det ikke utelukkes at Sp eller KrF kan tilbys et framtredende verv for å bytte til borgerlig side, Jon Askeland (Sp) kan være en "dark horse".
Møre og Romsdal: (300' innb) Jon Aasen (Ap) fortsatte som ordfører etter valget sist, støttet av V, Sp, SV, MDG, Nordmørelista og Sunnmørslista. Videreføres dette brede samarbeidet, så er H, Frp og KrF avhengig av rent flertall for å få til et maktskifte i blå retning. De tre fikk 52 prosent samlet sett ved stortingsvalget i 2017 høst, men bare 40 prosent ved fylkestingsvalget sist, så den oppgaven kan bli i overkant tøff. Tove Lise Torve er ny fronkandidat for Ap, men slik jeg tolker opinonsbildet og mulige konstellasjoner, så seiler Kristin Marie Sørheim (Sp) opp minst like sannsynlig fylkesordfører. Anders Rise (H) kan heller ikke utelukkes.
Trøndelag (500 ' innb) Posisjonen i Sør-Trøndelag av Ap, SV, Sp og KrF fikk et klart flertall, men de valgte likevel å invitere MDG og Venstre inn i ettervalgforhandlingene. Venstre takket imidlertid nei. Tore O. Sandvik (Ap) fortsatte som fylkesordfører. I Nord-Trøndlag beholdt den noe uvanlige styringsalliansen av Ap, Høyre og KrF sitt flertall. Og de valgte å videreføre sitt samarbeid, med Anne Marit Mevassvik (Ap) som fylkesrådsleder. Sp ble dermed spilt ut over sidelinjen i sitt nest beste fylke, tross et formidabelt resultat på 27 prosent.
Overføres "Sør-Trøndelag"-modellen med Ap, SV, Sp og KrF inn i Trøndelag, så er det vanskelig å se for seg noe særlig annet enn at disse fire får et fortsatt klart flertall og fire nye år. Men her er Sp et betydelig spenningsmoment. I Sp-bastionen Nord-Trøndelag har man et dårlig forhold til Ap, og blir Sp noe bortimot jevnstore med Ap ved valget, slik det i øyeblikket ligger an til, så vil partiet få svært gode forhandlingskort. Høyresiden har et intenst ønske om å vippe Ap ned fra maktens tinde her, og åpner Sp opp for å bytte side, så kan det gi førstekandidat Tomas Iver Hallem toppvervet.
Nordland: (200' innb.) Ap, SV, KrF og Sp inngikk i posisjonen i foregående periode. Disse fire partiene fikk 26 av 45 mandater og dermed et greit flertall ved 2015-valget. De valgte å videreføre samarbeidet etter valget med Tomas Norvoll som fylkesrådleder i parlamentariske Nordland.
Sterk nedgang for Ap i Nordland ved stortingsvalget, og enorm framgang for Sp. Etter valget har tendensen fortsatt. Antagelig er de to partiene nå nesten jevnstore i fylket (Nordland er ikke målt siden februar). Dette kan gi Sp en vippeposisjon og sterk forhandlingsmakt også her. Men jeg holder det inntil videre som mest trolig at Ap beholder tetposisjonen og at dagens styringskonstellasjon sikrer seg flertallet for fire nye år.
Troms og Finnmark: Troms har over dobbelt så mange innbyggere som Finnmark. Begge fylkene heller i rødgrønn retning, Finnmark klarere enn Troms. Sp har gjort sterke innhugg i Aps tidligere velgermasse også i våre to nordligste fyllker, og er nå i posisjon til å true Ap som største parti. Ivar Prestbakmo (Sp) er i ferd med å bli en minst like sannsynlig fylkesordfører som Bjørn Inge Mo (Ap).
Sp gjør storeslem?
Slik det ligger an for øyeblikket, så vil Sp havne i vippeposisjoner i et flertall av fylkene. I mange av dem kan de komme til å bruke denne posisjonen til å skaffe seg øverste maktverv. Sps frammarsj vil primært gå ut over Aps posisjoner, partiet risikerer å stå nærmest ribbet tilbake med kun et par toppverv. Men Sps styrking kan også blokkere Høyres håp om å overta makten i flere fylker. Aps forventede svekkelse og antatt styrking av SV og Rødt, koblet med at Sp kan bli jevnstore med Ap, kan imidlertid gi Høyre muligheten til å finne sammen med Sp i ettervalgsforhandlinger.
Drøyt to måneder før fylkestingsvalget 2019 har Sp en gedigen mulighet for å sette et sterkt preg på det nye fylkeskartet. Et kart partiet er sterkt i mot og som de ønsker endre på. Det kan gi nye runder og omkamp om regionreformen.
Ønsker du å støtte arbeidet med å lage flere fylkesanalyser før valget, så kan du vippse 92237487 eller bruke konto nr 9710 16 46878 med et valgfritt beløp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar